Ingenting er viktigere enn havet. Havet gir oss oksygenet vi puster, er livsviktig protein for hundrevis av millioner av mennesker og gir arbeid til mer enn 1,2 milliarder mennesker. Aldri før har havet stått høyere på agendaen, og 2020 blir et avgjørende år både for havet og for menneskeheten.
I 2020 skal flere av delmålene for bærekraftsmål oppnås
I 2020 skal flere av delmålene for bærekraftsmål 14 - bevaring og bærekraftig bruk av havet – innfris og fungere som et springbrett mot oppnåelse av 2030-agendaen. Disse inkluderer bærekraftig forvaltning og beskyttelse av marine økosystemer, inkludert 10% vern av havet, og å effektivt regulere alt fiske og avslutte skadelige subsidier som bidrar til overkapasitet av fiskeflåter og overfiske.
Selv om statistikken er noe uklar, er et sted mellom en tredjedel til to tredjedeler av fiskebestandene i verden overfisket - og andelen øker.
I mars arrangeres den fjerde og siste internasjonale regjeringskonferansen om en ny, internasjonalt bindende avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ).
Så i juni, i Lisboa, er det FNs havkonferanse, etterfulgt av Our Ocean-konferansen i Palau i august. Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) holder sin 15. partskonferanse i Beijing i oktober, der strategien for det neste tiåret skal vedtas. Dette følges i november av det 26. møtet i FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i Glasgow, det siste møtet før Paris-avtalen trer i kraft i 2021.
2020 kan bli året vi virkelig ser en positiv endring for havet
Med all denne oppmerksomheten kan 2020 bli året der vi virkelig ser en positiv endring for havet. Noen signaler er gode. Det anslås at i dag er 7,63 % av havet dekket av marine verneområder, et område på over 27 millioner km2. Dette ser ut til å være godt på vei til 2020-målet for SDG14 så vel som CBDs Aichi-mål 11 om å verne 10 % av marine økosystemer. Når vi ser på de eksklusive økonomiske sonene i kyststatenes nasjonale farvann økes tallet til nesten 18%.
Imidlertid har områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, som representerer omtrent 61% av havet, bare 1,18 % av det beskyttede området. Fiske er utvilsomt den største drivkraften for reduksjonen av marine arter, og fangsten av haier og sjøfugler fører mange ikoniske dyr til randen av utryddelse.
Effektene er ikke bare på artsnivå, men hele dyphavsøkosystemer fortsetter å bli skadet eller ødelagt av virkningene av bunnfiske, spesielt tråling på sensitive naturtyper som kaldtvannskorallrev, svampmarker og undervannsfjell. 2020 er det avgjørende året for om den kritisk viktige prosessen med bevaring og forvaltning av disse områdene lykkes.
Trenger bedre regulering av globale fiskerier
Når det gjelder regulering av globale fiskerier, står det ikke så bra til. Vi har sett den positive effekten reduksjon av fiskeriaktivitet han, f.eks. i områder som Nord-Europa, Canada, USA og Australia, der mange fiskebestander har stabilisert seg og noen til og med har økt i størrelse og dermed fiskerigevinst på sikt, som norsk vårgytende sild. Imidlertid er mange små fiskebestander fortsatt overfisket, mange av dem i utviklende kyststater og internasjonale farvann. I noen tilfeller har den vestlige verden eksportert sine overfiskeproblemer til utviklingsland.
Selv om statistikken er noe uklar, er et sted mellom en tredjedel til to tredjedeler av fiskebestandene i verden overfisket - og andelen øker. I tillegg til å være et betydelig spørsmål om matsikkerhet representerer dette et estimert globalt økonomisk tap på 83 milliarder dollar.
En del av problemet er at en fjerdedel av fiskebestandene mangler bestandsvurderinger og kunnskapsgrunnlag. Dyre, moderne bestandsvurderinger og forvaltningsmetoder er ikke egnet for små fiskebestander og i utviklingsland.
Internasjonal innsats mot ulovlig fiske
I stedet trenger vi fiskerivurderinger basert på vurdering av trender i fangst over tid og lokalbaserte samfunnsforvaltningsmetoder. Til det trengs det investeringer og økonomisk bistand vil uunngåelig være nødvendig for å gjøre disse fiskeriene bærekraftige.
Det er i slike regioner at problemet med ulovlig fiske er mest utbredt, så det er nødvendig med en kontinuerlig internasjonal innsats for å eliminere dette, bl.a. gjennom ratifisering av Havnestatsavtalen (Port States Measures Agreement). Forhandlingene om fiskerisubsidier i Verdens handelsorganisasjon skal også fullføres med en avtale på den 12. ministerkonferansen i juni. Håpet er å endelig få en slutt på skadelige fiskerisubsidier.
Marine økosystemer påvirkes kraftig av de klimaendringer
Som mørkt bakteppe til alle disse utfordringene kommer de globale effektene av klimaendringer. IPCCs spesialrapport om hav og kryosfære understreket i år den store og akselererende endringen som marine økosystemer opplever som et resultat av klimaendringer. Havet blir varmere, surere, og mindre produktivt, det mister oksygen og havnivået stiger raskere enn tidligere antatt. Dette har allerede forårsaket store endringer i utbredelsen av marine arter og ført til ødeleggelse av ikoniske marine økosystemer, særlig korallrev, det biologisk rikeste leveområdet i havet.
Vitenskapen er krystallklar. Hvis vi beveger oss utover 1,5 grader oppvarming, vil korallrev i stor grad bli utryddet og mange andre økosystemer som mangroveskog og sjøgressenger vil være i faresonen.
Fiskeriproduksjonen vil trolig avta og bestandene beveger seg allerede nordover. Selv om noen land i det nordlige Atlanterhavet kan dra fordel av disse endringene, er utviklingsland i tropene svært sårbare.
%2520Foto%2520EMINENT-prosjektet.png)
På kurs mot 3,2 graders temperaturøkning
De nåværende forpliktelsene gjennom Paris-avtalen setter oss på en kurs for en temperaturøkning på 3,2 grader ved slutten av dette århundret. Dette representerer kort og godt en helt annen planet enn den vi lever i og der den menneskelige sivilisasjonen har kunnet utvikle seg.
For mange havøkosystemer og mennesker som lever på lavtliggende øyer eller kystsoner vil resultatene være fullstendig ødeleggende. COP26 vil derfor være et avgjørende øyeblikk når verdens ledere skal bestemme om de vil avverge en økologisk katastrofe eller fortsette et internasjonalt spill som vil ende i utryddelsen av arter, naturtyper og døden for mange mennesker.
Det som står på spill i 2020 kan ikke være høyere – verken for havet eller for oss.
