HAB Constructions fikk tilslaget på en kontrakt for utbedring og nybygging av en
parsell av fylkesveg 34 i Søndre Land kommune. Anbudet til firmaet var på 142,4
millioner kroner. Men det ble mye fram og tilbake og mye krangel undervegs i
byggeprosessen. Årsaken skal ha vært byggherrens endringer og bestilte tilleggsarbeider.
Regningen endte på 164,2 millioner, men det er bare den regningen som Vegvesenet og
HAB etter en del fram og tilbake ble enige om.
I tillegg kommer et krav fra HAB på drøye 50 millioner som partene ikke ble enige om, og dermed endte saken i rettsapparatet.
To års byggetid
Og det har tatt sin tid. Det hele startet slik:
Vegvesenet lyste ut kontrakten våren 2011. Det kom inn fem tilbud, hvorav HAB
lå lavest med 142,425 millioner kroner. Vegvesenet og HAB inngikk kontrakt i juli 2011. Avtalt ferdigstilling var 1. juli 2013.
Selve vegstrekningen er parsellen Grime-Vesleelva. Den er 10,35 km lang og ble
bygd som tofeltsveg. Stort sett dreide det seg om utbedring av eksisterende veg, men med noen nye partier der kurver ble rettet ut. I tillegg var det litt av hvert:
Ombygging av rundt 60 tilgrensende avkjørsler og cirka åtte kilometer med driftsveger. Opparbeidelse av skogsveger/traktorveger og oppgrusing av «Gamle kongeveg» til tursti. Tre kilometer fortau og gang- og sykkelveger langs fylkesvegen. Jordbruksundergang i betong. Kryssing av bekk med sirkulært stålrør eller halvrør.
Arbeidene startet høsten 2011, og vegen ble overlevert på avtalt dato i 2013 og
med formell åpning noen dager senere. HAB sendte faktura for sluttoppgjør i september
2013 og ville ha totalt rundt 74,3 millioner kroner. Vegvesenet bestred kravet, og
fremmet sitt eget krav på rundt fire millioner kroner fra HAB som Vegvesenet hevdet å
ha utestående.
Senere ble partene enige om flere av postene, men langt fra alle. Det endte med at
HAB tok ut stevning mot Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune ved Gjøvik
tingrett i september 2014.Så sent som i april 2017 kom tingrettens dom. Der ble HAB tilkjent nærmere 9,8 millioner kroner pluss mva. og renter. Begge parter anket.
Eidsivating lagmannsrett med to sivilingeniører som fagkyndige meddommere
behandlet saken i slutten av mai i år. HABs samlede krav for lagmannsretten var beregnet til drøye 50,3 millioner kroner pluss mva og forsinkelsesrenter. Kravet inkluderer forskjellige såkalte aksessoriske kostnader (prisstigning, forskjellige typer mva etc.). Vegvesenet framsatte på sin side et motkrav på 370.000 kroner for at HAB ikke hadde gjort godt nok arbeid med å bekjempe lupiner under masseflytting – og kunne ellers strekke seg til å betale vel 1,6 millioner kroner til HAB mot å bli frifunnet for resten av pengene.
Mye plunder og heft
Lagmannsretten går systematisk gjennom de mange kravene. Størstedelen av pengene som HAB ville ha (36,5 millioner) dreier seg om det som formelt heter «kompensasjon for forsering og effektivitetstap», men som retten i parentes og befriende nok også beskriver som «plunder og heft».
Det er fire hovedpunkter:
* HABs krav om ytterligere vederlag etter kontraktens prosesser.
* HABs krav på ytterligere vederlag etter regning for tilleggsarbeid for bygging
av nytt VA-anlegg i Søndre Land kommune.
* HABs krav på kompensasjon for forsering og effektivitetstap (plunder og heft)
som følge av byggherreforhold.
* Vegvesenets motkrav på erstatning for mangelfull etterlevelse av kontraktens
bestemmelser om bekjempelse av lupiner.
Vederlag etter kontraktens prosesser
Partene var uenige om kontraktsforståelsen av prosess 22.2 – sprenging i sidetak.
