Norges første kartlegging av grønn aktivitet innen maritim næring viser at den grønne omsetningen i maritim næring økte fra om lag 9 milliarder kroner i 2014 til 28 milliarder i fjor. Nesten en tredjedel av omsetningen gikk til kunder i utlandet, altså til eksport.
Analysen spenner fra «mørkegrønne» løsninger som for eksempel batteridrevne ferjer og offshore vindskip til «lysegrønne» teknologier som LNG-motorer og eksos-rensende scrubbere, som i mindre grad reduserer utslipp.
Den grønne veksten er spesielt imponerende i lys av at omsetningen i maritim næring som helhet gikk ned med 23 prosent i femårs perioden.
Også investeringene øker. I 2019 investerer norske rederier for i overkant av fem milliarder kroner i klima- og miljøteknologier.
Tallene er hentet fra en ny rapport som ble lansert hos Eksportkreditt Norge denne uka. Analyseselskapet Menon Economics har utarbeidet kartleggingen på oppdrag av Eksportkreditt, Enova, Rederiforbundet og den maritime industriklyngen NCE Maritime CleanTech.
100 millioner kroner til maritim KI
Koordiner myndighetene og næringen
I Eksportkreditt har vi arbeidet med stadig flere grønne, maritime prosjekter. De siste årene har vi blant annet finansiert nærmere 20 offshore vindskip, og bare de siste månedene har Eksportkreditt bidratt med lån til blant annet de nye hybridskipene til Hurtigruten og Color Line.
Vår markedserfaring gjorde at vi tok initiativ til analysen som ble lagt fram i dag. De fire oppdragsgiverne bak rapporten ønsket dypere markedsinnsikt og forståelse for eksportmulighetene. Det behovet deler flere.
I den omstillingen som vi nå er inne i tror jeg det er ekstremt viktig at det offentlige—politikere, departementene, direktoratene, regionale og lokale myndigheter, samt virkemiddelaktørene—har et felles kunnskapsgrunnlag og er godt samsnakket mellom hverandre, og med bedriftene og tilhørende økosystem som interesseorganisasjoner, banker og akademia.
En analyse som denne bidrar ved å gjøre kartet som kursen skal stakes ut etter klarere.
En ny grønn eksportnæring
Den retningen skal nå to mål: redusere utslippene og skape ny næring.
Eksportmulighetene er store.
Leverandørindustriene til offshore og maritime næringer er sammenvevde og er vår nest største eksportnæring etter råolje og naturgass. Maritim næring er sterk, med en komplett verdikjede, fra små nisjeleverandører til store, globale rederier.
Norge trenger flere eksportvinnere. Ingen andre land enn Norge har tapt større eksportmarkedsandeler (volum) på tvers av alle bransjer de siste tjue årene. Grønn maritim er en opplagt vekstkandidat som kan være med på snu trenden.
En strategisk satsing på mer miljø- og klimavennlige løsninger vil bidra til å øke eksporten fra den norske maritime næringen. Globalt er maritim sektor fortsatt omtrent 100 % grå. At flere norske bedrifter i maritim næring har gått foran gir bransjen et strategisk og unikt konkurransefortrinn og muligheter for nye grønne arbeidsplasser.
Raskt, men ikke raskt nok
Mot det andre delmålet – å redusere utslippene fra skipsfarten – er den sterke veksten dessverre ikke tilstrekkelig foreløpig.
Vi må utnytte forspranget for å bygge en større næring
«Analysen viser at omstillingen går altfor sakte til at vi klarer å nå målet om 50 % utslippsreduksjon innen 2050. Vi må få opp tempoet,» sa Hege Økland i NCE Maritime CleanTech. Næringen ønsker at myndighetene bidrar å sette fart på omstillingen gjennom blant annet strengere miljøreguleringer og miljø-/klimavekting i offentlige anskaffelser.
Før sommeren presenterte regjeringen sin handlingsplan for grønn skipsfart, med en rekke tiltak.
Jeg har tidligere skrevet om behovet for en helhetlig strategi for havvind med konkrete mål som kobler forskning og utvikling med «butikk».
På seminaret denne uka etterlyste Harald Solberg i Rederiforbundet flere konkrete virkemidler for å bygge marked. Opposisjonen ved Espen Barth Eide (Ap) var bekymret for at nye næringer forblir små: «Det blir ikke storskala.» Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) svarte at «vi (regjeringen) vrir på de knappene vi kan.»
Rapporten viser en grønn maritim start. En lovende start. Men det er kun en start – og vi må utnytte forspranget for å bygge en større næring.
Morrow vil ha 1,5 milliarder fra ny støtteordning
