BYPAKKE HARSTAD

Harstadpakken: En milliard kroner er på plass, og nå skal det bygges mer vei

Pengene er kommet, og nå lyser Vegvesenet ut et stort veiprosjekt.

Harstad fra sjøsiden med hurtigruta ved kai.
Harstad fra sjøsiden med hurtigruta ved kai. Foto: Steinar Myhr/NN/Samfoto
5. aug. 2021 - 12:27

Her skal det grovt fortalt bygges 2,2 nye kilometer av innfartsåren riksvei 83 i søndre del av Harstad, fra nord for Kanebogen rundkjøring og inn mot sentrum, omtrent til der veien møter den ganske nye Harstadåstunnelen.

Og samtidig skal det bygges mye annet på og ved den nye veien. Navnet på denne parsellen er formelt Stortanen bru-Margrethe Jørgensens vei.

– Nå går vi ut og ber interesserte entreprenører om å melde seg på til en prekvalifisering. Når den er ferdig, så vil vi gå inn i forhandlinger med inntil fem firmaer, sier Vegvesenets prosjektleder Geir Hartz Jørgensen til Veier24.

Fem slike batteripakker skulle settes inn i en ordinær Selfa-sjark. Daglig leder Tore Johansen og teknisk sjef Ivar Jakobsen meldte om god trøkk på båtbyggeriet på Rødskjær i Harstad da TU besøkte verftet i 2021. Nå er markedet for batteribåter borte.
Les også

Går fra batteribåter til diesel: – Markedet er borte

Trinn 2 i Harstadpakken

September 2025 er satt som sluttfrist for dette prosjektet, som er trinn 2 i Harstadpakken.

Prosjektleder Geir Hartz Jørgensen. <i>Foto:  Tomas Rolland/Statens Vegvesen</i>
Prosjektleder Geir Hartz Jørgensen. Foto:  Tomas Rolland/Statens Vegvesen

– Her er det ikke tvil om at trafikkavviklingen blir krevende. Blant tildelingskriteriene er trafikkavvikling en viktig og sentral del. Utbyggingen vil få konsekvenser for trafikantene, og vi vil være helt avhengige av at trafikantene bruker andre transportformer eller kjører på andre tidspunkt, sier han.

Et etterlengtet prosjekt, dette, men det har ligget på vent i et par år nå.

– Men så kom det nytt liv i prosessen, og tildelingen av penger ble endelig vedtatt 15. juni. Harstadpakken ble dermed tildelt 770 millioner 2021-kroner, sier Jørgensen til Veier24.

På Vegvesenets hjemmeside opplyses det at sammen med pengene som ennå ikke er brukt i trinn 1, så har prosjektledelsen nå om lag en milliard kroner å bruke på gjenstående tiltak i bypakken.

Ansatte ved Trosvik Maritime feiret prisen "Årets skip" på dekk til Reach Remote 1 ved kai i Brevik.
Les også

Kåret til «årets skip»

Viktig tiltak for byen

Denne modellen viser veistrekningen som skal bygges om. <i>Illustrasjon:  Statens vegvesen</i>
Denne modellen viser veistrekningen som skal bygges om. Illustrasjon:  Statens vegvesen

– I Harstadsammenheng er dette prosjektet viktig på flere områder, forteller Jørgensen, og ramser opp: – Dels får vi sammenhengende veinett for syklende og gående. Dels blir det bedre trafikkavvikling med to nye, store rundkjøringer, hvorav den ene har planfri kryssing for myke trafikanter. I tillegg kommer det ny påkjøringsrampe fra området som heter Merkur. Og i en by uten egne kollektivfelt, vil utbyggingen være svært positiv for busstrafikken. Og ikke minst: Når denne utbyggingen blir realisert, så får Harstad mulighet til å utvikle næringslivet i byen på en bedre måte.

Prosjektet beskrives formelt i utlysingen som en videreføring av utbedringen av innfartsåren langs riksvei 83 mellom Kanebogen og Seljestad.

Parsellen er altså 2,2 kilometer lang. ÅDT er på cirka 17.500. Kontrakten omfatter i tillegg blant annet dette:

  • Utbedring av to kryss, fra T-kryss til rundkjøring
  • Ny påkjøringsrampe
  • 2,2 kilometer ny sykkelvei med fortau og gang- og sykkelvei med tre bruer
  • Landskapsarbeider, støyskjerming, veilysanlegg og omlegging av en bomstasjon.
  • Nytt overvannssystem med gatesluker, sandfangkummer og transportledning av overvann for riksveien
  • For Harstad Kommune skal det gjøres VA-arbeider
  • Ny, liten sjøfylling med tilhørende VA-renseanlegg

Vegvesenet understreker i utlysingen: «Trafikkavviklingen og tredjeparts behov for framkommelighet regnes som en av de største utfordringer i dette prosjektet.»

Og frist for å melde seg på til prekvalifisering er 6. september.

NTNU-professorene Øyvind Ødegaard (t.v.), Geir Johnsen  og Asgeir Sørensen er skremt over hvor mye Mjøsa er påvirket av kjemikalier og miljøgifter. De har i oktober 2024 gjennomført undersøkelser med slangeroboten Eelume, utstyrt med avanserte sensorer og hyperspektralt kamera.
Les også

Kjemikaliecocktail i Mjøsa skremmer forskere

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.