Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
EU-toppmøtet sa torsdag denne uken ja til å innlede forhandlinger med Ukraina om medlemskap. Russlands krigføring har fremskyndet forberedelsene til medlemskap for nær 44 millioner ukrainere, men forhandlingene vil ta mange år.
Hittil har oppmerksomheten vært rettet mot Ukrainas behov og kostnadene for resten av Europa. Men en i en artikkel på hjemmesiden til tankesmien Atlantic Council pekes det på at Ukraina kan føre til et vendepunkt i arbeidet med å dekarbonisere EU i takt med ambisiøse klimamål. I dag importerer EU-landene solcellepaneler, varmepumper og elbiler fra særlig Kina. Målet er å øke EUs selvforsyningsgrad – her kan Ukraina bli viktig.
Gjenoppbygging og grønt stål
I Sovjettiden produserte Ukraina årlig 50 millioner tonn stål. I 2021 var dette rundt 22 millioner tonn og etter at krigen brøt ut falt produksjonen til 6,3 millioner tonn, ifølge Reuters. Denne industrien må gjenreises etter krigen i en dekarbonisert versjon og vil da kunne levere viktige råvarer som trengs i det grønne skiftet.
Ukraina trenger omfattende gjenoppbygging, ikke minst av industri. Anslag fra EU-kommisjonen tyder så langt på at det trengs investeringer i størrelsen 530 milliarder kroner. Landet har, som en del av forberedelsene til å få lov til å forhandle om medlemskap, innført en rekke av EUs klimalover. EU-kommisjonen og Ukraina samarbeider i det som kalles Phoenix-prosessen om en grønn gjenoppbygging av Ukraina. Her er reduksjon av industriutslipp et av de sentrale punktene. Ukrainas utslipp av CO₂ er tre ganger gjennomsnittet i EU. Etableringen av et nasjonalt system for handel med utslippskvoter, er endel av assosieringsavtalen med EU.
I tillegg er Ukraina stor innenfor fornybar- og atomkraft. Landet skal gjennoppbygge Kakhovka-dammen, som forsyner den russiskokkuperte Krim-halvøya med drikkevann, og det russiskokkuperte Zaporizjzja-kraftverket med kjølevann.
Med store arealer har Ukraina gode forutsetninger for å produsere mye sol- og vindkraft, men også bioenergi.
En kilde til litium
Ukraina sitter også på noen av de største forekomstene av litium i Europa. Dette er et viktig råstoff til batterier som EU-landene desperat trenger, men som de i dag importerer.
EUs revisjonsrett har i en meget kritisk rapport nettopp vist til at EU-landene taper batterikampen, fordi de er for avhengige av import av viktige råstoffer som litium. Den har advart mot at EU kan bli like avhengig av import av viktige råvarer som de før Ukraina-krigen var av gassimport fra Russland. «Mangel på tilgang til råvarer er en alvorlig hindring», heter det i rapporten.
Revisjonsretten peker på at mangelfull tilgang på råvarer, sammen med økt internasjonal konkurranse om grønne investeringer, gjør at EU kan tape denne kampen. Konkret pekes det på USAs kjempepakke (IRA) for å tiltrekke seg grønne investeringer, gjør det enda viktigere for EU å oppfylle selvforsyningsgraden av råvarer til det grønne skiftet. I den pakken gir amerikanerne fordeler til land det har handelsavtaler med. EU har ingen handelsavtale med USA, og å knytte nabostater med hardt tiltrengte ressurser til unionen kan vise seg være viktig, ikke minst i tider der forholdet til Kina er mildt sagt anstrengt.
EU til en stormakt i landbruk
Ukraina vil ha en femtedel av EUs jordbruksareal. Et ukrainsk medlemskap gjør EU til en virkelig stormakt innen landbruk. To-femtedeler av Ukrainas eksport er landbruksvarer. Det gule feltet i flagget symboliserer kornåkre. Når det en gang blir medlem, vil det kunne hente så mye som 187 milliarder euro over syv år i landbruksstøtte. Dette ifølge beregninger som Ministerrådets sekretariat har gjort i en hemmelig rapport, lekket i FT. Beregningene er gjort om Ukraina var medlem og etter reglene som gjelder nå for perioden 2021-2027.
Tallene indikerer at forhandlinger om ukrainsk tilpasning til EUs felles landbrukspolitikk ikke vil bli noen enkel sak.
Forlengelse av moms-fritak for elbiler må godkjennes i Brussel
Færre får penger
Opplysninger i The Economist viser at dagens 18 nettomottagere av støtte fra EU, kan bli redusert til fire-fem når Ukraina blir medlem. Dette er stort sett EUs fattigste land og de grenser til Ukraina. Når Ukraina, blokkert av Russland, ikke kan skipe kornet sitt til land utenfor EU, fylles kornlagre i naboland opp. Det fører til prisfall som er merkbare for bønder i denne delen av EU. Det førte for eksempel til reaksjoner i Polen, som stanset importen fra Ukraina. Dette var den første sprekken i EU-fronten i Ukraina-krigen.
En EU-diplomat fremhevet nylig overfor Energi og Klima at dette kan være en grunn for Ungarns motstand mot at Ukraina slipper inn. Ungarerne frykter for sin plass i EU, ikke minst som en stor mottager av støtte.
Mange spår at et ukrainsk medlemskap vil bety slutten på EUs felles landbrukspolitikk, slik vi kjenner den i dag. Men det vil også sørge for at en stor eksportør av landbruksprodukter kommer inn under EUs regelverk for matkvalitet og mer bærekraftig jordbruk.
Reformer av EU
Det er ikke bare Ukraina og andre kandidatland som må reformere seg for å bli medlem. EU må også reformere seg for å ta opp nye store medlemsland. Det betyr å åpne debatten om hvert land skal ha en kommissær, noe som gjør styringen av EU mindre effektivt. Et annet ømfintlig spørsmål er bruken av flere flertallsavgjørelser i Ministerrådet som gir enkeltland mindre muligheter til å blokkere det de ikke liker.
Nylig la en tysk-fransk ekspertgruppe frem en rapport om reformer som EU bør gjennomføre. Oppdragsgivere var den franske og tyske regjeringen.
Denne har vært presentert og drøftet uformelt i EUs ministerråd.
Noen av reformene kan gjennomføres uten å endre EU-traktaten, noe som krever enstemmighet. Men en viktig konklusjon fra gruppen, som gjenspeiler seg i denne ukens vedtak på toppmøte, er at utvidelse av EU og reform av EUs styringsverk, må gå hånd i hånd.
Klimakrisen krever handling
I tillegg trenger EU å reformere beslutningsprosessene for å møte de store utfordringene, som for eksempel klimakrisen. Konkret betyr det flere flertallsavgjørelser – da peker områder som for eksempel utenrikspolitikk, finansiering og bruk av EU-fond seg ut som områder en må diskutere. Men her støter en på sterke nasjonale interesser og følelser.
Alt på toppmøtet til sommeren blir dette et tema for stats- og regjeringssjefene. I slutterklæringen fra toppmøtet slås det fast at de til sommeren skal foreligge en plan for reformer av EUs institusjoner.
Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også
