«Få det på land» lyder kravet fra folk flest når ulempene ved tradisjonelt lakseoppdrett diskuteres. Men bak dette kravet ligger det regnestykker både på areal og energi som får magen til å vrenge seg hos folk som vet hva storskala matfiskoppdrett innebærer.
Tilgangen på friskt sjøvann og naturen som avtaker av organisk avfall er en ressurs oppdrettsnæringa med god grunn er villig til å betale enorme summer for. Men møter man utfordringen på riktig måte kan landbasert oppdrett fremstå lukrativt, og Andfjord Salmon mener å ha knekt nøtta.
Man bygger nemlig ganske mye infrastruktur på land for det man sparer ved å ikke kjøpe konsesjoner for oppdrett i sjø. Andfjord Salmon har fått tillatelse til å holde en stående biomasse på 10.000 tonn, og skulle det vært kjøpt en tilsvarende tillatelse for oppdrett i sjø nærmer man seg halvannen milliard.
På Kvalnes på Andøya har entreprenøren sprengt seg ned i grunnen og etablert en byggegrop som skal romme et basseng på 30.000 kubikkmeter i dimensjonene 45 x 40 meter lengde og bredde, samt 20 meters dyp.
Bassenget skal ligge under sjønivå, slik at overflaten vil følge naturens variasjoner med flo og fjære, mens det forsynes med en kontinuerlig strøm friskt sjøvann. Vannet hentes inn fra Andfjorden via massive sjøvannsledninger med 2,5 meters diameter. Om sommeren hentes vannet på 30 meter, om vinteren på 160 meters dyp. Dette sikrer tilgang på friskt sjøvann av jevn kvalitet og temperatur, fritt for lakselus, giftalger og andre problemstillinger oppdretterne i åpne anlegg bruker mye tid, krefter og penger på å bekjempe.
Tommel opp for havbruk på Frøyabanken og Trænabanken – tja til Norskerenna
Én krone per kilo
Ved at bassenget ligger under sjønivå bruker man mye mindre energi enn om man hadde måttet løfte sjøvannet opp på land.
– Vi snakker egentlig ikke om en pumpe, men mer om en strømsetter som skyver vannet inn og ut av bassenget. Det er genialt enkelt, men samtidig nøyaktig slik at vi har en driftskostnad som gjør at det er økonomisk bærekraftig, sier direktør Martin Rasmussen.
Selskapet anslår ut fra beregninger, utført av Sintef, en energikostnad rundt en krone per produsert kilo fisk. Om man alternativt skulle bygget et tilsvarende 20 meter høyt basseng på land uten å senke det i grunnen, ville energikostnaden ligget 20 ganger høyere, ifølge beregningene.
Rasmussen beskriver et system med flere backupløsninger for å sikre seg mot driftsstans.
– Strømsetterne står i serie, og det betyr at om hovedkilden stanser, har vi alltid en plan b og c i fall strømmen går eller vi har tekniske problemer.
Når oppdrett tas ut av det naturlige miljøet, er driftsstabilitet alfa og omega. Fisken er avhengig av en kontinuerlig strøm av friskt, oksygenrikt vann. Det vil strømme mellom 400.000 og 500.000 kubikkmeter vann gjennom anlegget i døgnet, noe som tilsvarer full utskifting av bassengets innhold 15- 17 ganger.
Andfjord Salmon vil benytte en patentert løsning for distribusjonen av vannet i bassenget. Og i motsetning til en del andre anlegg der vannet kjøres i sirkulære kar, er dette et lengdestrømbasseng med inntak i ene enden og uttak i den andre.
– Designet av løsningene sikrer oss en vannfysikk som gir optimale betingelser. Det er mange forhold som spiller sammen, men det viktigste er at vi får en korrekt distribusjon av vann der sedimentene faller ned der de skal og blir effektivt samlet opp. Vår løsning sikrer at avfallet blir samlet opp av vannstrømmingen, sier Martin Rasmussen.
Avfallsstoffene fra produksjonen skal etter planen inngå som gjødsel til nabobedriften, Andøytorv, som leverer vekstjord til norske hagebruk.
Renholdsroboter
I tillegg til oppsamlingen av fiskens avføring vil anlegget ha stort behov for løpende renhold. Dette vil utføres av fem autonome ROV-er som skal operere automatisk i et forhåndsbestemt driftsmønster, i tillegg til at de også kan styres manuelt fra kontrollrommet.
