På verkstedet på Alnabru sitter to mekanikere med hode og hender oppunder de velkjente røde bussene. De skifter eksospotte etter eksospotte, og gjør et arbeid som vil gagne alle som oppholder seg i landets hovedstad, særlig på årets kaldeste dager.
I løpet av en knapp måned har de byttet ut alle delene av eksossystemet som styrer avgassrenseprosessen på til sammen 30 busser.
Og når arbeidet er ferdig vil alle de 30 bussene som ble kjøpt inn i 2012 slippe ut mindre helsefarlige avgasser enn en splitter ny personbil.
90 prosent reduksjon
Et par måneder etter arbeidet på verkstedet er resultatene klare.
Utslippsverdiene har gått ned over 90 prosent.
– Dette er lest av fra et sanntidssystem som er montert på bussene, forteller Frank Reichel som er teknisk direktør i Unibuss.
Systemet viser hvor bussene er til enhver tid og gir kontinuerlige oppdateringer om hvor mye de slipper ut og hvor i Oslo utslippene skjer.
Ved å bygge om eksossystemet i busser med Euro-5-motor til Euro-6-motor slipper bussene ut 0,21 gram NOx per kilometer, sammenlignet med 6,65 gram.
Det er mindre enn en personbiler med Euro-6-motor, ifølge undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt (TØI).
- Ulike tilnærminger: En rekke konsepter for elbusser skal prøves ut i 2017 før hundrevis av elbusser kjøpes inn
Kostnadseffektiv metode
Det er det finske selskapet Proventia som har stått for ombyggingen.
Selskapet har gjort tilsvarende arbeid på busser i både Finland og Sverige, men dette er første gang de bygger om norske busser.
– Proventia har bygget om flere tusentalls kjøretøy, både fra eldre Euro-3 og Euro-4-motorer til Euro-5 og Euro-5-motorer til Euro-6, sier Reichel.
Alternativet til ombyggingen av bussene ville vært å bytte dem ut.
– Prisen for en slik ombygging er på cirka fem prosent av prisen på en ny buss, så ved å bygge dem om sparer vi en god del penger. De gamle bussene ender opp med å slippe ut akkurat det samme som splitter nye busser med Euro-6-motor, forklarer han.
- Kostbar og umoden teknologi: Bruker 39 millioner kroner slik at hydrogenbussene kan kjøre tre år til
Ny teknologi
Den store forskjellen på bussene nå og før ombyggingen er avgassrenseteknologien.
Reichel forklarer at selve eksosrensesystemet er skiftet ut og erstattet med et nytt et som bygger på Euro-6-teknologi. Dette har igjen en selektiv katalytisk reaksjonsenhet som ved hjelp av tilsetningsstoffet adblue renser vekk mer enn 90 prosent av NOx-utslippene.
I tillegg er det satt inn partikkelfilter som fjerner mer av partikkelutslippene enn de gamle Euro-5-filtrene.
Kjører på biodiesel
De ombyggede bussene er en del av selskapets satsing for å få ned utslippene fra egen kjøretøypark i hovedstaden.
Søndag 2. april setter selskapet i tillegg i drift 80 splitter nye busser med den aller nyeste motorteknologien, den samme som de gamle bussene ble bygget om til.
– Alle de 110 bussene som settes i trafikk denne helgen kjører på biodiesel, eller såkalt HVO. Det er et miljøvennlig drivstoff som gir stor CO2-reduksjon sammenlignet med konvensjonelt drivstoff, forteller Øystein Svendsen, administrerende direktør i Unibuss.
HVO er en hydrogenert vegetabilsk olje som fremstilles fra vegetabilske oljer og animalsk fett og avfall.
– Ved å bytte ut vanlig diesel med biodiesel reduserer vi CO2-utslippene med om lag 65 prosent, sier Svendsen.
- I Stavanger: Her kjører Norges første elbusser i rutetrafikk
Tester elektriske busser
Unibuss er ikke alene om å jobbe med forbedring av byluften i Oslo.
Om bare tre år skal hundre batteribusser settes i drift i Oslo, og i 2025 har Ruter et mål om at minst 60 prosent av bussparken skal være elektrisk.
I den forbindelse har Ruter satt i gang et testprosjekt og latt tre ulike buss-selskaper teste tre ulike typer ladeteknologi.
De kommende to årene skal derfor operatørene Nobina, Norgesbuss og Unibuss teste to elbusser hver på etablerte busslinjer i Oslo.
– Vi er svært opptatt av å ligge i front når det kommer til miljø, og synes det er veldig moro å få være med i prosjektet og teste elektriske busser her i Oslo, sier Svendsen.
- Blandede erfaringer med kinesisk elbuss: Batteribussen er 44 prosent dyrere i drift enn en dieselbuss