Torsdag 7. mai var Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Statens vegvesen og konsulenter samla til oppstart av arbeidet med ekstern kvalitetssikring av E136 Breivika-Lerstad og Bypakke Ålesund.
– Dette er en viktig milestolpe for Bypakke Ålesund, og et viktig skritt på vegen mot realisering av bypakken, sier Ove Nesje, prosjektdirektør i Statens vegvesen Utbygging i en pressemelding.
Statlige veiprosjekter med en kostnad på over en milliard kroner skal gjennom en ekstern kvalitetssikringsprosess, også kjent som KS2-prosess. Arbeidet innebærer at en uavhengig tredjepart skal vurdere planene for gjennomføring og kostnadsoverslag utført av Statens vegvesen. De eksterne konsulentene skal gå gjennom den planlagde finansieringen av Bypakke Ålesund, som delvis skal finansieres av bompenger. Her skal en blant annet vurdere trafikktallet som er lagt til grunn for beregningene.
Strekningen E136 Breivika-Lerstad, som er en del av Bypakke Ålesund, skal gjennom en egen kvalitetssikring av planer for gjennomføring og kostnadsoverslag siden prosjektet har en kostnad på 1,92 milliarder kroner (2019-kroner).
Deler ut nær 800 millioner til hydrogenprosjekter
Venter KS2-rapport i september
Rapporten fra KS2-prosessen er ventet å være klar i september. Den vil være en viktig del av grunnlagsmaterialet til bompengeproposisjonen som skal legges fram for Stortinget.
Dersom Stortinget vedtar bompengefinansiering av Bypakke Ålesund før årsskiftet, kan det være mulig med oppstart av de første prosjektene i bypakken i løpet av 2021.
Vegvesenet: Har aldri sett denne typen skade på en så ny bru
E136 Breivika-Lerstad: Viktig veiprosjekt for Ålesund
Strekningen E136 Breivika-Lerstad har i dag mye kø i rushtrafikken. Kollektivtrafikken blir også stående i den samme køen. Veiprosjektet innebærer en ny firefelts innfartsvei som vil avlaste dagens Lerstadvei og E136 gjennom Moa og Åse. Det skal også bygges ny gang- og sykkelvei fra Moa nord til Meny Lerstad.
– Dette er et viktig veiprosjekt for Ålesund. Det vil fjerne mye av trafikken på det overbelastede veinettet i området, sier Nesje i meldingen.
Strøm, seil og sol skal gjøre Hurtigruten utslippsfri i 2030