I slutten av desember leverte stortingsrepresentant Per Espen Stoknes i Miljøpartiet De Grønne (MDG) inn representantforslag om å sette i gang utredninger for byggingen av en såkalt Hyperloop i Norge.
Saken er under komitebehandling hos Transport- og kommunikasjonskomiteen, og Stoknes har allerede tatt initiativ til et fagseminar om transportløsningen i starten av Februar.
– Norge har to muligheter, kan følge med på utviklingen og sette punktum der, eller vi kan si at dette er en stor potensielt nytt marked for norsk ingeniørkunnskapsmiljø og utnytte eksisterende konkurransefordeler vi har innen tunnel, rør og evnen til å håndtere store, komplekse infrastrukturprosjekter som vi jo er gode på her i landet. Det har vært en voldsom utvikling i denne teknologien den siste tiden, så her må Norge tørre å være et foregangsland, sier han.
Positive til Norden
Stoknes har vært i kontakt med både grunderne fra USA, Hyperloop One, og med det finske hyperloopmiljøet, som er i gang med arbeidet rundt en testbane i Helsinki.
Både Y.J. Fischer fra Hyperloop One og Peter Nisul som jobber med Hyperloopplanene i Finland skal delta på fagseminaret.
– Tilbakemeldingene fra grunderne i USA er mer positive enn jeg hadde regnet med. De anser Norden som et veldig interessant marked, og mener de nordiske landenes sikkerhetsmiljø og infrastrukturkapital gjør det mye enklere å etablere de første store anleggene her enn andre steder, sier Stoknes.
Og utdyper:
– Om man bygger et stort anlegg i India og noe går galt vil det være vanskelig å få teknologien til Norge. Om den derimot bygges og utvikles i Norden vil teknologien ha en sikkerhet som gjør at den kan benyttes i alle land.
Stoknes forteller at Hyperloop One ikke nølte med å takke ja til invitasjonen da han inviterte til fagseminaret på Stortinget.
Likt vind- og solkraft
Hyperloop er en teknologi som fremdeles er under utvikling.
– Men utviklingen har skutt i været de siste årene, forteller Stoknes.
Det er enkelt fortalt et hurtigtog som går i mer enn 1000 kilometer i timen gjennom en vakuumtunnel med svært lite luftmotstand.
I Helsinki er planene allerede lagt. Der skal det etableres et ledende senter for Hyperloopteknologien allerede i 2018.
Målet er å bygge en Hyperloop mellom Helsinki og Stockholm, som skal ha en reisetid på 30 minutter. Prisen er estimert å være rundt 150 milliarder kroner.
Stoknes har foreløpig ingen tanker om hva prisen for tilsvarende løsning mellom Oslo og København kan være, men sier prisestimatet fra Finland kan gi en indikasjon.
– Det er alltid dyrt å være tidlig ute med ny teknologi. Men det er viktig å huske at en Hyperloop har svært lave driftskostnader. På grunn av det lave luftrykket inne i røret kan pod-ene forflyttes svært energieffektivt, de har dermed nesten ikke strømutgifter, og krever ikke personell ombord, understreker han.
Og påpeker at man dermed bør sammenlikne investeringene i Hyperloop mer med vind- eller solkraftutbygging, enn jernbaneutbygging.
Store muligheter
Thor Myklebust ved Sintef skal også delta på fagseminaret.
Han forteller at Sintef allerede har et godt samarbeid med både Finland og Hyperloop One, og at en tidlig satsing her i Norge vil kunne ha enorm betydning for norsk næringsliv.
– Om vi er tidlig ute og får gjort en mulighetsstudie av transport av både folk, fisk og øvrig gods her i landet kan det få stor betydning for norsk industri. Det vil åpne opp for masse nye selskaper som kan levere både produkter, software og arbeidskraft, sier han.
Myklebust mener, i likhet med både Stoknes og Hyperloop One at Norge vil være et godt foregangsland for utviklingen av Hyperloop.
– Vi har kompetanse på både rør og infrastruktur. Røret kan både Aker og Kværner lage, det skiller seg jo ikke vesentlig fra de 10.000 kilometerne med rør de har laget i Nordsjøen, og jernbane har vi masse kompetanse på, påpeker han.
Myklebust har selv vært i kontakt med mange store, norske selskaper om arbeidet utviklingen av norsk Hyperloop vil kreve.
– Om man er tidlig nok ute vil jo for eksempel Kongsberggruppen kunne lage kontrollsystemer, vi har masse erfaring fra autonome styringssystemer for skip her i landet. Det kryr rett og slett av muligheter for norske bedrifter så lenge vi er tidlig ute, sier han.
Et tiårsperspektiv
I Heksinki er planen at man skal kunne kjøre Hyperloop i løpet av fire til fem år. Stoknes mener derfor det ikke er urealistisk å ha et 10 - 12-årsperspektiv på planene her i landet.
– Det blir omtrent som et offshoreprosjekt, og bør være et greit estimat, sier han.
Myklebust er derimot litt mer usikker på når man vil se første Hyperloop for mennesker i Norge.
– Når det kommer til gods er jeg nok så sikker på at vi snakker et sted mellom fem og ti år. Hyperloop for mennesker ligger nok lenger frem i tid her, og vil komme til land med litt flere folk enn det vi har her i første omgang, sier han.
