Ferdsskriverne har gang på gang vist seg å være helt essensielle i arbeidet med å forstå en flyulykke og i neste omgang bidra til å motvirke at det samme skjer igjen.
Teknologien bidrar som regel med svært verdifull informasjon til havariinspektørene når de undersøker ulykker. Men i de små helikoptrene er det foreløpig ikke noe krav om å montere slikt utstyr.
Kun en anbefaling
Nå ser det ut til å være litt bevegelse i saken: Lette, billige ferdsskrivere bør monteres også i små helikoptre, mener europeiske luftfartsmyndigheter (Easa).
Det er i en såkalt «Safety Information Bulletin» 19. november at Easa går ut med denne anbefalingen.
– Selv om det ikke er krav til flygeregistratorer på alle små helikoptre, ser vi at denne typen utstyr kan bidra til sikkerhetsforbedringer, skriver Easa.
I skrivet anbefales alle europeiske eiere og operatører av lette helikoptre å installere slike enkle ferdsskrivere. Det er altså ikke et krav. Easa anser på det nåværende tidspunkt at sikkerhetsbekymringen ikke tilsier at det er oppstått en såkalt «unsafe condition» som ville krevd et luftdyktighetspåbud («Airworthiness Directive», AD).
I dag er det slik at kun helikoptre med en maksimal avgangsvekt (MTOW) over 3.175 kg er pålagt å fly med ferdsskriver og taleregistrator («flight data recorder»/«cockpit voice recorder», FDR/CVR) dersom de brukes til kommersiell transport eller er produsert etter 1. januar 2016.
Helikoptre med turbinmotorer og MTOW mellom 2.250 og 3.175 kg som brukes kommersielt kommer til å få det samme kravet fra 5. september 2022.
– Selv om helikopteret ditt ikke faller inn under noen av disse kategoriene, er det virkelig verdt å vurdere en slik installasjon, understreket Easa i en gjennomgang av teknologien på sensommeren.
Her påpekes det at det finnes enkle ferdsskrivere som veier under 1 kg og koster i sjiktet tusen til åtte tusen euro.
Har bidratt til undersøkelser
Et eksempel på en slik lettvektsregistrator, er Appareo Vision 1000. Det har vært noen helikopterulykker i Norge i nyere tid der denne har vært viktig i undersøkelsen i etterkant, men det er også et ferskt eksempel på svakheten denne og andre enkle ferdsskrivere har.
De registrerer færre parametre og har dessuten ikke den samme brann- og krasjbeskyttelsen som de større ferdsskriverne og taleregistratorene som er påkrevd i passasjerfly og tyngre helikoptre.
Likevel: Den norske havarikommisjonen (SHT) har hatt god nytte av informasjon fra en Vision 1000, senest i undersøkelsen av ulykken da et AS350 B3 styrtet i sjøen i Bergen havn 10. mai 2017. Denne ulykken skyldtes et trekk som havnet i hovedrotoren kombinert med uerfaren flyger, og her ble det blant annet påvist at registratoren fortsatte videoopptaket selv under vann.
Når det gjelder dette utstyret, er det montert oppe i taket på cockpit og filmer framover slik at den kan få med både instrumenter og sikt ut. På akkurat dette området gir faktisk denne enheten mer informasjon enn tradisjonelle ferdsskrivere. I tillegg til lyd og bilde, lagres gps-data (fart, posisjon og høyde) og helikopterets stilling i alle akser.
I 2014 havarerte et fabrikknytt H125-helikopter på Hjerkinn. Den direkte årsaken var tap av motorkraft, trolig på grunn av at drivstofftilførselen ble blokkert. Her ble opptak fra den enkle opptakeren brukt til å avkrefte at flygeren gjorde noe som kunne ha stengt av drivstofftilførselen.
Også H125-helikopteret som havarerte i Alta 31. august, var utstyrt med en Vision 1000. Men her ble enheten så skadet i brannen som oppsto etter krasjen at den franske havarikommisjonen, BEA, ikke klarte å hente ut dataene.
Så må det nevnes at det heller ikke alltid er mulig å lese av de tradisjonelle og mer solide CVR/FDR-ene etter en ulykke. Et ferskt eksempel på det er at ferdsskriveren om bord på det russiske Mi-8AMT-helikopteret, som gikk i sjøen utenfor Barentsburg 26. oktober 2017, ble smadret av hovedrotoren. FDR-enheten på disse helikoptrene er plassert utvendig, langt bak på halebommen.
