Det er nok nå, mener Boligprodusentene. Med de nye energikravene i byggteknisk forskrift (Tek10) som trådte i kraft fra nyttår, skal alle nye bygg prosjekteres etter passivhusnivå.
Det er i tråd med klimaforliket, og skal bety at nye boliger blir 20 til 25 prosent mer energieffektive enn boliger bygget etter tidligere krav. Det er godt nok, ifølge Boligprodusentenes administrerende direktør Per Jæger.
Han sier ikke det fordi Boligprodusentene er imot energieffektivisering, men fordi han mener det enorme fokuset på sparing i nybygg er feil:
– Vi har nådd en grense når det kommer til hva de som skal kjøpe ny bolig i dag, skal være nødt til å betale for. Hvis målet er å spare energi, må regjeringen snu seg mot eksisterende bygningsmasse. Det er der det er flest kilowatt å hente, sier Jæger.
- Solenergi: Med 15 energibrønner og 650 kvm solceller blir dette Norges mest energieffektive svømmehall
Mangler kunnskap
Boligprodusentene mener arbeidet med den neste forskriften, Tek17, bør settes på vent til man har hatt tid til å høste erfaringer fra energikravene som næringen først nå begynner å prosjektere etter.
– Vi trenger ikke flere skjerpinger nå, sier Jæger.
– Om vi skal få nye krav om tre år igjen, har vi jo nettopp begynt å bygge de husene vi prosjekterer nå. Når skal vi da få tid til å lære av det vi gjør? Vi vet altfor lite om konsekvensene av regelverket – for eksempel for inneklimaet – før vi strammer det inn ytterligere, utdyper han.
Han viser blant annet til at man ikke har hatt tid til å vente på resultater fra Sintef og Lavenergiprogrammets forskningsprosjekt Eble, som nettopp evaluerer norske boliger med lavt energibehov.
– Frem til nå har vi bygget etter kunnskap. Nå bygger vi helt i grensen av hva vi vet om er bra eller ikke, mener Jæger.
Han synes regjeringen heller bør bruke offentlige midler på å finne ut hvordan man sikrer et best mulig inneklima i nye bygg, og samtidig komme med virkemidler som gjør det lønnsomt for folk å rehabilitere eksisterende bolig.
– Det kan være skattelette, og det kan være nye Enova-ordninger som ikke bare gjelder tekniske løsninger, sier han.
Behov for trygghet
Obos er Norges største boligutbygger, og har fokus på energieffektivisering i sine prosjekter. De bygget landets første boligblokk med passivhusstandard på Etterstad, og foreslår nå en 22 etasjers boligblokk med plusshusstandard på Majorstua i Oslo.
Administrerende direktør i Obos Nye Hjem, Jon-Erik Lunøe, er likevel enig i at tempoet i takten av økte energikrav er såpass høy at det blir liten tid til å lære seg kravene og bli trygg på løsningene.
– Dagens krav i teknisk forskrift har kommet relativt raskt uten at bransjen, tekniske løsninger og byggforskdetaljer har hengt med i tilstrekkelig grad, sier han.
Obos-direktøren oppfatter ikke dette som en treghet i bransjen, men som et behov for trygghet med løsninger før man velger passivhus og boliger med økte energikrav.
– Enten du prosjekterer eller er utførende, står du som ansvarlig for dine løsninger. Og da er det en større risiko å bygge noe det ikke er høstet erfaringer med. Det er derfor naturlig at aktørene velger å benytte overgangsordningene for innføring, sier Lunøe.
- Modulbygg: Har et ufortjent dårlig rykte, mener Sintef
Billig strøm
Og boligeierne ser ikke ut til å bry seg verken om energikravene eller strømregningen.
– Det er ingen stor etterspørsel etter boliger med lave energikostnader. Her er det enorm forskjell fra næringsbygg, hvor etterspørselen etter bygg i energiklasse A har blitt stor på relativt kort tid, forteller Lunøe.
