Har du noen gang tenkt på hvordan mediene presenterer budskap for å fange oppmerksomheten din? Slik jeg forsøkte å få deg interessert med overskriften her, slik blir lenker og overskrifter i nettaviser og sosiale medier formidlet med store bokstaver, større ord og gjentatte, kraftfulle utrykk. Ofte siktes din oppmerksomhet mot ting som kan skje, mange ganger er det vår bekymring og frykt, spesielt om fremtiden, som forsøkes aktivert.
Er frykt nødvendig?
Det er hevdet at frykt er nødvendig for overlevelse, at det er en grunnleggende egenskap mennesker – og dyr – har arvet for å holde seg unna det som er farlig. De individene som ikke hadde denne egenskapen, som ikke følte frykt, de gikk det ikke så bra med i lengden. Evolusjonen virker, og de som var fullstendig fryktløse, er ikke lenger blant oss.
Frykt og bekymring er noe mennesker har beskjeftiget seg med til alle tider. Dessverre, eller heldigvis, til absolutt ingen nytte. Selv Bibelen forsøker å lære oss at «Så vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» (Matteus 6.34).
Forfatteren Mark Twain er ofte sitert: «Jeg hadde mange bekymringer i livet, de fleste ble det ikke noe av». Det er nå snart ti år siden forskere ved universitetet Cornell satte tall på det samme som Mark Twain følte: Statistisk sett vil 85 prosent av våre bekymringer ikke slå til.
Om vi altså har 100 bekymringer, vil bare 15 av disse faktisk inntreffe. Og på toppen av det, for de 15 prosentene av bekymringene som gikk fra «kan skje» til «vil skje» – de 15 prosentene av de bekymringsfulle hendelsene vi fryktet, av disse ble likevel 79 prosent håndtert bedre enn fryktet.
Dermed kunne deltakerne i studien, samt vi andre, lære noe av hendelsen – det kom altså noe positivt ut av bekymringen. Regner man litt mer statistikk på disse tallene og sannsynlighetene, finner man at hele 97 prosent av bekymringene våre egentlig ikke er noe å bekymre seg for.
I en verden med mye informasjon fra mange kilder, hvor sterke meninger presenteres med store overskrifter, en verden hvor det er blitt mer uro og krig og hvor miljø- og klimakrisen påvirker mange – i en slik verden kan det være godt å søke til viten, fakta og kunnskap.
Bærekraft må være mer enn en festbrems
Formidling og uttrykk
Kunnskap i seg selv er ikke det eneste som påvirker våre meninger, eller hva vi gjør eller ikke gjør, som individ eller som samfunn. Vi må også vite om kunnskapen, den må fortelles og formidles.
Hvem som får fortalt om sin kunnskap og forskning, hvem som slipper til i mediene, det er én sak. En annen sak er hvor og hvordan viten, fakta og kunnskap blir formidlet og med hvilken form. Ved formidling av kunnskap om sammensatte spørsmål, som for eksempel natur og klima, har redaktørstyrte medier et spesielt ansvar.
Natur- og klimakrisen har norske medier dekket bredt og med et mangfold av store overskrifter – og ikke sjelden med katastrofevinkling. Det kan derfor være betimelig å spørre: Til hvilken nytte?
Allerede sist sommer beskrev Faktisk.no at klimajournalistikk er langt unna folks hverdag. Ved valget høsten 2023 viste en rekke undersøkelser at miljø og klima ikke var like høyt prioritert hos velgerne som tidligere, og kanskje viste valgresultatet nettopp dette.
Må vurdere hvordan vi rapporterer
Men fortsatt rapporterer mange større medier på samme vis som tidligere. Det rapporteres om nedbygging av norsk natur, om manglende kutt i utslippene av klimagasser, vi har havnet i krangel om – og stoppet – bygging av nye vindturbiner. Kraftlinjer og monstermaster var en slager fra noen år tilbake. Nå synes det som vi sannelig også sliter med batterisatsingen vår. Etter år med rapporter og artikler om natur- og klimakrisene skjer det liksom ikke så mye.
Ikke nok med at det kan synes som om det er litt tungt å få sving på innsatsen for natur og klima, samt å få dratt i gang en del nærings- og industrisatsing, i tillegg blir vi også mer og mer bekymret. Det rapporteres stadig om økt bekymring, angst og depresjon, spesielt blant yngre.
Det er nok mange og veldig sammensatte grunner til at vi her i landet får til mindre og bekymrer oss mer. Men kanskje kan også mediene vurdere hvordan samfunnets holdninger, vår kultur og evnen til å handle påvirkes av den kontinuerlige rapporteringen av alt galt som kan skje, spesielt om noe så komplekst og sammensatt som natur- og klimakrisen?
Ny naturplan: Advarer mot særbehandling av energiutbygging
