.jpg)
Det er enorme forskjeller på konsekvensene av skredene i elva Djupesvora ved Dårflot ved riksvei 15 i Oppstryn.
For to år siden bygde Statens vegvesen skredsikringsanlegg her for ni millioner kroner.
Nylig gikk det et skred i området. Bildene fra Statens vegvesen viser tydelig at skredsikringen virker.
– Skrednettene fungerte etter hensikten. De stoppet store mengder med til dels stor stein som ellers kunne ha kommet inn på riksveien, sier geolog Jens Tveit i Statens vegvesen i en pressemelding.
– At steinen blir stoppet bidrar også til at magasinet nede ved veien bedre kan håndtere massene som havner der, sier han.
.jpg)
– Når skredfaren er over, blir skrednettene ryddet. En del av sikringsprosjektet var å bygge tilførselsveier slik at vi uten problemer kommer helt inn til skredkanalen for å rydde opp, sier Pål-Anders Rindal, som Vegvesenets byggeleder for prosjektet.
Skredsikring er et høyaktuelt tema i store deler av landet. Tidligere i år viste Vestland fylke til oppdaterte tall fra Statens vegvesen: Det vil koste fylket 23 milliarder kroner å sikre skredpunkter av høy og middels verdi langs fylkesveiene.
.jpg)
Slik ble rassikringen gjort
Magasinet nærmest veien ble utvidet, og fikk dermed større kapasitet både ved skred og høy vannføring. Dette området er utsatt både for sørpe-, flom- og snøskred.
I skredkanalen ble det etablert terskler og erosjonssikring i utsatte områder. Tersklene er høydeforskjeller i terrenget, og bidrar til å ta farten og energien ut av skredene.
Kulverten under veien ble forlenget inn i terrenget, og betongrekkverk ble montert mellom elva og veien.
Høyere opp i terrenget ble det bygd to flomskredgjerder av typen Geobrugg VX-140 for å samle opp skredmasser. Det bidrar til å ta energi ut av de store skredene som kan komme ned den bratte fjellsiden.
I sommer skrev TU om testingen av en ny type skredsikring som baserer seg på prinsippene som bilindustrien bruker til kollisjonssikring.
