Brains jakter på geofaglig ekspertise for blant andre olje- og offshoreselskaper. Siden nyttår har de kartlagt 117 selskaper som har annonsert etter mer enn 350 spesialister innen geologi, geofysikk og reservoarteknologi.
Altfor få studenter
Ifølge Brains' hodejeger Tor Bollingmo annonserer over 75 selskaper aktivt etter slik kompetanse akkurat nå, og mange av dem har annonsert gang på gang siden i vinter - uten å få fylt stillingene.
En boom i byggingen av oppstrømsaktiviteter, etter flere år med høye oljepriser, skjer nå samtidig som universitetene leverer det laveste antall geokompetente kandidater på lenge, skriver Dagens Næringsliv.
- Dramatisk misforhold
- Jeg tror alle som studerer i geofagene har fått seg god jobb med gode betingelser lenge før masteroppgaven er levert, sier studenten Jon Erik Opland til DN. Han har allerede fått jobbtilbud, selv om han ikke er ferdigutdannet petroleumsteknolog ved NTNU før sommeren 2008.
Hodejeger Bollingmo mener det er et dramatisk misforhold mellom behovet for geokompetanse og tilbudet universitetene kan gi.
- Konsekvensen er at konkurransen spisser seg til om de beste kandidatene, og arbeidsmarkedet utvikler seg helt unaturlig. Toppkandidater som når arbeidslivet om fire-fem år kan havne på millionlønn med én gang. I dag må du ha fem til syv års erfaring fra oljeleting for å havne i en slik situasjon, sier Bollingmo til DN.
Betales for å undertegne
Instituttbestyrer for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk på NTNU, Jon Kleppe, mener behovet er omtrent det doble av det som utdannes i dag - og at de små oljeselskapene taper kampen om hodene.
- De store selskapene er svært aktive blant studentene, og alle er bundet opp før høstsemesteret er over. Vi ser også at det blir betalt opptil 100.000 kroner for å signere en kontrakt, og at studentene får hjelp til alt fra mobiltelefon til bolig for å binde seg tidlig, sier han til DN.