HAB krevde 2,89 millioner, men Vegvesenet fikk fullt medhold.
Partene var uenige om oppgjør etter prosess 26.1/53.31 (forsterkningslaget/kombilaget). HAB fikk medhold, og ble tilkjent drøye 2,5 millioner kroner. Vegvesenet ble frikjent for et annet mengdeoppgjør (prosess 26.1), der HAB krevde drøye 1,1 millioner. HAB krevde også 674.000 ekstra i oppgjør etter prosess 26.3 (sprengt stein til depot). Vegvesenet ble frifunnet. Oppgjør etter prosess 71.191 og 71.192 (natursteinsmurer). HAB krevde drøye
430.000, men nådde ikke fram. Oppgjør etter prosess 55.1 (Bærelag for asfaltert grus): Deler av strekningen ble asfaltert med midlertidig gjenbruksasfalt. Den tålte ikke trafikken, og HAB ville ha en million for den vanlige asfalten som måtte brukes til reparasjon. HAB fikk ikke medhold. Så et oppgjør om garantiarbeid på grasarealer og trær. HAB krevde drøye 770.000 kroner, men fikk ikke medhold. Samlet sett ble HAB tilkjent vederlag på drøye 2,9 millioner kroner etter kontraktens prosesser.
For øvrig er en av de fagkyndige meddommerne mer eller mindre uenig med
resten av dommerne i flere sammenhenger, men det får ingen betydning for dommen.
Et VA-anlegg for kommunen ble også bygd undervegs. Her krevde HAB 1,75
millioner fra Vegvesenet. Blant annet på grunn av uklare opplysninger og uenighet om
pris samt sen prosjektering, så ble HAB tilkjent summen de krevde.
LES OGSÅ: Entreprenører fikk minst 6,3 millioner i bøter for dårlig vinterdrift forrige sesong
Mye å sette fingeren på?
Så kommer vi til den største tvisten målt i kroner i denne saken: Hva er prisen på
plunder og heft? HAB krevde erstatning for forsering, og beregnet det hele til 23 uker à
kroner 50.000 for hver hverdag, samlet 6,9 millioner. Og dessuten krevde firmaet
erstatning for merutgifter som følge av byggherrens forhold (effektivitetstap) på 29,6
millioner. Det siste kravet fordeler seg på selve effektivitetstapet, ekstra funksjonærer,
ekstra rigg- og driftskostnader, prisstigning og finansieringskostnader, som det står.
I det følgende går vi bare inn på noe av det som HAB mente Vegvesenet var
ansvarlig for, og som firmaet krevde ekstra penger for. Som vi senere skal se, så mener
retten at det aller meste må vurderes ut fra skjønn, og da har det lite for seg å gå inn på
detaljer.
Noe av det som HAB krevde erstatning for:
* Ulemper som følge av løsmassehåndtering og mangelfulle grunnundersøkelser.
* Manglende grunnerverv, manglende hogst og manglende avklaring med
kabeletatene før arbeidene startet høsten 2011. Alt sammen Vegvesenets ansvar.
* HAB mente også at Vegvesenet var ansvarlig for feil ved VIPS. Vegvesenet
skulle etter kontrakten levere VIPS-data, og VIPS gir HAB grunnlag for å stikke ut linja,
maskinstyring, geometrisk kontroll og avregning.
* Ifølge HAB var det feil og manglende prosjektering av nesten alle stikkrennene
på vegstrekningen. Dette er tatt opp mange ganger av HAB, og Vegvesenet har også
beklaget feilene. Vegvesenet har varslet mulig krav mot prosjekterende for dette.
* Feil/manglende prosjektering av vegoverbygning, endringer i massebalansen og
mengdeøkninger på kritisk veg. Alt Vegvesenets ansvar.
* Meget store mengdeøkninger på prosesser på kritisk veg.
* Endret prosjektering av murer, støyskjermer, rekkverk, pålegg om
vegtrafikksikkerhetstiltak og nytt VA-anlegg for Søndre Land kommune.
