For noen år siden ble vi nærmest praiet på IFA-messen i Berlin. Dette headsettet måtte vi høre på. Litt motvillig tok vi plass i et glasskammer og fikk en «antikvitet» plassert på hodet. En svær sak med en aldeles vanvittig stor og bred flatkabel fra rørforsterkeren. Galskap trodde vi.
Men det var før Sennheiser satte på den direktegraverte LP-en. For en lyd det kom ut av Orpheus anno 1991. Les mer om den opplevelsen her.
Det er snart 30 år siden det tyske lydselskapet produserte de 300 enhetene av Orpheus. Det er nok ikke mange av dem som har havnet i kategorien elektronikkavfall.
Tvert imot skal du vær ganske bemidlet for å kjøpe et originaleksemplar. I et søk på eBay fant vi et til innpå 250.000 kroner så de holder seg godt i pris.
- Ikke noe problem, selv om vinklene blir mange: Se drillen som kan bore i 18 vinkler
Nye Orpheus
I fjor lanserte Sennheiser en ny generasjon Orpheus, som sjefsingeniør Axel Grell etter sigende skal ha jobbet med i 20 år. I starten av sin karriere jobbet han sammen med ingeniøren som konstruerte den berømte originalen. Han ville ikke gi seg før han kunne overgå sin læremester.
– Det største problemet Grell hadde var å finne komponenter som tilfredsstilte kravene han satte. Man skulle tro det var enkelt, men det har det ikke vært, sier nøkkelkundesjef i Sennheiser Norge, Jan Ove Johansson.
Men nå har de klart det og den første utgaven av Sennheiser HE 1 har vært på besøk i Norge. Det er ikke solgt noen ennå, men Johansson er sikker på at det finnes norske entusiaster som vil bla opp de 570.000 kronene denne akustiske og visuelle opplevelsen koster.
For dette handler ikke bare om lyd. Dette er også materialer og komponenter som både skal glede øret og øyet.
Kommer til syne
Når anlegget starter, for dette er ikke bare selve hodetelefonene, så åpner det seg sakte en eske hvor den kostbare hodepryden ligger i en silkeseng. Esken står på et fundament av Carreramarmor, det vil si samme bergart som dekker operaen.
– Denne typen bergart ble valgt fremfor andre materialer og bergarter fordi den ikke gir vibrasjoner. Det er viktig for selv ørsmå vibrasjoner kan påvirke lyden, ikke minst fordi vi bruker åtte rør til å forsterke lyden, sier Johansson.
Rørene er en sann fornøyelse i seg selv. Vi skal ikke gjøre oss til dommer i debatten om rør eller transistorer, men det er en fryd og se dem stige opp og tenne en svak orange glød når anlegget starter.
- Produsentene kjemper om interessen under IFA i Berlin: Her er høydepunktene fra årets store dingsemesse
Testing
Vi skal heller ikke gjøre oss til dommer over lydopplevelsen, men vi kan konstatere at vi aldri har hørt gjennom en Pink Floyd CD og fått med oss så mye fantastisk lyd før. Det åpenbarte seg detaljer i lydbildet vi ikke var oppmerksom på.
Her var det en balanse i hele frekvensbåndet som mildt sagt imponerte og det skulle kanskje bare mangle, for det vi hadde på hodet var ikke høyttalere, men elektrostatelementer. Det vil si at lyden ikke oppstår ved at en spole svinger i et magnetfelt, men ved at en membran skyves frem og tilbake på grunn av variasjoner i et elektrostatisk felt. Dyrt!
Det hører kanskje med at forsterkeren var koblet til en CD-spiller som alene koster 65.000 kroner, og som visstnok er noe av det beste som finnes.
Det er forresten ikke bare rørforsterkeren som er med å trekke membranene frem og tilbake. Sennheiser har utviklet det de kaller en ultrahøy impulsforsterker som det ligger en av i hver av øreklokkene. De er med å hjelpe membranene til å svinge helt opp i 100 kHz. Det er diskant som har vasket seg og ligger helt i ytterområdet av hva selv en flaggermus kan høre.
I den andre siden av frekvensskalaen finner vi bassgjengivelsen og HE 1 klarer helt ned til 8 Hz. Det er langt under hva vi kan høre, men en elefant kan sikkert glede seg over dette.
Nå er ikke elefanter og flaggermus det Sennheiser sikter mot, og selv om vi heller ikke får med oss de høye frekvensene en CD kan gjengi, var det noe med det hørbare området som imponerte fantastisk.
Det kunne vi verifisere når vi tok med den samme CD-en og spilte den av på det mange bruker som referansehodetelefoner; Sennheiser HD 800 S. Normalt vil disse imponere fletta av folk, men da bør de helst ikke komme rett fra en lyttetest med HE 1. Vi sier ikke mer, men antyder at forskjellen var stor. Mye større enn vi hadde trodd på forhånd.
Best i verden
I følge Sennheiser er dette de beste hodetelefonene. Ut fra prisen burde vi også forvente det.
Men de kommer ikke å fylle hyllene på Elkjøp og Power. De blir bygget i en takt på én per dag. Og ikke av roboter. Dette er manuelt arbeid.
Men det er ikke satt begrensing på produksjonen som gamle Sennheiser gjorde tidlig på 90-tallet. Han bestemte at det skulle lages 300 Orpheus. Punktum. Denne gangen vil de holde på så lenge folk vil kjøpe.
- Gode nyheter for entusiastene: Dette kan vi forvente av verktøybatteriene fremover
