Det er bare litt over et år siden at Kampvognprosjektet ble formelt avsluttet ved at de siste av totalt 144 nye og oppgraderte CV90 stormpanservogner var levert Hæren i det som regnes som deres største enkeltinvestering noen gang verdt rundt ti milliarder kroner.
Nå ønsker regjeringen å oppgradere ytterligere 20 CV90 og dermed slå to fluer i én smekk: Hæren får flere vogner i tråd med den foreslåtte langtidsplanen for Forsvaret, mens en direkte anskaffelse for 600 millioner kroner vil bidra til å få fart på iallfall deler av norsk forsvarsindustri.
Norsk industri mislyktes – Nå kan det i stedet bli den spanske fregattbyggeren som leverer sensorer til CV90-panservognene
20 chassis til overs
De opprinnelige 104 norske CV9030 Mk I ble bestilt i 1994, og i 2012 ble det besluttet å erstatte dem med 144 nye Mk III fra svenske BAE Systems Hägglunds. Dette ble delvis løst ved gjenbruk som kom norsk industri til gode. 103 av tårnene ble oppgradert, mens 34 skrog ble gjenbrukt på tårnløse varianter.
Forsvarsdepartementet opplyser til Teknisk Ukeblad at Hæren fortsatt har 20 CV90-chassis tilgjengelig etter gjennomføring av Kampvognprosjektet.
– Disse kan bygges om til å dekke deler av det økte behovet. Med forslaget til ny langtidsplan for Forsvaret foreslås det at det skal etableres fire mekaniserte manøverbataljoner i Hæren, som alle settes opp med stridsvogner og CV90 kamp- og støttevogner, skriver statssekretær Tone Skogen i en epost.
Det er mye arbeid som må gjøres på 20 overskuddschassis før de er klare til å sendes til Örnsköldsvik-fabrikken for oppbygging til operative vogner. Eksempelvis oppgradering og reparasjon av komponenter, sandblåsing og preservering av skrogene.
– Det er ikke endelig avklart hva slags konfigurasjon vognene vil få, men det vil mest sannsynlig bli forskjellige kampstøttevogner, skriver Skogen.
Langtidsplanen: Ingen nye fregatter og ubåtene kan bli tre år forsinket
I dag har Hæren på papiret en kampvognfamilie med fem forskjellige medlemmer. Majoriteten, 74 stykk, utgjøres av stormpanservogner som har samme rolle som før. De har en besetning på tre og plass til åtte infanterister bak i stridsrommet. I tillegg kommer 15 stridsledelsesvogner, 16 stormingeniørvogner, 16 bombekastervogner og etter hvert 21 oppklaringsvogner.
De sistnevnte (OPV) er imidlertid fortsatt ikke operative. Forsvarsdepartementet skylder på sensorleverandøren Rheinmetall Norway, som de har saksøkt og møter i Oslo tingrett i hele oktober.
Tiltak på Skjold-klassen
Når det gjelder de 20 nye CV90-ene, har ikke FD flere detaljer om mulig tidsplan enn at anskaffelsen foreslås gjennomført i perioden 2020-2023, i motsetning til oppstart i 2024 som opprinnelig var planlagt.
Dersom Stortinget vedtar denne forseringen, blir det mer konkret arbeid i departementet og Forsvarsmateriell i sommer og høst.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, har regjeringen lagt opp til en maritim krisepakke som også inkluderer forsering av tiltak på kystkorvettene i Skjold-klassen fra Umoe Mandal. Oppgraderingen foreslås gjennomført fra 2020–2024 og er beregnet å koste i overkant av 500 millioner kroner.
– Det vil være behov for oppgradering av komponenter og flere av systemene om bord for å kunne opprettholde operativ evne frem til 2030. Dersom forslaget blir vedtatt, vil Forsvaret og Forsvarsmateriell få i oppdrag å beskrive nærmere hvilke systemer som skal vedlikeholdes og/eller oppgraderes, skriver Skogen.
Da langtidsplanen ble lagt fram i april, var det uten forslag om å erstatte tapet av KNM Helge Ingstad. Regjeringen gjentok at de skal erstatte evnen som fregatten utgjorde, men vil avvente en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret fra 2030 som de nå skal starte planleggingen av. Fram til dette skal altså Skjold-klassen holdes i drift.
Et annet tiltak for å kompensere for at fregattvåpenet nå teller fire skip, ikke fem, skulle vært å seile mer med gjenværende fregatter og logistikkskipet KNM Maud, men det har ikke helt gått etter planen.
Det tyske verftet forsøker seg for tredje gang med tilbud på nye ubåter til Norge