Store endringer
Det samlede endringsvolumet i saken var også betydelig, understreket HAB.
Totalt ble det endrings- og tilleggsarbeid for rundt 35 millioner, hvorav regningsarbeider
utgjør 2,9 millioner.
«Bare i 2013 ble det utført endringsarbeider for kr 14,4 millioner. Dertil må det
tas hensyn til at SVV må bære ansvaret for det dårlige samarbeidsklimaet som oppstod,
og vedvarte, mellom partene i byggeprosessen,» mener HAB, slik det er gjengitt i
dommen.
Vegvesenet avviste alt
Statens vegvesenet avviste nærmest kategorisk det hele.
«HAB har ikke påvist byggherreforhold som gir grunnlag for fristforlengelse eller
krav på vederlag for effektivitetstap (plunder og heft),» heter det.
«God planlegging og gode planer er helt sentralt for å oppnå effektiv drift,
vurdere om det foreligger forsinkelser og hvor store de er, og finne best egnede tiltak for
å håndtere forsinkelser. Dette nødvendiggjør en god hovedriftsplan med kritisk linje.
Hovedriftsplanen må igjen brytes ned til treukersplaner for å allokere tilgjengelige
ressurser på en best mulig måte. HAB manglet slik planlegging gjennom store deler av
prosjektet, noe som får betydning for kravet om forsering og effektivitetstap,» mener
Vegvesenet, og tilføyer: «Det er lite som underbygger at HAB var to måneder forsinket i 2011. Første halvdel av 2012 går det veldig bra, og HAB opplyser selv at de har produsert mer vinter/vår 2012 enn forutsatt. Forsering er ikke nevnt i noe byggemøtereferat i 2012. Rett over sommeren 2012 ligger HAB plutselig etter planen med seks måneder. Dette skyldes imidlertid frustrasjon, og ikke noen reell forsinkelse. Første halvdel av 2013 er det aller meste av veglinja ferdig. HAB lager ingen fremdriftsplaner i denne perioden. Perioden er preget av tilleggsarbeid uavhengig av veglinja som i stor grad gjøres opp på regningsarbeid,» ifølge Vegvesenet.
Kritisk punkt: Den kritiske linjen
Lagmannsretten angriper tvisten slik til å begynne med: «Ved vurderingen av om
HABs fremdrift er blitt forstyrret, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i påvirkningen
av arbeid på kritisk linje. Dette er et utslag av HABs plikt til å planlegge utførelsen av
anleggsarbeidet og allokere ressurser på en så effektiv måte som mulig.»
Men når det gjelder det kritiske punktet kritisk linje, så er det vanskelig å finne.
Retten skriver:
«HAB har ikke angitt kritisk linje i sine fremdriftsplaner, og partene har
heller ikke utarbeidet en omforent fremdriftsplan med milepæler. Dette vanskeliggjør
vurderingen av om HABs fremdrift ble påvirket av byggherrens forhold, og beregningen
av HABs eventuelle merutgifter. Etter lagmannsrettens syn er dette likevel ikke til hinder
for at HAB kan tilkjennes kompensasjon for forseringsutgiftene. Den usikkerhet som
oppstår som følge av at HAB ikke har angitt kritisk linje vil imidlertid medføre at
lagmannsrettens vurdering i større grad må bygge på skjønn. Dette gjelder både i forhold
til om HAB hadde rett til fristforlengelse, og hvor store merkostnader de eventuelt er
påført.»
Hvor dårlig var stemningen?
Dommen redegjør for et til dels tungdrevet samarbeidsklima i prosjektet, men det
kan virke som om det daglige samarbeidet på byggeplass stort sett fungerte bra. En del
møter ser derimot ut til å ha vært en smule turbulente. Vi siterer videre fra
lagmannsrettens dom:
«Det synes likevel tidvis å ha vært et vanskelig samarbeidsklima
på overordnet plan, spesielt høsten 2011 og fra sommeren 2012. Årsakene til dette er
sammensatte, og skyldes forhold på begge sider. SVV synes å ha vært skeptisk til HABs
kompetanse allerede fra anbudsevalueringen, og ba bl. a. juridisk avdeling om å vurdere
om HABs anbud skulle avvises. SVV har videre brukt opplysninger om HABs
økonomiske situasjon på en unødvendig provoserende måte i møter med HAB, og
utarbeidet også en negativ evalueringsrapport av HAB som senere ble trukket tilbake, jf.
