Snart skal KNM Helge Ingstad transporteres fra Hanøytangen til Haakonsvern, på flytelekteren Boabarge 33. I løpet av søndag overtar Forsvarsmateriell ansvaret for KNM Helge Ingstad. De har planen klare.
Mens KNM Helge Ingstad ligger på flytelekteren, skal skroget tettes og nødrepareres - for at den skal kunne flyte på egen hånd fra lekteren og til kaia ved Haakonsvern.
Her skal fregatten ligge til kai, mens de går gjennom og vurdere skadeomfanget.
Men først må våpen og ammunisjon desarmeres og fjernes.
Om den noen gang kan seile igjen i norsk tjeneste, kan ikke prosjektleder for bergingsoperasjonen i Forsvarsmateriell, Arild Øydegard, si noe om.
– Det er i første rekke en nødreparasjon for få skroget tett og flytte det fra lekteren. Det kan ta mange uker før det skjer, sier Øydegard.
Kontrakt
Det er ikke avklart hvem som skal utføre selve reparasjonsarbeidet. Forsvaret har imidlertid en rammekontrakt på skipsteknisk vedlikehold for fregattene med selskapet OneCo Technologies AS.
Øydegard kan ikke si om nødreparasjon dekkes av rammeavtalen.
– KNM Helge Ingstads videre skjebne avgjøres etter at vi har gått igjennom og funnet tilstanden på skipet og utstyret. Om det er regningssvarende å reparere eller å bestille nytt, må Forsvarsdepartementet avgjøre, sier Øydegard.
Saltvann og struktur
Eksperter TU har snakket med tidligere, er i tvil om det er regningssvarende og fornuftig.
Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad kan heves slik at skrogets globale struktur vil være intakt, sa prosjektleder Anders Penna i BOA til TU i februar.
Teoretisk er det dermed mulig å reparere og bruke skroget på nytt, mener blant andre Gustav Johan Nyland. Han er tidligere direktør på Kværner Florø, ett av de norske verftene som bygget moduler til KNM Helge Ingstad og de fire andre fregattene, som underleverandør til Navantia.
– Det er ikke noe problem å reparere skroget for de skadene som kollisjonen medførte. Men fregatten vil aldri seile igjen. Til det er all elektronikk og utstyr for ødelagt etter så lang tid under vann, sier Nyland, som først uttalte seg til Firda om saken.
Professor Jørgen Amdahl ved institutt for marin teknikk ved NTNU sa at skroget ut fra bilder og video ser ut til å ha fått store skader, men at det skal være mulig å reparere.
Spørsmålet er om det likevel ikke er billigere å hogge opp fartøy og skrog og resirkulerer og gjenvinne metaller og andre materialer.
- Les alt vi har skrevet om KNM Helge Ingstad
Slått skeivt?
– Stål er et takknemlig materiale. Forutsatt at skroget ikke får ytterligere store skader under heving, vil det være mulig å bytte ut stål og sveise opp igjen skroget. Men om det er regningssvarende, er et annet spørsmål, sier Amdahl til Teknisk Ukeblad.
Amdahl sa til TU i februar at selve hevingsoperasjonen er avgjørende for om skroget kan brukes om igjen. Han fryktet at skroget kunne bli overbelastet i områdene rundt de 16 kjettingene.
– Jeg vil tro at de har regnet nøye på det, men det blir mye vekt på noen svært begrensede områder av skroget, sier Amdahl.
Direktør for forretningsutvikling, Jon Rysst i DNV GL, støttet opp om Amdahls vurderinger.
– I teorien skal det være mulig å bruke skroget på nytt dersom et ikke er slått skeivt. Det er det for tidlig å si noe sikkert om, sa Rysst til TU.
