Det bankes og hamres når to scener skal ned etter Stavernfestivalen. Etter tre dager med 19 artister som har brukt festivalens scener godt, skal alt utstyr pakkes ned og flyttes inn i semitrailere.
– Vi bruker først en dag å ta ut all teknikken, og så bruker vi to dager på å rive scenen, sier Tobias Blåmoli.
Blåmoli er prosjektleder i Bright, Nordens største leverandør av scene og utstyr. Han forteller at noe av utstyret skal til Brights lager for å vaskes, annet blir sendt rett til videre til Slottsfjellfestivalen i Tønsberg, som er neste prosjekt for Bright.
Golfbane
Det blir lange arbeidsdager på prosjektlederen og hans team.
– Vi bruker tre dager på å sette opp en scene, og så bruker vi to dager på å ta inn all teknikken. Da snakker vi om ti timers-skift, sier han.
TU Bygg møter Blåmoli på første nedriggingsdag av den populære festivalen. Vi sitter på baksiden av scene 1 og tar en prat i sommervarmen. Det er akkurat tolv timer siden Broiler gjestet denne scenen med sitt pyroshow. Blåmoli ser opp mot scenestilasene og forteller at selskapet eier nesten alt av utstyret selv.
– Vi er landets største utleiehus og eier alt av utstyr. Alt kommer fra eget lager. Men innimellom kommer det spesifikke ønsker fra artistene. Da leier vi inn.
– For eksempel Broilers pyroshow på lørdagen. Vi driver ikke med Pyro, sier han.
Festivalområdet er en del av Larvik Golfbane, det vitner flere sandbunkere og små inngjerdet vann om. Arrangørene flyttet festivalen fra Skråvika i Stavern i 2015 på grunn av plassmangel, og da ble den store golfbanen sett på som et egnet område for å få plass til flere tusen festglade mennesker, diverse matboder, et pariserhjul og andre installasjoner.
Scenene står på det som er en ombygget driving range, og har fått navnet Larvik Golf Arena. Driving rangen er et treningsområde for golfere, og kan derfor ta belastningen fra scenene med deres tilhørende semitrailere som ruller inn.
Krevende logistikk
For scenen kommer inn nemlig inn på sju semitrailere, forteller Blåmoli. Det tekniske utstyret krever fem til seks semitrailere. Han forteller at det er en stor logistikkoppgave.
– Lys- og videoproduksjonen kom nå rett fra Eminem, som hadde konsert i Oslo og fra Sting som spilte i Kongsberg. Lydproduksjonen var i Roskilde forrige helg, og kom rett hit. Så rigget er en veldig stor logistikk-oppgave med å få til at dette kan gå jevnt og trutt, sier han.
Blåmoli får en beskjed over callinganlegget han har festet i øret og på t- skjortekraven. Det piper fra en ryggealarm og en stor, hvit trailer ruller inn. Prosjektlederen spretter opp og løper bort til traileren der han får kontakt med sjåføren. Han får beskjed om at hans oppgave er å ta med seg utstyr til lageret i Oslo, der det skal rengjøres før det skal til Slottfjellsfestivalen to dager senere.
– Det er en busy sommer?
Den travle mannen er raus med tiden sin overfor TU Bygg, og setter seg ned på en utstyrskoffert for å fullføre intervjuet.
– Det er en sommer akkurat som den skal være. Men det er ikke så stor forskjell på sommer og vinter. Alt dette utstyret bruker vi på eventer og konsert resten av året, sier han.
Byggingeniører i teamet
Fra Bright er det tolv personer som jobber på Stavern-rigget. Blåmoli forteller at de også har med seg flere lokale hjelpere.
– Vi ønsker oss alltid et antall lokale inn som festivalen besørger. For eksempel nå i dag så har vi 20 folk fra riggehjelpfirmaet Oslo Crew, sier han.
Videre forteller han at scenen som bygges opp av stillaser er det ingeniører som har tegnet ut, de lager riggtegninger.
– Ingeniørene er både faste ansatte og noen vi ansetter på prosjekt. Noen er statikere som jobber i krankontrollen. De kontrollerer og godkjenner arbeidet, sier han.
– Og så har vi byggingeniører som beregner vekter. Det er mange tonn som går opp i taket. De kan regne på hva de forskjellige bitene tåler, og hvordan de skal belastes i forhold til hverandre, utdyper han.
Kostbart
Bright eller Avab som det het før navneskiftet i 2013, er et selskap som ble startet opp på 80-tallet. Blåmoli begynte i selskapet for 13 år siden, men har jobbet mange år i bransjen som han frilanset seg inn i. Det er med en selvsikker tone han forteller hvordan helgens event har gått.
– Dette har gått smertefritt. Og det pleier stort sett å gå bra. Vi er vant til at det går pærer og at noen kabler ryker, men det er en del av det hele, det regner vi med, sier han.
Men det er også utfordringer med å styre et festivalrigg kan han fortelle.
– Et utfordrende element er vind når vi rigger ute. Vi må for eksempel vurdere hele tiden når vi må ta ned bakdukene og skjermene hvis det blåser for mye. Det tar vi kontinuerlig en vurdering på, sier han.
En annen utfordring er økonomien og utstyr som raskt blir utdatert. Selskapet må ha mange jobber på hver produksjon for at det skal lønne seg, forteller Blåmoli og får en alvorsrynke i pannen.
– Vi snakker om en produksjon til flere hundre millioner kroner. Noe av utstyret har lang levetid, som stillaser. Men høyttalere, lyskastere og videoskjermer blir fort utdatert, det kommer nye produkter som arrangørene heller vil ha, sier han.
Blåmoli får nye beskjeder over callingen. TU Bygg må kjenne sin besøkelsestid, og la prosjektlederen gå tilbake til sitt team for å sørge for at nedriggingen går like smertefritt som det selve showene gikk.
