Det har gått tre år siden Forsvarsmateriell bestilte tre nye kystvaktskip som i løpet av tre år skal erstatte trioen av 40-åringer i Nordkapp-klassen.
Fredag morgen forlot KV Jan Mayen Vard-verftet i Tulcea i Romania og er nå under slep til Vard Langsten i Tomrefjord i Vestnes kommune i Møre og Romsdal.
Her skal det første av de nye isforsterkede og helikopterbærende fartøyene ferdigstilles før det leveres til Forsvaret i 2022.
Med en total kostnadsramme på 6,8 milliarder kroner, er dette blant de større maritime forsvarsanskaffelsene som er gjort.
– Dette er en stor dag for Forsvarsmateriell, Vard og Sjøforsvaret. Fartøyene vil tjene det norske folk, Kystvakten, kystnasjonen Norge og det norske forsvar i mange tiår fremover, skriver Forsvarsmateriell (FMA) på sin facebookside.
FMA opplyser til Teknisk Ukeblad at fartøyet ankommer Tomrefjord i månedsskiftet august/september, men nøyaktig dato avhenger av vær og trafikkforhold.
Nå kan Norge sende to fregatter til operasjoner i tropiske farvann
Kun norske verft
Av hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet og for å sikre kompetansen i Norge, var det kun norske verft som fikk delta i storkonkurransen som ble avgjort i juni 2018. I finalerunden deltok også Westcon og Kleven, i tillegg til Vard som er eid av italienske Fincantieri.
– Vard benytter i stor grad norske underleverandører ved bygging av fartøyer. Det er også tilfelle for Jan Mayen-klassen, skriver FMA uten å ville tallfeste nøyaktig andel.
Etter at fartøyet er ferdig utrustet skal «Jan Mayen» (W310) etter planen leveres til Forsvarsmateriell i første kvartal 2022, mens «Bjørnøya» (W311) skal leveres i første kvartal 2023 «Hopen» (W312) i tredje kvartal samme år.
Blant utstyret som nå skal installeres, er eksempelvis ildledningssystem fra svenske Saab. Dette er 9LV FCS inkludert sensoren Ceros 200, som Vard bestilte i februar 2019. Tyske Hensoldt leverer hovedradaren av typen TRS-3D.
I august i fjor ble det inngått kontrakt med Kongsberg Maritime om sonarer av typen SS1221. Dette er en aktiv, skrogmontert sonar som hovedsakelig er utviklet for antiubåtkrigføring (ASW).
I tillegg til hangar for å kunne operere og vedlikeholde fregatt- og kystvakthelikopteret NH90 om bord, er dekket dimensjonert for også å kunne lande med redningshelikopteret AW101. Fartøyene kan også levere drivstoff til disse mens de er i lufta, det som kalles «helicopter in flight refueling» (HIFR).
Blir Kystvaktens største
Dagens tre skip i Nordkapp-klassen ble bygget først på 80-tallet ved Horten verft, Solheimsviken verft og Haugesund mekaniske verksted.
De ble bygget med isbryterkapasitet, men dette er en evne de har manglet de senere år, ifølge en artikkel skrevet av Endre Barane, sjef ved Kystvaktens kompetansesenter (KVKS), som ble publisert i februar i år.
Har forhandlet i årevis: Nå har Norge bestilt ubåter for 45 milliarder kroner
Mens Nordkapp-klassen har en lengde (LOA) på 105 meter, bredde 14,6 meter og et deplasement på 3.200 tonn, har Jan-Mayen-klassen en lengde på 136,4 meter, bredde 21,4 meter og et deplasement på 9.612 tonn.
Kystvakten har et fjerde helikopterbærende fartøy i dag. Dette er KV Svalbard som er 103,7 meter langt med et deplasement på 6.375 tonn.
Kystvakten ble opprettet i sin nåværende form i 1977. I forbindelse med at Kystvakten i 2020 overtok slepebåtberedskapen for hele landet, er flåten tilført to nye kraftkarer: KV Bison og KV Jarl, som har en bollard pull på henholdsvis 275 og 267 tonn, og som leies inn fra BOA Offshore.
Disse supplerer KV Harstad og de tre fartøyene i Barentshavklassen: KV Barentshav, KV Bergen og KV Sortland som siden 2009-2010 er leid inn fra Remøy Management på 15-årskontrakt.
