En lagdommer og en meddommer (sivilingeniør) mener at entreprenørfirmaet Åge Haverstad AS ikke begikk vesentlig mislighold når arbeidet stoppet opp på deler av fylkesveg 33 på Toten i 2015.
Men de utgjør mindretallet.
I den ferske dommen fra Eidsivating lagmannsrett får entreprenørfirmaet ikke medhold. Konklusjonen til to lagdommere og en meddommer (sivilingeniør) er at Vegvesenet hadde rett til å heve kontrakten med entreprenøren.
Dommen er i samsvar med Gjøvik tingretts dom i juni 2017, hvor Åge Haverstad tapte søksmålet og ble dømt til over 2,6 millioner kroner i saksomkostninger.
Dårlige masser på Toten
Fron-firmaet Åge Haverstad AS fikk anbudet på å bygge 7,2 kilometer veg på og langs fylkesveg 33 mellom Langsletta og Totenvika kirke i Østre Toten kommune i Oppland i 2014. Prisen var på snaue 166 millioner kroner eks. mva.
Kontrakten ble signert i oktober 2014, men det oppsto raskt uenighet mellom byggherren og entreprenøren.
- juli 2015 ble kontrakten hevet av Vegvesenet.
Prosjektet er senere fullført av Isachsen Anlegg og Brødrene Gulbrandsen.
Stridens kjerne er mer eller mindre slik: Når Haverstad begynte på jobben så traff firmaet tidlig på bløte masser i to deler av strekningen. I februar 2015 raste en grøfteside ut. Verneombudet stanset arbeidet, og Averstad gjenopptok ikke arbeidet på det som etter hvert ble kjent som «AT-grøfta» («Arbeidstilsynsgrøfta»).
Arbeidstilsynet opprettholdt arbeidsstansen, men vedtaket ble opphevet av Direktoratet for arbeidstilsynet fire måneder senere.
Men før det var det blitt desto mer krangel.
Fra desember 2014 og inntil kontrakten ble hevet var partene svært uenige om litt av hvert for en del av strekningen:
- Hva slags masser har vi egentlig med å gjøre?
- Hvor høyt står grunnvannet?
- Har kontrakten prosesser for å løse arbeidsoppgavene?
- Er det behov for omprosjektering?
Haverstad kom med flere krav om endringsordre. Vegvesenet mente derimot at grunnforholdene var i samsvar med kontraktsdokumentene, og at arbeidene kunne utføres etter kontraktens prosesser.
Vegvesenet hevet altså kontrakten i juli 2015. Men i slutten av 2015 tok Haverstad ut stevning mot fylket og Vegvesenet, og krevde dom for at hevingen av kontrakten var urettmessig. Fylket og Vegvesenet krevde frifinnelse.
Ifølge lagrettens dom har begge parter fremmet erstatningskrav mot hverandre, og det er også uenighet mellom partene omkring mengdeoppgjøret. Gjøvik tingrett avgjorde det slik at at saken skulle deles; i første omgang skulle retten avgjøre om hevingen var urettmessig.
Vegvesenet og Oppland fylkeskommune ble altså frifunnet i Gjøvik tingrett i juni 2017, hvor Åge Haverstad ble dømt til å betale drøye 2,6 millioner kroner i saksomkostninger.
Haverstad anket saken til Eidsivating lagmannsrett, hvor det grunnleggende spørsmålet er om Vegvesenets heving av kontrakten er rettmessig.
.png){kind=logo}
Hva slags masser var det?
Lagmannsretten fant det bevist at massene ikke bare var bløte, men at de også hadde en geleaktig konsistens på sine steder, og at det på enkelte steder var behov for å grave under grunnvannsstand. Partene er uenige om det oppstod såkalte hydrauliske grunnbrudd under utførelsen.
Flere eksperter bidro med analyser og vurderinger i saken, og lagmannsretten fant at grunnen ikke nødvendigvis manglet tilstrekkelig bæreevne. Forutsetningen var at det etter behov ble utført bunnforsterkning.
Retten skriver: «Massenes beskaffenhet på det enkelte sted og hvordan gravearbeidene skulle utføres måtte således avgjøres av entreprenøren, eventuelt i samarbeid med byggherren, når det ble gravd. Dette synet støttes av prosjektleder NN i Isachsen og prosjektleder NN i Brødrene Gudbrandsen, som utførte det resterende arbeidet etter at kontrakten med Haverstad ble hevet, uten nærmere prosjektering og veiledning enn den Haverstad fikk.»
Prosjektet måtte dermed ikke detaljprosjekteres så nøyaktig som Haverstad anfører, ifølge retten.