To av ROV-ene vil drive slamsuging og arbeide på bassengbunnen, to andre skal børste veggene i bassenget, mens den femte skal brukes til inspeksjoner.
I tillegg til robot-teknologien vil anlegget bli utstyrt med et høyt antall sensorer og kameraer for å overvåke fiskehelsen, fôropptak, vannkjemi og alt man må holde under kontroll i en slik produksjon.
– Det skjer mye spennende på denne fronten, og vi vil bruke en viss grad av sensorer og automatisering for å oppdage avvik. Og dersom det oppstår situasjoner er det en stor fordel å være på land, for det gir oss mulighet til rask respons og optimalisere betingelsene.
– At man slipper å kjøre en halvtime i røkterbåt for å komme frem?
– Ja, det er en del av våre fordeler.
%2520(1).jpg)
Forsker på cellenes avfallshåndtering: – Kan føre til endringer som i neste omgang fremmer kreft
Slipper rensing
Anlegget vil basere seg fullt og helt på gjennomstrømming, og kommer ikke til å resirkulere noe av vannet som tas inn. Dermed slipper de kostnadene og kompleksiteten som ligger i å drive vannrensing med biofilter. Martin Rasmussen forklarer valget av gjennomstrømmingsteknologi kontra resirkulering eller gjenbruk, med nærheten til en utømmelig vannressurs.
– Vi sier ikke at den ene teknikken er bedre enn den andre, men at valg av løsning vil avhenge av hvor man er og hvilke ressurser man har tilgang til. Hadde vi ligget et annet sted kunne kanskje et RAS-anlegg vært det riktige. Men Andfjorden gir oss en helt unik tilgang på friskt og rent arktisk vann temperert av golfstrømmen, og det er vårt fortrinn.
Selv om både resirkulering- og gjennomstrømmingsanlegg er kjente konsepter for settefisk er det ennå sparsomme erfaringer på å drive frem voksen fisk i storskala anlegg på land. Det vanlige er å drive frem settefisk til den er klar for livet i havet, og så overføre den til åpner merder i sjø. Men i Andfjords tilfelle vil smolten fortsette innendørslivet også hos sin nye eier.
– Fisken er satt i produksjon hos vår leverandør, og vi setter ut 260.000 fisk i vår første produksjon i løpet av året, sier Martin Rasmussen.
Fisken skal vokse til en vekt på fire til fem kilo, noe som gjør at det til slutt vil stå rundt tusen tonn laks i bassenget før man slakter ut.
Balansegang
Mens oppdrett i åpent hav opererer med en tetthet på 25 kilo fisk per kubikkmeter vann, må et landbasert oppdrett klare å drive med langt høyere fisketetthet. Martin Rasmussen regner med at tettheten hos Andfjord Salmon vil ligge rundt 35 kilo per kubikkmeter vann.
– Det er kanskje der kampen kommer til å stå for å oppnå lønnsomhet?
– Alt henger sammen med alt. Spørsmålet blir hvor mye energi man bruker på å gi én kubikk vann gode betingelser for fisken. Man må hele tiden ivareta de biologiske forholdene og styre etter hvor bra har fisken det.
Lys fremtid
Selskapets tillatelse på 10.000 tonn fisk gjør at de har ambisjoner langt ut over det ene bassenget som ferdigstilles i år.
– Vi begynner med ett basseng som «proof of consept» før vi går videre. Vi starter i full skala drift på det første bassenget, men vi tar det trinnvis før vi går videre med de neste bassengene. Når vi ser at dette fungerer blir det å kopiere konseptet videre til nye bassenger, sier Rasmussen som har rom for flere bassenger på arealet de driver på i dag. I tillegg jobbes med andre arealer andre steder langs Andfjorden.
– Utbyggingen av kapasitet til 10.000 tonn biomasse vil igangsettes i løpet av 2021, sier Rasmussen.
Selskapet har trukket til seg et stort antall investorer, og direktøren forstår entusiasmen.
– Dette er ei næring hvor det har vært ekstremt mye innovasjon og teknologiutvikling. Man har fått frem løsninger som gjør at fremtidsutsiktene for fremtidens havbruk er løftet mange nivå de siste årene.
Fikk lakselus i oppdrettsanlegg på land
