Northern Lights, som er selskapet bak transport- og lagerdelen av Langskip-prosjektet, har inngått en intensjonsavtale med avfallsselskapet Cory, som vil lagre 1,5 millioner tonn CO2 årlig fra 2030. Det er den største avtalen Northern Lights har inngått.
CO2-utslippene kommer fra avfallet til Londons innbyggere, som skal fanges, gjøres flytende og så transporteres med skip ned Themsen, og deretter til lageret i Nordsjøen.
Northern Lights-lageret har i første fase kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 årlig, og skal stå klart i 2024. Ved behov kan kapasiteten utvides til fem millioner tonn CO2 i året, dersom de beslutter å bygge ut fase 2.
Første skritt mot kommersiell avtale
Foreløpig er det snakk om en intensjonsavtale og en formalisering av samarbeidet mellom Northern Lights og Cory. Det er første skritt på veien mot en bindende kommersiell avtale.
– Det er et samarbeid både og Cory og Northern Lights går inn i med entusiasme. Det er mye som må på plass for begge parter før vi er i mål, sier kommunikasjonsdirektør i Northern Lights, Kim Bye Bruun, til Teknisk Ukeblad.
Den årlige mengden CO2 Cory ønsker å lagre, tilsvarer hele kapasiteten til fase 1 av Nordsjø-lageret. På spørsmål om avtalen innebærer en beslutning om å bygge ut fase 2 av lageret, svarer Bruun at denne typen avtaler er en viktig del av beslutningsgrunnlaget til eierne, når de skal vurdere utvidelse av lagringskapasiteten.
CO2-fangst eneste mulighet
Avtalen ble kjent på en rundebordskonferanse om grønn omstilling i London hvor blant andre statsminister Jonas Gahr Støre og den britiske ministeren for næring, energi og industriell strategi, Kwasi Kwarteng deltok.
Avtalen og samarbeidet mellom Cory og Northern Lights kan dessuten bidra til utviklingen av en mal for internasjonal transport og lagring av CO2 og utviklingen av et globalt marked for CO2.
– For at CO2-håndtering skal bli et effektivt klimatiltak må flere land sette i gang prosjekter og vi må skape et marked på tvers av landegrensene. Derfor er det så gledelig at et av Storbritannias største avfallshåndteringselskaper nå ønsker å bruke lageret i Nordsjøen. Det viser at vår teknologi er konkurransedyktig og kan bidra til å redusere utslipp også utenfor Norges grenser, sierstatsminister Jonas Gahr Støre i en melding.
Torsdag ble det dessuten kjent at CO2-fangstprosjektet på avfall i Oslo får den nødvendige finansieringen av staten, og dermed kan starte opp sitt prosjekt i løpet av året.
Det blir da det andre fangstprosjektet i Langskip, i tillegg til sementfabrikken til Norcem i Brevik. Til sammen skal de to prosjektene lagre omkring 800.000 tonn CO2 i året i Northern Lights-lageret.
– CO2-fangst er den eneste realistiske måten å kutte CO2-utslipp fra industrier som sementproduksjon og avfallshåndtering. Avfallsbransjen står i dag for om lag fem prosent av globale utslipp. Energigjenvinning av restavfall med CO2-fangst er en del av løsningen, sier Støre.
Skal fange 90 prosent av utslippene
Cory vedtok i 2021 planer for et større prosjekt for CO2-fangst og -lagring (CCS), hvor de vil fange CO2 fra Storbritannias største anlegg for avfallsforbrenning og energigjenvinning. I 2030 er målet altså å kunne fange hele 1,5 millioner tonn CO2 i året.
Det tilsvarende prosjektet på Klemetsrud i Oslo, som er hovedstadens største utslippspunkt, skal til sammenligning fange 400.000 tonn CO2 i året.
Planen til Cory består i å installere fangstteknologi som kan fange mer enn 90 prosent av utslippene, både ved det eksisterende anlegget og et nytt anlegg som skal komme i drift i 2026.
Ettersom anlegget ligger ved Themsens bredder, og kan de utnytte muligheten dette gir til transport av CO2-en, først til kysten og deretter til Norge.
– Dette partnerskapet er betydelige både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Gjennom dette samarbeidet med Northern Lights kan Cory utforske de mulighetene som ligger i marin transport av CO2 på tvers av landegrenser, sier direktør i Cory, Dougie Sutherland.
Han understreker at denne avtalen både styrker Storbritannias klimaarbeid, den styrker handelsforholdet til Norge og det kan skape en mal for et internasjonalt karbonmarked.
Forskere: Vi redder ikke kloden ved å fange CO2 fra luften
