.jpg)
Droner, havteknologi, medisinsk teknologi, data science, cyber security og virtuell kjemi er blant de nye masterutdanningene.
Ved NTNU i Trondheim starter de et helt nytt fag. Institutt for teknisk kybernetikk er i ferd med å ansette en professor i Big Data Cybernetics.
Den største utfordringen er at faget ikke finnes.
Kobler kybernetikk og kjemometri
Instituttledelsen vil koble kybernetikk og kjemometri. Målet er å modellere virkelighetens rom, tid og egenskaper ved å kombinere teoridrevet modellering med datadrevet modellering.
Forskerne ønsker å kombinere vitenskapelig forkunnskap om naturlover med massive strømmer av måledata, i et statistisk stabilt og menneskelig tolkbart rammeverk.
– Big Data Cybernetics skal skape bro mellom autonome (selvstyrte) systemer og mennesker, som står på toppen av beslutningshierarkiet, sier instituttleder Morten Breivik.
De første fem årene av professoratet vil finansieres av Kongsberg Gruppen.
Uhåndterbare mengder
En av pådriverne er Harald Martens, professor II ved instituttet og gründer av og forskningsleder i selskapet Idletechs. Martens er selv kjemometriker og har en lang karriere bak seg i utlandet, fra NMBU på Ås og forskningsinstituttet Nofima før han flyttet til Trondheim og NTNU.
Han peker på at kybernetikere er gode på å optimalisere, styre og forstå i sanntid, mens de som steller med store datastrømmer ikke er gode på tolkbar tidsmodellering.
– Et eksempel på bruk av det nye faget er droner for miljøovervåking. De samler enorme datamengder. Big Data Cybernetics vil fjerne gjentakelser og støy, slik at vi sitter igjen med interessante og kompakte funn som er enklere å forstå og håndtere, sier Martens.
- Noen krever over 6 i snitt: Disse teknologistudiene er vanskeligst å komme inn på
Demokratisk problem
Både Breivik og Martens bruker uttrykket «svarte bokser» om dagens big data-metoder.
De behandler store mengder data og finner mønstre, men ingen kan i ettertid forklare hvordan metodene kom frem til resultatene.
– Dersom vi gjør oss avhengig av svarte bokser til å tolke det som skjer og produsere vårt beslutningsunderlag, har vi i praksis outsourcet beslutningsprosessen til maskiner, sier Breivik.
– Det vil være et demokratisk problem. Vi må ha metoder som inkluderer mennesket i datamodelleringsprosessen, ved å utvikle tolkbare og «gjennomsiktige» modeller. Vi ønsker metoder som kan påvise kausalitet i tillegg til korrelasjon, og der vi mennesker til enhver tid kan forklare hvordan metodene kom frem til resultatet. Da er det vi som har kontroll på beslutningene som tas, og ikke en svart boks.
IBMs Watson er et eksempel på bruk av big data som gir fantastiske resultater, men som likevel er en svart boks.
– Selv om den gir korrekte tolkninger og råd 1000 ganger har vi ingen garanti for at det blir riktig den 1001 gangen, sier Breivik.
- Ekspert om ingeniørstudier: – Nå gjelder det å ha is i magen
Mat og teknologi
NTNU i Trondheim har ingen nye teknologistudier på trappene i 2017.
Nytt av året ved Fakultet for naturvitenskap er at fusjonen med tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund har medført mange nye spennende studieprogrammer, som for eksempel masterprogram i mat og teknologi, som var nyopprettet i 2016, sier Pernille Feilberg, kommunikasjonsrådgiver ved Fakultet for naturvitenskap ved NTNU i Trondheim.
Universitetet har også gått inn og gjort endringer på noen av de eksisterende studiene:
– Grunnundervisningen i kjemi har fått mer bruk av studentaktive læringsformer som et resultat av NTNU-prosjektet «Virtuelle kjemiske rom.»
Ifølge Feilberg har oljerelaterte studier hatt en nedgang i søkere de siste årene, mens toårige masterprogram har hatt en klar økning.
– Ingeniørprogrammene med unntak av olje og gass hadde gode søkertall i fjor mens sivilingeniørtallene totalt sett var uendret fra 2015. Ved Fakultet for naturvitenskap er «Industriell kjemi og bioteknologi» og «Fysikk og matematikk» de to største programmene. Hver av disse tar opp ca. 120 studenter per år, mens nanoteknologi er et av fagene med færrest studieplasser, legger hun til.
Virtual reality
NTNU i Gjøvik har ingen nye teknologistudier fra høsten av, men økt internt samarbeid i NTNU gir studentene mulighet til å velge blant en større emneportefølje på tvers av universitetsbyene, sier Gunn Rognstad, seksjonsleder for seksjon for utdanning ved NTNU i Gjøvik.
– På grunn av geografisk avstand bruker vi virtual reality, VR-teknologi, til å samarbeide på tvers av campusene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.
NTNU i Gjøvik har hatt en jevn økning i søkertall de siste årene.
