.jpg){kind=small}
Selskapet til gründer Odd B. Skjærseth står bak verdens første borerobot. Veien dit har ikke vært problemfri. I vår møtte gründeren den tidligere samarbeidspartneren ABB i Stavanger tingrett.
Bakgrunnen var at Skjærseth ikke ville betale millionregningen for et styringssystem ABB leverte til boreroboten Continuous Motion Rig (CMR). Gründeren hevdet at systemet var ubrukelig og at de måtte utvikle sitt eget.
Nå må gründerens selskap West Drilling Products punge ut med nær 13 millioner kroner til ABB etter retten slo fast at elektrogiganten hadde levert det de skulle.
- Les om suksessen: Denne boreroboten kan endre oljeindustrien
Hevet kontrakten og betalte ikke
Forhistorien bak betalingskrangelen var altså at ABB skulle bidra med teknologi til boreroboten. De var også med på å finansiere prosjektet.
Men styringsteknologien fungerte ikke som forventet, og Skjærseths selskap hevet kontrakten og nektet å betale for utstyret.
Etter at West Drilling Products ikke ville betale, svarte ABB med å saksøke gründerselskapet. De krevde tilbake finansieringstilskuddet de hadde gitt prosjektet, samt betaling av utestående fakturaer. Kravet var på totalt nær 28 millioner kroner.
– Grunnproblemet i saken, slik vi ser det, er at ABBs system har vært uegnet for noen av de mest grunnleggende bevegelser vi har i vårt system. Blant annet fungerer ikke systemet når det gjelder å kjøre boremaskinene opp og ned, uttalte West-gründer Skjærseth til Teknisk Ukeblad før rettssaken.
Gründeren på sin side krevde 39 millioner kroner tilbake fra elektrogiganten. I siste regnskap ble leveransen fra ABB omtalt som et «dysfunksjonelt automasjonsanlegg».
Ingen av partene vant rettssaken fullt ut, men Skjærseths selskap må likevel dekke deler av saksomkostningene til ABB, fordi de takket nei til et forlikstilbud.
- Ny teknologi fjerner behovet for bemanning: Nå overtar robotene alle operasjoner på boredekket
Krevde tilbake finansiering
ABB fortalte at de gikk inn i prosjektet, blant annet fordi de kunne bli profilert inn mot nye forretningsområder. Istedenfor opplevde de at det ble spredd uriktige påstander om dem i blant annet Teknisk Ukeblad, påstod elektroselskapet i retten.
«Etter at WDP (West Drilling Products, red.anm) har byttet ut ABBs styringssystem med en konkurrent, og i tillegg har spredt alvorlige og feilaktige påstander om ABBs leveranse overfor bl.a. Statoil og i Teknisk ukeblad, er dette formålet nå forspilt», argumenterte selskapet ifølge dommen.
De mente gründerselskapets opptreden var illojal og hensynsløs, og hevdet at dette talte for at Skjærseths selskap skulle betale tilbake finansieringen de hadde fått fra ABB.
ABB hevdet også overfor retten at gründerselskapet skiftet ut ABBs kontrollsystem, fordi de ikke hadde penger til å betale gjelden til ABB. De mener dette også var bakgrunnen for at gründerselskapet kom med en rekke påstander om mangler ved leveransen.
- Skjærseth om Innovasjon Norge: Ser ut til å ha mistet interessen for offshorebransjen og langsiktig teknologiutvikling
Leverte som avtalt
ABB mente også at de ikke skulle betale noe til Skjærseths selskap, fordi de hadde gått inn med en «innsatsforpliktelse» i prosjektet og ikke en «resultatforpliktelse».
Gründerselskapet mente at siden ABB er en verdensledende leverandør av automatiseringsløsninger, så skjerpet det kravet til vurderingen av selskapets innsats i prosjektet.
Retten mente at ABB hadde levert slik de skulle og at de ikke hadde misligholdt avtalen med boreselskapet. Skjærseths selskap hadde derfor ikke rett til å heve avtalen med tilbakevirkende kraft. De må dermed betale de ubetalte fakturaene på nær 13 millioner kroner til ABB.
ABB får imidlertid ikke finaniseringstilskuddet tilbake. Selskapet ble ikke hørt på dette punktet.
- Har vært med på flere norske teknologisuksesser: Per Olav (74) er Norges patentkonge
– Skuffet og overrasket
Skjærseth varsler at de vil anke dommen.
– Vi er skuffet og overrasket over dommen. Vi mener retten har tatt feil, og oversett flere viktige forhold, uttaler Skjærseth til Teknisk Ukeblad.
Han mener retten kun bruker cirka to sider i den 25 sider lange dommen på å drøfte det helt sentrale spørsmålet i saken, og viser til at det ble forhandlet om dette i retten i over to uker med omfattende bevisførsel.
– I tillegg nevnes ikke flere sentrale anførsler fra vår side som hadde solid bevismessig dekning, og som står i strid med rettens konklusjon, skriver han.
– Herunder kan vi særlig nevne at ingen av våre sakkyndigvitner er tatt med i rettens vurdering, selv om det utelukkende var våre vitner som hadde kompetanse innenfor både boring og automatisering/robotisering, forteller gründeren.
– Svært tilfredse
ABB mener samarbeidet mellom dem og West Drilling Products (WDP) fungerte godt i flere år og at de fikk flere gode tilbakemeldinger fra boreselskapet.
– Først da WDP i 2015 og 2016 fikk betalingsproblemer og ABB avslo å gi ytterligere økonomisk hjelp til selskapet, snudde dette fullstendig. ABBs krav på betaling ble møtt med ubegrunnede påstander og til slutt en heving av avtalen og krav fra WDP om tilbakebetaling av tidligere betalte beløp. I denne situasjonen så ABB ingen annen mulighet enn å gå til sak, skriver Even Fladberg, kommunikasjonssjef i ABB.
– ABB er nå svært tilfredse med at man har fått rettens medhold i at ABB skal ha full betaling på 12,9 millioner kroner for jobben som er gjort, sammen med 2,5 millioner kroner i sakskostnader, fortsetter han.
Han viser til at en enstemmig rett med fagkyndige meddommere slår fast at det er bevist at ABB oppfylte sin del av avtalen. Retten viser også til at en rekke av påstandene fra WDP ble frafalt før hovedforhandlingen.
Fladberg trekker også frem at selv om retten ikke tok til følge ABBs krav om å få tilbakebetalt 14,9 millioner i utviklingsstøtte, så mente retten at ABB «hadde grunn til å være skuffet» - både over utfallet av prosjektet og påstandene om blant annet kvaliteten på leveransen.
– ABB forholder seg til avgjørelsen inntil en eventuell anke fra WDP foreligger, skriver Fladberg videre.
Dommen er ennå ikke rettskraftig, siden ankefristen ikke har gått ut.
- Gründere vant teknologistrid: Equinor må betale 40 millioner til Neodrill
