- 27. desember: Den britiske varianten av koronaviruset blir påvist i Norge, ifølge en pressemelding fra Folkehelseinstituttet (FHI). To personer som tidlig i desember reiste fra Storbritannia, tok med seg varianten til Norge.
- 2. januar: FHI melder om 11 nye tilfeller av smitten. Alle de første tilfellene skyldtes kunne knyttes til reisende fra Storbritannia til Norge.
- 3. januar: Det tas prøver av innbyggere i Nordre Follo som har fått koronavirus. Dette er ansatte og beboere ved et sykehjem i kommunen. I Nordre Follo døde ti personer av koronavirus i 2019, sju av dem på dette sykehjemmet. Resten døde ved Ahus.
- 22. januar: FHI bekrefter at to personer over 90 år i Nordre Follo døde av den britiske koronavarianten. Kommunelegen opplyser at det er registrert fire nye tilfeller av denne utgaven av viruset.
- 23. januar: Regjeringen stenger ned ti kommuner i østlandsområdet med tre timers varsel, med henvisning til spredningen av den britiske virusvarianten.
Denne tidslinjen forteller ikke hele historien, men den viser hvor stor avstand det er fra det nye viruset dukket opp i Norge, og til regjeringen virkelig satte i verk store tiltak. Det skal helseminister Bent Høie ha: Når han først handlet, skjedde det i voldsom fart.
Mangler effektiv analyse
Nå er det heldigvis små konsekvenser av at Oslo og noen andre kommuner må be folk om å sitte hjemme en ukes tid. Men saken viser hvor alvorlige problemer Norge har med å få til en effektiv smitteanalyse og sporing. Lite tyder på at vi om en uke vil vite noe særlig mer enn vi gjør i dag om den britiske koronavarianten, og dermed kan vi som bor i hovedstadsområdet belage oss på en lengre periode med nedstenging.
Koronaviruset dukket opp i Norge for omtrent ett år siden. Mutasjoner er helt vanlig, og risikoen for at en ny variant ville være mer smittsom enn den opprinnelige, har hele tiden vært overhengende. Dette har alle visst.
Mangler tempo for å stoppe virus
Norges strategi har samtidig vært å «slå ned» viruset. Da må vi også kjenne til hvor nye varianter dukker opp – raskt. Men ambisjonene, som gjentas nærmest på hver pressekonferanse, henger overhodet ikke sammen med verken at det tar flere uker å analysere prøver, eller antallet analyser.
Tempoet i sekvenseringen blir helt essensielt. Da er det ikke godt nok, nesten ett år etter at viruset nærmest lammet det norske samfunnet, at vi ikke har et langt mer effektivt test- og analyseregime.
Noe av forklaringen er kanskje at veldig få har blitt syke av covid-19 i Norge. Ifølge FHI har knapt 460 havnet på intensivavdeling i løpet av ett år. Litt over 500 har dødd, vesentlig færre enn hva som dør i en vanlig influensasesong. Det voldsomme presset på kritiske deler av helsevesenet har uteblitt.
Spore spredning raskt
Det er åpenbart at med god analysekapasitet ville helsemyndighetene langt raskere kartlagt hvordan det muterte viruset spredte seg. Behovet for nøyaktig og rask testing og smittesporing har vært i sentrum helt siden pandemien startet. Men i stedet for å sikre oss høy analysekapasitet, har myndighetene vært mer opptatt av apper og å utrede muligheten for portforbud.
I desember og januar har vi i helgenom-sekvensert omtrent ti virusprøver per arbeidsdag
Ifølge FHIs nyeste ukerapport, sendes 5,5 prosent av positive tester til analyse. Såkalte konsensussekvenser publiseres i den internasjonale sekvensdatabasen GISAID. I denne er det Storbritannia som er den suverene kartleggeren i Europa, langt foran Danmark som igjen er langt foran de fleste andre. Norge utmerker seg ikke. I desember og januar har vi i helgenomsekvensert omtrent ti virusprøver per arbeidsdag, men «et stort antall» ligger til analyse, ifølge FHI – før de legger til: «men dette er en tidkrevende prosess».
Portforbud basert på gammel informasjon?
Norge har store ressurser, og vi har velferdsordninger som gjør at konsekvensene av å stenge ned samfunnet blir mindre enn i andre land.
Ambisjonen om å slå ned smitten blir ikke nådd av at vi eventuelt i februar rammes av det første portforbudet siden 2. verdenskrig, når beslutningene tas basert på flere uker gammel informasjon.
Skal smitten slås ned, hvis det i det hele tatt er realistisk, må den spores løpende. Da er det testing og analyse som gjelder. Ikke i løpet av 13 dager, men så raskt som overhodet mulig. Og mange tester.
For hva kan ha skjedd med det britiske koronaviruset i Norge siden tidlig i desember, da to personer ankom Norge med varianten? Jeg er ikke ekspert på smittespredning, men en ting er sikkert: Bildet den gang, eller bildet tatt i Nordre Follo for tre uker siden, viser ikke tilstanden i dag. Dermed famler vi nærmest i blinde, når vi skal ta raske, drastiske beslutninger. For informasjonen er helt utdatert.
Regjeringen gjetter
Når regjeringen stenger ned ti kommuner inkludert Nordre Follo, gjetter den. Fordi vi ikke har prioritert vitenskap og kunnskap. Analysekapasiteten er åpenbart altfor dårlig. I «fredstid» kan man kanskje forstå det, men det er altså tolv måneder siden analysebehovet ble åpenbart.
Så hvordan løser vi dette, og hvordan får vi bedre kunnskap slik at vi har langt bedre informasjon til å fatte gode beslutninger når neste mutasjon treffer Norge? Det svaret må finnes fort. Vi tar gjerne i mot vitenskapsbaserte vurderinger i kommentarfeltet.