Han forteller at boligkjøperne fortsatt er mye mer opptatt av beliggenhet, utsikt, planløsninger og bymiljø enn de er av energikostnader, og tror det har sammenheng med de lave strømutgiftene vi er vant til her i landet.
– Da kan man logisk trekke slutningen at energiprisen er for lav, – eller at komfort prioriteres fremfor kostnad, fordi beboerne har økonomi til det, sier han.
Samme pris
Dette vet prosjektsjef Kristian Stensrud i Heimdal bolig mer om. De står bak miljøbyen Granåsen i Trondheim, som er landets største passivhusprosjekt med 425 enheter fordelt på 34.000 kvadratmeter.
De spurte beboerne både da de undertegnet kontrakten, ved innflytting, og ett eller to år etterpå, om hva de synes om boligene sine og hvilke merverdier de gir. Salget startet i 2011, og miljøbyen Granåsen er en del av Eble-prosjektet.
– Når de kjøper, er de opptatt av solforhold, beliggenhet og bomiljø, forteller Stensrud.
– De færreste skjønner hva passivhus er, eller hva kvalitetene med det skal være. Og for oss som utbygger blir jo det et problem. Vi har solgt for samme pris som andre bygg, og boligkjøperne har fått alt dette ekstra på kjøpet, sier han.
- Oppvarming: «Det er ikke noe galt med strøm, men det bør ikke være den foretrukne varmeenergien i bygg»
Blir bedre
Han forteller imidlertid at det skjer en endring hos boligkjøperne etter hvert.
– Det er først når de får bodd der litt, at de ser kvalitetene. Da trekker alle frem at innemiljøet er veldig komfortabelt, og at det er stille på grunn av de tykke veggene. Mange liker også de brede vinduspostene, og at de slipper å møblere etter panelovnene under vinduene, sier Stensrud.
Heimdal bolig venter nå på nye resultater av energimålinger som gjøres i flere av boligene gjennom Eble-prosjektet. De forrige målingene viste at det er stor forskjell på folk.
De som bryr seg, kan spare mye. Men de som ikke tenker på strømregningen, bruker opptil tre ganger mer strøm enn sparerne.
– Husene fungerer veldig godt, og vi ser at beboerne er fornøyde. Men per dags dato er det ikke mange nok som forstår at det er et godt produkt, så markedet er kanskje ikke stort nok for tilsvarende storskalautbygging på nytt med det første, sier han.
Ønsker tallfestede mål
Rådgivende ingeniørers forening (Rif) er uenig i at man ikke skal sikte høyt:
– Når vi allerede klarer å bygge hus som produserer mer energi enn de forbruker, såkalte powerhouse eller plusshus, bør null være et rimelig krav, sier administrerende direktør i Rif, Liv Kari Skudal Hansteen.
– Vi må tørre å strekke oss etter neste mål og innse at fremtidens bygg må ivareta mer enn det som er byggebransjens minste felles multiplum, mener hun.
Rif er imidlertid enig i at eksisterende bygg må med for at det skal gi effekt:
– Det hjelper ikke at Norges regelverk for nybygg er blant Europas strengeste, når vi ligger langt bak flere europeiske land på rehabilitering og energiøkonomisering av eksisterende bygninger, sier hun.
Om man bare pynter på gamle energianlegg uten å rehabilitere selve bygningskroppen, vil man aldri oppnå plusshusstandard.
– En nasjonal oppgraderingsplan for eksisterende bygninger, kombinert med ambisiøse miljøkrav i forbindelse med rehabilitering av bygg vil gi store miljøgevinster, tror Rif-direktøren.
Rif oppfordrer derfor myndighetene til å tallfeste noen klare målsetninger for energieffektivisering.
– Det vil gi alle aktører insentiver for å bygge mer energieffektivt, både på nybygg og ved rehabilitering, sier Hansteen.
- Varmepumper: Salget har falt i fire år. I fjor snudde det
Mener det er fleksibelt
Statssekretær Per-Willy Trudvang Amundsen (FrP) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier de nye energikravene gir utbyggerne mye fleksibilitet.