tingrettens dom slutningen punkt 3. Etter lagmannsrettens syn har SVV tidvis også
inntatt en lite «hjelpsom» tone ved forespørsler fra HAB. HAB gikk på sin side i
oppstartsmøtet på Sillongen 28. november 2011 inn med en tøff holdning, og fremsatte
krav om større endringer i den prosjekterte løsning for løsmassehåndtering. Lagmannsretten legger også til grunn at NN (navnet er fjernet. Red. anm.) truet med å
heve kontrakten hvis det ikke ble gjort endringer i den prosjekterte løsningen. Videre må
SVVs noe lite «hjelpsomme» svar på HABs forespørsler, særlig høsten 2011, ses i sammenheng med at massehåndteringen var regulert i kontrakten, at de flere ganger ga
klar beskjed om at de ikke ville endre den prosjekterte løsning, og at HAB som
profesjonell aktør måtte forventes å kunne forholde seg til dette. Etter lagmannsrettens
syn må begge parter dele ansvaret for at samarbeidsklimaet ble dårlig. Dette er derfor
ikke et forhold byggherren har ansvaret eller risikoen for i relasjon til HABs krav om kompensasjon for forsering og/eller effektivitetstap.»
Så langt kranglingen, som begge parter altså må ta på hver sin kappe.
Grunnerverv skjedde for sent
Når det gjelder den konkrete vegbyggingen, så finner retten for eksempel at
Vegvesenets manglende grunnerverv medførte forstyrrelser i HABs produksjon (plunder
og heft) som kan gi grunnlag for kompensasjon. Den sene hogsten, derimot, gir ikke noe
slikt grunnlag. Problemene med massehåndtering og prøvetaking kan heller ikke
Vegvesenet lastes for, men den endrede massebalansen må sies å gi HAB grunnlag for
kompensasjon.
Også her er det slik at hver av partene får medhold på forskjellige områder. For
øvrig er også her en av de fagkyndige meddommerne mer eller mindre uenig med resten
av dommerne i et par sammenhenger. Lagmannsretten finner det også sannsynliggjort at HAB hadde krav på fristforlengelse som følge av flere forhold som Vegvesenet var ansvarlig for og at de dermed også har krav på kompensasjon for forsering. Men Vegvesenet har konsekvent avslått HABs krav på fristforlengelse.
Uansett har HAB likevel selv en del av skylden, for ingen av varslene fra firmaet
oppfyller de formelle kravene til varsling. Derfor er det hele for usikkert til at retten kan
beregne noen forsinkelse i nøyaktig antall dager.
Men som retten skriver:
«Det fremstår like fullt som sannsynliggjort at HAB har
vært i en berettiget forseringssituasjon, og lagmannsretten finner at kompensasjonen da må fastsettes skjønnsmessig.»
HABs kompensasjon for forsering fastsettes deretter til 2,5 millioner kroner, mens
kompensasjonen for effektivitetstap settes til fem millioner. Samlet plunder og heft-
erstatning blir dermed 7,5 millioner kroner.
LES OGSÅ: Kommune i Hedmark brøt de grunnleggende prinsippene i
anskaffelsesloven
Hva med lupinene?
Samtidig frifinnes HAB for et krav på drøye 370.000 kroner fordi firmaet etter
Vegvesenets påstand ikke behandlet lupinholdige masser slik de skulle.
Totalt er HAB tilkjent drøye 13,8 millioner kroner. I tillegg kom såkalte
aksessoriske krav som prisstigning, mva etc. Endelig sum ble dermed 15,88 millioner. I tillegg kommer forsinkelsesrenter fra november 2013. Siden ingen av partene vant saken fullt ut eller i det vesentlige så må begge dekke sine egne sakskostnader – også for tingretten.
