Nylig la politikere fra fire partier frem fire konkrete samfunnsoppdrag for en grønn retningsgivende næringspolitikk som både vil gi økt verdiskaping, bærekraftig produksjon og rettferdig omstilling. Faglig velfundert og solid. En helt konkret beskjed til næringslivet om hvilke muligheter som ligger i en grønn omstilling.
Om noen ikke forstod konteksten for de ambisiøse strategiene, publiserte European Commission (CAMS) for noen dager siden en klar advarsel om at temperaturen i nordområdene har nådd rekordhøye nivå og at et klima og naturvennlig næringsliv haster. Dette er sprengkraft for å skalere opp et grønt og lønnsomt næringsliv.
Lønnsom og ansvarlig
Selskapene må være en del av løsningen på klima- og naturutfordringene, og likevel øke verdiskapingen med tilsvarende nedgang i bruk av ressurser. Bærekraftige forretningsmodeller er verktøyet for å lykkes. Slike forretningsmodeller er koblingen mellom det å tjene penger samtidig som vi produserer varer og tjenester innenfor klodens tålegrenser. I enkelte prosjekter opplever vi at investormiljøene nå tar ned risiko med å lete opp grønne prosjekter å investere i for å maksimere egen ESG profil og redusere CO2 eksponering i porteføljen.
Vi mener at det ikke bare ligger finansielle muligheter med å legge om kursen. Minst like store gevinster ligger i den strategiske kompetansen de ansatte utvikler gjennom å utforske og lære i det nye paradigme av ressurs- og CO2-produktive verdikjeder. Sirkulærøkonomien kommer til å slå knockout på bedriftsledere som ikke forstår de nye spillereglene for å beholde ressursene lengst mulig i økonomien.
Fornybar energi og nye energibærere blir lønnsomme i en sirkulær økonomi
På veien mot et karbonnøytral Europa vil ny energiproduksjon og nye energibærere spille en nøkkelrolle. Her ligger det sirkulære gullet for annen industri. For eksempel vil en storskala hydrogensatsing på både grønt og blått hydrogen gi en helhetlig verdikjede for bruk i industri og transport. Havbruket kan blant annet nyttiggjøre billig O2 til en tredel av prisen.
Grønn industriell teknologi gir nye disposisjoner. Til nå har norske myndigheter hatt en stor interesse for fangst og lagring av CO2. (CCS) mens muligheter for Carbon Capture and Utilization (CCU) gir helt nye forretningsmuligheter for resirkulering av CO2 fra industri og annen større punktutslipp. CCU er sirkulærøkonomi der CO2 fanges og brukes som råstoff til nye produkter. For eksempel til fôrproduksjon til lakseoppdrettere eller landbruk. Det finnes allerede flere gode prosjekter hvor dyrking av omega-3 rike alger gir et svært effektivt laksefôr som presterer godt både på fiskevelferd og kvalitet. Karbon fra fossile eller biologiske kilder kan brukes til både kraft, transport og kjemikalier. Norge har to fordeler med å sette i gang med CCU prosjekter; gode rene kilder av CO2 fra naturgass-prosessering og overskudd av fornybar energi. Dessuten et unikt virkemiddelapparat som tar ned finansiell risiko.
Biogass gir potensiale for vinn-vinn gjennom de nye bærekraftige forretningsmodellene med verdikjeder mellom nye aktører og bransjer. Havbruket kan bli kvitt kostbart og miljøskadelig slam fra lakseproduksjonen, og vi får både klimapositiv transport, billig varme og lønnsom gjødsel i retur. Slammet inneholder fosfor som er nødvendig både ut ifra et miljøhensyn og matsikkerhet.
Mineralsk fosfor er en begrenset ressurs som i hovedsak utvinnes fra fosforgruver i Nord-Afrika, Canada, Kolahalvøya og Florida. EU har med bakgrunn i dette satt fosfor på listen over kritiske råvarer og har som mål å gjenvinne fosfor i en sirkulær økonomi. Ikke overraskende inneholder «Green Deal» som ble publisert i fjor en rekke finansielle utlysninger knyttet til nettopp dette. Den nye grønne strategien til EU og virkemiddelapparatet i Norge inneholder mange muligheter for lønnsom forretningsutvikling for de som forstår konteksten.
