Med både fjorder, fjell og daler er Norge et utfordrende land når det kommer til transportmidler med behov for rette strekninger.
Og i et brev Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, viser Samferdselsdepartementet til nettopp dette når de argumenterer for hvorfor en Hyperloop i Norge ikke vil være gjennomførbart med et første.
Men kanskje det faktisk er mulig å bygge den lynraske transportløsningen her i landet?
Det kan se sånn ut, om man ser på arbeidet fra tre norske ingeniørstudenter.
Påler og tunneler
I en drøyt tre minutter lang film viser studentene hvordan de mener løsningen best kan tilpasses norske forhold.
Løsningen består av er langt rør som står på påler.
– På denne måten beslaglegger den svært lite areal sammenliknet med vanlig tog. Dersom man for eksempel setter rørene opp på et jorde, vil mesteparten av arealet fremdeles kunne benyttes til jordbruk, forklarer Anne Elisabeth Ek Olsen.
Olsen er masterstudent i Fysisk planlegging ved NTNU og fikk i etterkant av Hyperloop-prosjektet jobb hos konsulentselskapet.
På grunn av alle fjellene her i landet, og Hyperloop-konseptets strenge krav til stigning vil det være behov for en god del tunneler langs en eventuell trase.
– Men de vil være betraktelig mindre enn togtunneler. Med Hyperloops lufttette rør trenger ikke tunnelen å være mer enn noen millimeter større enn at røret akkurat får plass, understreker Olsen.
- Magnetisk svevetog: Kinesere bygger tog som skal gå 600 kilometer i timen
Finnes ikke regelverk
Når man tegner traseer for vanlig jernbane, pleier man å ta utgangspunkt i at passasjerene skal kunne drikke en kopp kaffe uten at det skvulper.
– Det skal altså være behagelig å sitte i toget, og det stilles strenge tekniske krav til trase og kurvatur. Det er blant annet krav til stigning og til hvor krapp en sving kan være, forklarer Olsen.
Det tekniske regelverket for dette i Norge dreier seg om tog, og hastigheter på opp til drøye 200 kilometer i timen.
Olsen og kollegene hadde dermed ikke noe teknisk regelverk å forholde seg til da de satte i gang med arbeidet av løsningen som skal gå så mye som seks ganger så fort som et vanlig tog.
– Vi måtte lese oss grundig opp på både akselerasjon og g-krefter, og har laget en skissert løsning med lite høydeforskjeller i traseen og svært lange svinger, sier hun.
- Hyperloop-sjefen: – Jernbane er dinosaurindustri
En skikkelig utfordring
Olsen er en av tre studenter med sommerjobb i Sweco som i fjor fikk i oppgave å finne en løsning for nettopp Hyperloop i Norge.
– Jeg kunne egentlig ikke noe om Hyperloopkonseptet da vi fikk oppgaven, men har lært utrolig mye om konseptet, om luftmotstand og svingradiuser i løpet av tiden vi jobber med det, forteller Anne Elisabeth Ek Olsen.
Hun hadde ikke forventet en oppgave som denne da hun søkte sommerjobben.
– Fra et ingeniørperspektiv stiller Hyperloop ekstremt høye krav til prosjekteringen, så vi fikk en skikkelig utfordring, forteller hun.
- MDG frir til velgerne med Hyperloop: Ekspertene mener løsningen ikke egner seg i Norge
Utfordrer studentene
I forbindelse med visualiseringen av løsningen fikk studentene veiledning av visualiseringsekspert Eirik Kirkaune i Sweco.
Kirkaune forteller at det var et veldig morsomt prosjekt å jobbe med, som utfordret måten å tenke på, på tvers av fagfelt i Sweco.
– Vi er vant til å jobbe med å forme transportløsningene morgendagens samfunn trenger her i Sweco, så det var svært morsomt å få være med på å jobbe med dette nye, innovative konseptet, sier han.
Kirkaune forteller at Sweco ønsket å finne ut om Hyperloop er noe det faktisk er mulig å realisere, eller om det bare er snakk om en fjern utopi.
– Hvert år er vi opptatt av å utfordre sommerstudentene våre, det er ikke første gang vi gir oppgaver som dreier seg om fremtidens løsninger. På den måten får de brukt fagkunnskapen de har lært i studietiden på noe som både er relevant og spennende, sier han.
- Åpner verdens lengste lyntogstrekning: Med samme hastighet ville Oslo-Trondheim tatt 2,5 timer
Tilpasses norske forhold
Konseptet Hyperloop ble skapt av Elon Musk, mannen bak Tesla, for fem år siden.
Han ønsker å finne en transportløsning som kan gå i mye raskere hastigheter enn dagens jernbane, og endte opp med Hyperloop-konseptet. En løsning som går i rør med tilnærmet vakuum, hvor «pods» eller små vogner skal kunne sendes i opptil 1220 km/t, med en luftmotstand tilnærmet null.
I mars i år var første fullskala testanlegg klart, og ble vist frem utenfor Las Vegas i Nevada USA.
Interessen for løsningen har vært stor over hele verden, og har fattet interesse også i Norge. Og det er her ingeniørstudentene kommer inn.
– I Norge finner man ikke liknende strekninger. Man må derfor gå ut ifra at ikke alle prinsipper og designløsninger vil kunne la seg overføre til norske forhold. Det er dette vi har jobbet med, forteller Olsen.
- Hyperloop skal transportere i 1200 km/t: Her er kapslene som skal takle farten
