I Russland venter en yngre mann – Valery Spiridonov – i spenning på at han i desember skal få transplantert hodet sitt over på en egnet donorkropp fra en hjernedød yngre mann.
I dag er mannen lenket til en rullestol, fordi han lider av en dødelig muskelsvinn-sykdom, Werdnig-Hoffmann, og han vil gjerne ofre seg for vitenskapen.
Hodetransplantasjonen skal utføres av den italienske kirurgen Sergio Canavero, og kirurgen mener at han nå har kommet et skritt nærmere en vellykket operasjon.
14 mutanter overlevde
Sammen med kinesiske forskere fra Harbin Medical University har han eksperimentert med å transplantere et mindre rottehode over på nakken til en voksen rotte.
Forskerne har tidligere foretatt flere forsøk med hodetransplantasjoner på mus.
I det nye forsøket overlevde 14 transplanterte rotter, mens én døde i forbindelse med bedøvelsen. Alle de overlevende rottene ble avlivet etter 36 timer, forteller forskerne i en vitenskapelig artikkel som er offentliggjort i tidsskriftet CNS Neuroscience & Therapeutics (krever innlogging).
Andre dyr har overlevd lengre tid etter hodetransplantasjoner, men målet her var ikke lang overlevelse, men snarere å vise at teknikken fungerer.
Teknikken sørger for det ikke oppstår blodtap som gir hjerneskader på donorhodet, samt at det ikke skjer en overbelastning av kretsløpet under inngrepet, for eksempel når det ikke dreier seg om akkurat like store rotter.
- Kan forhindre amputasjoner: Et nytt plaster basert på eggeskall kan få sårene til å gro i løpet av tre uker
Ingen påviselige skader under prosessen
I dette forsøket har man brukt tre rotter til hver mutant: En vertsrotte, en liten donorrotte og en hjelperotte.
Det ble benyttet 75 forsøks-hannrotter med forskjellig vekt. 15 rotter veide 500 gram, 30 rotter veide 300 gram, 15 rotter veide 100 gram, og 15 rotter veide 50 gram.
Blodkarene ble festet i hodene til donorrotten og til blodkarene i hjelperotta, hvor man ved hjelp av små pumper på silikonrør sørget for at blodsirkulasjonen holdt blodet strømmende til donorrottens hjerne i omkring seks timer før selve transplantasjonen ble utført.
Først da donorhodet var blitt operert fast på nakken til mottakerrotta, ble blodkarene i donorhodet (halspulsåren) koblet til donorkroppens vener ved hjelp av silikonrør.
Under eksperimentet overvåket de hjerneaktiviteten til rottene med EEG-målinger og hornhinnebevegelser, hjerterytme med EKG og blodets oksygeninnhold. Og ifølge forskerne var det ingen påviselige skader.
- DNA-teknologien fjerner syke gener: Her kan kuren for HIV og kreft ligge
Et skritt på veien mot menneskeforsøk
«Vi mener at metoden som er brukt i dette eksperiment kan gi en metode for kortvarig bevaring av sentralnervesystemet under transplantasjon. Konklusjonen er at denne modellen vil lette den nåværende innsatsen for å kunne foreta den første hodetransplantasjonen på mennesker.»
Slik konkluderer forskerne bak forsøket; kirurgen Sergio Canavero fra HEAVEN/GEMINI-foreningen i Italia og professor Xiao-Ping Ren fra Harbin medisinske universitet i Kina.
Kirurgen Sergio Canavero har tidligere fortalt at taktikken hans med russeren vil være å foreta et svært skarpt snitt hos både pasient og donor, og deretter lime de to endene av ryggmargen sammen med polyetylenglykol; et stoff som har vist lovende egenskaper i dyreforsøk.
Deretter skal hode og donorkropp ligge rolig i noen uker i koma for å vokse sammen etter at blodårer og muskler er sydd sammen, og imens blir ryggmargen stimulert med små elektriske støt. Pasienten får dessuten legemidler slik at ikke hodet støter fra seg den nye kroppen.
Men både nordiske og internasjonale eksperter på transplantasjon avviser at dette vil være mulig.
En donorkropp til russeren Valery Spiridonov er forøvrig ennå ikke funnet.
Artikkelen er tidligere publisert på ing.dk.