Innovasjonsmulighetene i næringslivet
Vi får daglig påminnelser om at behovet for en omstilling til et naturvennlig og sosialt bærekraftig næringsliv er prekært. Selv om noen mener at utviklingen går tregt, skjer det etter vårt syn spennende fremskritt. Nylig ble selskapet Nordic Circles etablert. Ideen til selskapet hentet arkitekt Fredrik Barth fra byggebransjen. En bransje som bruker mange ulike materialer og i store mengder.
Prosjektet tar i bruk eksisterende materialer og bruker de på helt nye måter. Planen deres er å gjenbruke gamle oljerigger og skip til å bygge kontorbygg og lagerhaller. Altså hente ressurser fra en bransje til en annen. I byggenæringen har vi bare sett starten på denne trenden.
I rehabiliteringen av Kristian Augusts gate 13 i Oslo gjenbrukes betongelementer (hulldekker) fra Regjeringskvartalet til det eksisterende bygget på Tullinløkka. Det er byggherren Entra som muliggjør en slik resirkulering. Som et ledd i prosjektplanleggingen er det gjort en omfattende ombrukskartlegging før prosjektering for å sikre en optimalisering av gjenbrukte ressurser før vi supplerer med nye der det ikke finnes gode foredlingsmuligheter.
I Nederland finnes det en plattform for gjenbrukte materialer (materialbibliotek) gjennom Madaster, og i Norge jobbes det nå iherdig med en tilsvarende plattform, som har fått navnet Rehub. Bransjen går ikke fra lineære til sirkulære verdikjeder uten innovasjon og med en prosjekteier som er villig til å håndtere risiko, og til å finne nye bærekraftige løsninger gjennom innovasjon. Spørsmålet blir ofte hvem som skal bære risikoen og kostnadene ved fornyelsen. Vi mener samarbeid er helt vesentlig, men det er også behov for nye rammebetingelser, incitamenter og risikoavlastning. En omlegging til sirkulærøkonomi griper inn i alle deler av forretningsmodellen. Det omfatter bedriftens produktspekter, produsentansvar, digitale løsninger, produksjonsprosesser, logistikksystemer, transport, varelager, betalingsmodeller og mye annet. Slike fundamentale endringer er ressurskrevende for bedriften. Derfor er det gledelig å se at Innovasjon Norge kommet med egne tilskuddsordninger som støtter opp om dette.
Energieffektivisering og Enøk
Vi har lenge snakket om energieffektivisering av bygg, men utviklingen har hverken gått fort nok eller i riktig retning. Med eiendomsteknologi kan vi imidlertid bruke sensorikk til å skaffe oss bedre innsikt, samt ta bedre datadrevne valg i en balanse mellom energieffektivisering, inneklima og smart teknologi for å møte brukerønsker- og behov. Med fornybar energi i kombinasjon med energigjerrige tak- og fasadeløsninger, smarte glass og fremtidsrettede solavskjermingsløsninger kan vi skape null- og plusshus, gjerne supplert med batterilading koblet til mobilitetssystemet. Nye teknologier og plattformer legger til rette for bransjeglidning, og samarbeid mellom verdikjeder, hvor leie og leasing blir aktualisert foran kjøp av nye ressurser.
Nye drivere og trender gir nye forretningsmuligheter
Noe av det viktigste for å lykkes med grønn forretningsutvikling er å forstå de globale driverne med ulike kontekster som gjelder for ulike bransjer og lokasjoner. «One Size does not fit all». Som rådgivere for grønn vekst vet vi at dette med første øyekast kan virke komplisert. Når vi har arbeidet sammen med bedriftene en stund, opplever selskapene at de får tilgang til ressurser og muligheter de tidligere ikke hadde tilgang på eller forstod. At nettopp med å innovere til bærekraftige selskaper settes de i stand til å utnytte forretningsmuligheter de ellers ikke ville hatt tilgang til.
I Norge har vi gode muligheter for innovasjon og utvikling. Ledelse, styrer og prosjekteiere må gripe mulighetene.