Den beryktede AT-grøfta
I begynnelsen av 2015 startet arbeidene i det som senere ble kjent som AT-grøfta. Gravingen avdekket bløte og ustabile masser, og partene diskuterte hvordan det skulle løses. Vegvesenet foreslo at Haverstad skulle jobbe etappevis med grøftekasser og dermed grave korte grøftestrekninger. Haverstad ønsket derimot å prøve med en skjelettløsning, altså å banke inn stein i sidene og/eller grøftebunnen. Vegvesenet aksepterte skjelettmetoden som en prøveløsning i en uke. Men det fungerte ikke, og deler av grøfta raste ut 4. februar 2015. Da besluttet Haverstads verneombud at arbeidene skulle innstilles.
Flere grunnundersøkelser
Etter supplerende grunnundersøkelser ønsket Haverstad fremdeles ikke å gjenoppta arbeidet, med mindre Vegvesenet omprosjekterte. I mai 2015 sendte Haverstad hevningsvarsel til Vegvesenet.
Lagmannsretten kommenterer: «Under henvisning til den informasjon Haverstad fikk om området og utførelsesmåten, kan lagmannsretten etter dette ikke se at det var behov for omprosjektering for å fullføre arbeidet i AT-grøften.»
En samlet rett, altså alle de fem dommerne, konkluderer med at å stoppe arbeidene i AT-grøften var et mislighold fra Haverstad.
Så er spørsmålet: Var misligholdet vesentlig? For det er nemlig vilkåret for å kunne heve kontrakten.
Slik har retten delt seg
Og i dette spørsmålet har retten delt seg.
Flertallet (to lagdommere og en meddommer) finner at misligholdet var vesentlig, av følgende årsaker:
- Arbeidsstansen i grøfta varte i fem måneder.
- Strekningen var på 600 meter.
- Haverstad ikke hadde foretatt seg noe overfor Arbeidstilsynet for å få stansen opphevet.
At firmaet ikke gjenopptok arbeidet var forsettlig, ifølge flertallet, som mener at Haverstads holdning ikke kan forklares på annen måte enn at firmaet ville ha mer betaling for arbeidene, noe de kunne oppnå ved omprosjektering eller regningsarbeid.
Vegvesenet hadde altså rett til å heve kontrakten.
Mindretallet, bestående av en lagdommer og en meddommer, mener at misligholdet ikke var vesentlig. Vegvesenet var derfor ikke berettiget til å heve kontrakten.
Premissene er blant annet at grunnforholdene flere steder var overraskende både for Vegvesenet og Haverstad. Arbeidene gikk derfor saktere. Men omprosjekteringskravet fra Haverstad var uansett uberettiget. Det viktige poenget for mindretallet i retten er likevel at «Haverstad reelt sett i all hovedsak gjennomførte arbeidene slik Vegvesenet ga beskjed om. Partene var sterkt uenige om den såkalte AT-grøfta, men Haverstad utførte ellers sitt arbeid som de skulle.»
Begge kjørte et tøft løp
Rettens mindretall viser også til den krangelen som har vært: «Vedrørende plasseringen av risikoen for grunnforholdene kjørte begge parter et tøft løp, der man fra begge sider truet med å sette hardt mot hardt. Forsøket på avklaringer gjennom egne møter om grunnforholdene, førte ikke fram. Et konstruktivt forslag fra Haverstad om mekling eller oppnevning av oppmann, ble ikke akseptert.»
Mindretallet er ikke enig med lagmannsrettens flertall i at Haverstad i løpet av juni hadde trappet ned og delvis stanset arbeidene. Mindretallet viser til referat fra byggemøte i juni 2015 som protokollfører at det var 26 maskiner og 35 arbeidere på anlegget.
Rettens mindretall mener at den fastlåste konflikten bunnet i ulik vurdering av risikoen for uventede grunnforhold, og at den kunne blitt løst uten heving av kontrakten.
Rettens mindretall mener videre at Vegvesenet kunne omprosjektert AT-grøfta og tatt forbehold om oppgjøret og kostnadene til omprosjektering.
«Også en foreløpig avtale om arbeid etter regning – med plassering av ansvaret for kvaliteten hos SVV – kunne vært inngått. Uenigheten om hvem som hadde risikoen for grunnforholdene kunne følgelig vært utsatt til sluttoppgjøret», heter det hos rettens mindretall.
Uansett: Dommen fra 9. november 2018 sier at anken fra Åge Haverstad AS forkastes, og at firmaet skal betale nesten 3,3 millioner kroner i sakskostnader for lagmannsretten. Samt «utgifter til fagkyndige meddommere for lagmannsretten, etter nærmere fastsettelse», som det heter.
LES OGSÅ: Retten slo ned på høye advokatutgifter i skjønnssak om fylkesvei i Rogaland
LES OGSÅ: Vegvesen-anke etter krangel om kvadratmetre langs Strømsveien førte ikke fram