Kravene kan oppfylles blant annet gjennom mer energieffektive vinduer, bedre tetthet, mer isolasjon i gulv og mer effektive tekniske installasjoner.
Han sier at kostandene for energieffektivitetstiltakene vil gå ned over tid, når produktene blir standard. Samtidig får bolig- og byggeiere mulighet til lavere energiutgifter og et godt inneklima, fordi byggene holder bedre på varmen.
– Samtidig som vi strammer inn kravene, er det gjort vesentlige forenklinger, blant annet mulighet for flere unntak og økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming, sier han.
Han mener dette kan bidra til reduserte byggekostnader, og at de nye energikravene gir en balanse mellom energieffektivitet og andre hensyn, som kostnader.
Amundsen tror heller ikke regelverk er det tiltaket som er best egnet ved rehabilitering av bygg.
– Enova har en rekke virkemidler for boliger og bygg, både informasjon og økonomiske ordninger, som boligeiere kan søke på, sier han.
– Må tenke på at husene skal stå i 100 år
De fleste arkitekter og rådgivende ingeniører har ennå ikke deltatt i byggeprosjekter på passivhusnivå, og kunnskapen om energieffektivisering er ikke bedre i dag enn for fire år siden.
Det viser en fersk undersøkelse Lavenergiprogrammet har utført.
58 prosent av de spurte sivilingeniørene og 66 prosent av de spurte arkitektene har ikke vært involvert i slike prosjekter de siste to årene.
Når de blir bedt om å svare på konkrete kunnskapsspørsmål, svarer de feil på nesten halvparten av spørsmålene. For eksempel vet bare 13 prosent av de spurte hva netto energibehov er et uttrykk for.
Seniorrådgiver Christine Molland Karlsen tror mye av årsaken til at kunnskapsnivået ikke har økt, er å finne i treghet i systemet.
– Det tar såpass lang tid fra prosjektering til boligene står ferdige, at mye av det som bygges i dag er prosjektert etter Tek07. Derfor tenker nok mange at de skal vente med å sette seg inn i de nye reglene til de må, tror Karlsen.
– Vi er spente på å gjøre undersøkelsen på nytt når prosjekteringen etter Tek10 virkelig er i gang, for å se om vi får en peak i kunnskapsnivået da, sier hun.
Næringsbygg er helt klart driveren for energieffektive bygg. Det er naturlig, siden de som er avhengige av å være attraktive for leietakere, må tilby så gode bygg som mulig.
Men Karlsen mener ikke det utelukker en satsing på energieffektive bolighus:
– Når et bygg skal stå i 100 til 150 år, tenker jeg at vi bør bygge nybygg så energieffektivt vi kan, siden vi har kunnskap og teknologi til det. Det viktige kan ikke være hva de første 100 husene koster, men hva de neste 100.000 koster, sier hun.
– Undersøkelsen gir feil bilde av kunnskapsnivået
Undersøkelsen viser også at det de aller fleste ønsker å lære mer om, er rehabilitering av eksisterende bygg. Dette samsvarer med Boligprodusentenes oppfatning.
– Du redder ikke verden bare med gode nybygg. Potensialet er klart størst på eksisterende bygg, og dette er noe alle ønsker å lære mer om. Vi tror vinduet for å ta et læringsskippertak er her nå, når prosjekteringen etter nye forskrifter starter, sier Karlsen.
Adm. dir. Liv Kari Skudal Hansteen i Rif mener målgruppen spurte er for vagt definert i Lavenergiprogrammets undersøkelse.
Hun tror at den derfor ikke gir et reelt bilde av kompetanse- og erfaringsnivået om energieffektivisering blant de relevante rådgivende ingeniørene.
Rif viser til at kun 13 prosent av de spurte er VVS-rådgivere. De øvrige som er spurt, har lite eller ingen befatning med energispørsmål i bygg, men jobber som rådgivende ingeniører innen andre spesialområder.
- Boligbygging: Dette passivhuset leveres flatpakket
