Dragen skulle produsere strøm via åtte propeller eller rotorer som blir presset opp mot vinden. Da den skulle testes til havs for første gang i høst, valgte man Norge og Karmøy som testområde.
Dragen hadde tidligere blitt testet fra land på Hawaii, men i Nordsjøen skulle dragen ta av og lande – og produsere strøm – mens den var knyttet til en flytende plattform i havet.
Men nå er altså forholdet over mellom Makani og eieren, teknologigiganten Alphabet, som også eier Google.
– Til tross for stor teknisk fremgang, er veien til kommersialisering lenger og mer risikabel enn vi hadde håpet, så fra og med i dag er Makanis tid hos Alphabet over, skriver Makani-direktør Fort Felker på selskapets blogg.
Grunnlagt av kitesurfere
Alphabet har eid selskapet i sju år. Også oljeselskapet Shell er en minoritetseier i Makani, og nå ser de på mulighetene for å fortsette å utvikle drage-teknologien.
Ifølge bloggen ble Makani grunnlagt i 2006 av en gruppe kitesurfere som var nysgjerrige på om dragene kunne brukes til å fange vindenergi, og erstatte enorme stålkonstruksjoner med flygende drager og smart software.
I løpet av tiden i Alphabet, gikk konseptet fra en 20 kW demonstrasjonsdrage til en fullskala drage som kunne generere 600 kW.
Vil legge ressursene i andre teknologier
I forsøket utenfor Karmøy testet man en drage med vingespenn på 26 meter som var knyttet til en sparbøye av stål som gikk 45 meter ned i havet. Bøyen var forankret i bunnen, og mellom dragen og bøyen gikk det en line og kabler som ga elektroniske styresignaler til dragen og sendte strøm tilbake fra propellene.
Da Google kjøpte Makani i 2013, ble selskapet plassert i Google X, også kalt Googles «moonshot factory».
– Når signalene forteller oss at risikoen er større enn de potensielle oppsidene, må vi trekke oss ut og rette resursene mot mer lovende områder, sier leder for X og styreleder i Makani, Astro Teller, i en offisiell uttalelse.
– Selv om det er fristende å si at alle klimarelaterte ideer fortjener investeringer, må vi tenke klart og rette innsatsen mot de mulighetene vi tror kan ha størst innflytelse, skriver Teller.
Usikkert om det kan bli lønnsomt
I uttalelsen heter det også at mange i bransjen tror at det er langt fram til storskala flygende vindkraft. Bloomberg New Energy Finance anslår 5–10 år, mens en rapport fra EU-kommisjonen sier at det er uklart om teknologien noen gang vil bli konkurransedyktig.
Alphabet påpeker også at kostnaden på vind- og solenergi har sunket dramatisk i løpet av tiden de har eid Makani.
Trøbbel med prestisjeprosjekt: Store forsinkelser i Norges største togprosjekter
