Sjøforsvaret, Forsvarsmateriell og bergingsselskapet BOA besluttet natt til tirsdag at tiden var inne for heving. Lenger ned i saken kan du se en video fra arbeidet som har foregått under vann tirsdag formiddag.
– Beslutningen er tatt nå fordi vi har dobbeltsjekket og trippeltsjekket alle hensyn, fra værvinduet vi har nå til personsikkerhet. Alt er klart. Det er fortsatt et risikabelt arbeid på grunn av kompleksiteten i hevingen, sier bergingsleder Anders Penna i BOA.
Arbeidet er ventet å ta fem til seks døgn. Rundt 300 personer er involvert. De fordeles på to skift.
Komplisert arbeid
Kranlekterne Gulliver og Rambiz skal løfte fregatten samtidig med til sammen fire kraner. Disse må løfte synkront, og kranlekterne må derfor ligge helt i ro ved siden av hverandre.
– Dette er veldig omfattende og krevende arbeid, sier Penna.
Dønninger og kastevind kan forstyrre operasjonen.
Dersom alt går etter planen, vil det begynne å bli synlige forandringer på fregattens posisjon utover på onsdagen. Torsdag eller fredag kan fartøyet i utgangspunktet være klart til å føres over på den nedsenkbare lekteren Boa Barge 33.
Etter å ha blitt tømt for farlig utstyr, blant annet ammunisjon, kan fregatten fraktes til Haakonsvern på lekteren. Først da blir det klart om fregatten skal repareres eller skrotes.
- Planen for berging: Operasjonen trinn for trinn
Startet søndag
Bergingsoperasjonen startet i realiteten søndag morgen. Da begynte mannskapene til Scaldis, som eier kranlekterne, å feste sjakler i kjettingene og hekte dem på kranenes kroker. Mandag kveld var arbeidet ferdig og beslutning om heving ble tatt klokka 2 natt til tirsdag.
Klokka 4 natt til tirsdag 26. februar begynte arbeidet.
De to kranlekterne Rambiz og Gulliver har to kraner hver. Først skal fregatten løftes klar av bunnen med tre kraner. Når skipet er stabilt, kuttes sikringen til land. Fregatten rettes opp. Deretter går dykkere ned og lager spor til de fire siste løftekjettingene, av totalt 16.
Letter vekt - drenerer vann
Når dykkeren er ferdig, kan løfteoperasjonen fortsette. Vannet dreneres fortløpende ut gjennom fire hull som er skjært ut i skroget på strategiske steder, samt gjennom flengen fra kollisjonen.
Vannet må dreneres ut for at vekten av vannet ikke skal komme i tillegg til vekten av selve fregatten. Ellers vil belastningen på skrog og kranfartøy blir for stor.
Professor Jørgen Amdahl ved NTNU er ekspert på konstruksjoner. Han frykter at skroget kan bli overbelastet i områdene rundt kjettingene.
– Jeg vil tro at de har regnet på det, men det blir mye vekt på noen svært begrensede områder av skroget, sa Amdahl til TU i forrige uke. Da var det flere eksperter som tvilte på at fregatten noen gang kan seile igjen.
Når fregatten er hevet til ca. åtte meter over havbunnen, vil den nedsenkbare lekteren Boa Barge 33 skyves under fregatten. Boa Barge 33 er på forhånd klargjort med krybbe og festeanordninger slik at fregatten skal holdes fast under den siste del av heving og klargjøres for transport.
Videoen under viser en annen del av operasjonen med å kappe sikringsvaierne mellom Helge Ingstad og land.
Dyr berging
Fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS tidlig om morgenen 8. november ved Stureterminalen i Hordaland. Åtte personer ble lettere skadd.
Den ble påført en stor flenge i skroget og fylt med vann. Fartøyet mistet styringen, men fikk hjelp av slepebåter til å komme inn mot land. Fregatten har siden blitt liggende delvis under vann.
Bergingen har blitt anslått til å koste over en halv milliard kroner, og prisen øker ettersom arbeidet har blitt forsinket. Etter det TV 2 erfarer, stiger kostnaden med minst 3 millioner kroner per dag med utsettelse.
Les mer om den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad her.