– Innenfor fagområdene «Geomatikk» og «Byggingeniør» var økningen på førsteprioritetssøkere over 26 prosent, innenfor «Informasjonssikkerhet» hele 45 prosent, mens søknadene til «Dataingeniør» økte med nesten 40 prosent i 2016, sier Rognstad.
Hun legger til at studieprogrammet «Ingeniørfag bygg» har flest studieplasser i Gjøvik, mens de minste teknologiutdanningene er årsstudium og bachelorutdanning i «Teknologi og ledelse.»
- Men lønner det seg for studentene? Denne racerbilen gir 20 nye ingeniører
Jevn søkermasse
NTNU i Ålesund har ingen nye teknologistudier på gang i 2017, og vil ikke justere innholdet i noen av de eksisterende studiene ut over det som normalt skjer ved den faste årlige revisjonen av studieplanene, ifølge kommunikasjonsrådgiver Else Britt Ervik ved NTNU Ålesund.
Ervik legger til at søkertallene har gått jevnt oppover de siste årene.
– Høgskolen i Ålesund har hatt jevn og solid økning hvert år de siste fem årene. Dette holder seg etter fusjonen. Vi har mellom 2,4 og 2,8 førstevalgssøkere til samtlige teknologistudier, sier Else Britt Ervik.
- Frykter ny søkerflukt fra oljefag: - De som startet under forrige krise svømte i jobber
Tre nye studier
Universitetet i Bergen (UiB) introduserer tre nye studieprogrammer fra høsten av som gir sivilingeniør-kompetanse.
– Dette er såkalt femårige integrerte masterprogrammer i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet og Sjøkrigsskolen. De tre nye studieprogrammene er «Sivilingeniør i energi», «Sivilingeniør i havteknologi» og «Sivilingeniør i medisinsk teknologi», sier Asbjørn Leirvåg, kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Bergen.
Før nedgangen i oljesektoren var det var ifølge Leirvåg «Petroleum- og prosessteknologi» som var det største teknologistudiet ved UiB. Etter oljekrisen har det vært en markant nedgang i antall søkere til dette studieprogrammet.
– Samtidig ser vi at antallet studenter som vil studere datateknologi og datasikkerhet har økt markant. Til disse studiene er det også tildelt nye studieplasser de siste årene, og i løpet av noen år vil dette etter all sannsynlighet bli det største teknologiske miljøet ved fakultetet. Per i dag er det mest populære studiet «Bachelor i informatikk: Datateknologi», sier han.
- Neste år skal studentbilen bli førerløs: Se den norske el-racerbilen suse opp Trollstigen
Datavitenskap i 2018
Universitetet i Stavanger (UiS) har ingen nye teknologistudier på gang fra høsten 2017, men fra høsten 2018 vil det komme tilbud om mastergrad i «Data Science (Dataanalyse)», sier Øystein Lund Bø, dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger.
– Selv om det ikke vil komme noen nye teknologistudier på plass denne høsten, vil det likevel være noe justert innhold i noen av studiene som allerede eksisterer. Vi har en fordypning på cyber security i faget «Master i risikostyring». Det er også en del av satsningen på IKT, sier Øystein Lund Bø.
Ifølge UiS-dekanen har søkertallene til petroleumsrelaterte studier nå gått ned to år på rad, i tråd med fallet i oljepris og oppsigelser i oljeindustrien. Men bildet er sammensatt, utdyper han:
– Mens oljestudiene i Samordna opptak har gått ned, er det fortsatt mange søkere til toårige mastere og ikke minst stor pågang fra utenlandske søkere til disse studiene. Samtidig har også andre teknologi- og realfagsstudier gått frem, for eksempel «Matematikk», «Biologisk kjemi» og« Industriell økonomi» som økte i fjor, sier han.
I fjor var «Master i industriell økonomi» det klart mest populære teknologistudiet ved UiS i Samordna opptak med 6,7 primærsøkere per studieplass.
- Studentenes spaghettibru tåler en last på hele 98 kilo: Det er langt unna verdensrekorden
Legger om alle studier
Universitetet i Oslo (UiO) legger om alle teknologistudiene fra høsten 2017.
Et eksempel på et nytt teknologiprogram er «Informatikk: Digital økonomi og ledelse», sier Gunhild Merete Haugnes, mediekontakt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
– Vi driver kontinuerlig utvikling av våre studieprogrammer basert på samfunnets behov og fagenes utvikling. I år gjør vi særlig store endringer siden vi legger frem en helt ny portefølje av studieprogrammer fra høsten 2017. «Informasjons- og kommunikasjonsteknologi» er det største teknologifaget ved UiO per i dag, sier Haugnes.
Droneingeniør
Universitetet i Tromsø har ingen nye teknologistudier som starter opp i høst, men i fjor høst startet de opp studiet «Ingeniør i droneteknologi.»
Studiet har 30 studieplasser og det var 73 søkere som hadde dette studiet som førstevalg i fjor, opplyser Julianne Iversen, rekrutteringsansvarlig ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved Universitetet i Tromsø.
– «Sivilingeniør i energi, klima og miljø» og «Sivilingeniør i informatikk» er de største studieprogrammene ved fakultetet med omtrent hundre studenter hver, sier Julianne Iversen.
