På verdensbasis foretas det en amputasjon hvert 30. sekund som følge av kroniske sår hos diabetikere, ifølge forskning.no. Venøse leggsår og diabetiske kroniske sår rammet 6102 nordmenn i perioden 2012 til og med 2. tertial 2016.
Nå kan trekløveret Biovotec, Nortura og forskingsinstituttet Nofima sammen ha utviklet en løsning basert på det som til nå har vært bortimot ubrukelig avfall: 800 tonn eggeskall.
Det er ikke selve skallet som brukes, men den tynne membranen som ligger mellom eggehviten og skallet – den samme hinnen som av og til gjør det nærmest umulig å skrelle et hardkokt egg.
– At denne hinnen har legende egenskaper har vært kjent lenge, men ingen har klart å utnytte det industrielt. Den hinnen kan sammenlignes med en morkake, som også ble brukt til å lege sår inntil det ble forbudt av hygieniske årsaker, sier Ralf Schmidt, en av grunnleggerne av Biovotec.
- Gjør jobben der antibiotika må bite i gresset: Ninjapolymerer kan knerte multiresistente bakterier
Utstyret på plass
Nortura Eggprodukter på Revetal i Vestfold tror på ideen og har med støtte fra Innovasjon Norge investert rundt 10 millioner kroner i et anlegg som tar ut hinnen fra ferske skall.
– Tidligere gikk skallene til bønder, som brukte dem som gjødsel. Men så kom det nye regler som krevde varmebehandling av skallene. Det førte til at de gikk til Norsk Gjenvinning i stedet. Vi har til nå betalt for å bli kvitt skallene, sier Atle Christiansen, fabrikksjef hos Nortura Eggprodukter.
Så meldte Ralf Schmidt seg for å høre om Nortura var interessert i et samarbeid.
– Da hadde vi begynt å se på hvilke muligheter som fantes for å utnytte skallene bedre. Andre fabrikker bruker skalltørker for å kunne selge dem som gjødsel, og vi vurderte det. Men det ville ikke gi noe inntjening, i beste fall ville vi komme ut i null, forteller Trond Haslestad, teknisk sjef på fabrikken.
En halv million i året
På det tidspunktet kostet det Nortura opp mot en halv million i året å bli kvitt skallene. Med økt fokus på bærekraft var derfor forslaget fra Biovotec om å utnytte eggeskallet som et medisinsk-teknisk hjelpemiddel midt i blinken.
Behandlingen av skallene er nå en integrert del av produksjonen. Nortura bygget på rundt 130 m2.
Der eggeskallene tidligere kom ut som avfall går de nå inn i en sentrifuge. Den fjerner alle rester av plomme og eggehvite og bidrar også til å skille skall og hinne. Deretter går de inn i et rørsystem med svakt sug. Skallbitene er tyngre enn hinnen, og faller ned mens de lette hinnene blir trukket opp, og ført videre til store poser.
Hinnene er nå tørre, og delt i mindre biter. Slik blir de sendt til Irland. Hovedsakelig fordi Biovotec så tidlig i prosessen ikke har midler til å prosjektere og bygge prosesseringsanlegg. I Irland har de leid kapasitet hos en eksisterende bedrift. Detaljene om prosessen ønsker ikke Biovotec å gå ut med, men sluttresultatet er et fint hvitt pulver.
- Hudson River-landinga: Flygeren til venstre fikk en Hollywood-film oppkalt etter seg. Han i høyresetet vet de færreste hvem er
Patenter
– Vi har innlevert patentsøknader både på skallbehandlingen hos Nortura og prosessen som skjer i Irland, men patenter kan omgås så vi velger å holde kortene tett til brystet. Dessuten har vi også flere patentsøknader under behandling, sier Schmidt.
Et ledd i prosesseringen er å bruke gammastråling til å sterilisere hinnen. Schmidt forteller at andre som forsøker seg bruker damp, ulempen er at varmen reduserer effekten i virkestoffene.
Pulveret blir så lagt på en cellulosebasert film. Denne filmen er sluttproduktet som legges over et fuktig sår eller fuktes i tillegg ved behov.
Så langt har det vist seg så effektivt at det videre utviklingsarbeidet blir noe forsinket.
– Ja, faktisk, humrer Schmidt.
– Filmen skal gå i oppløsning og forsvinne. Men effekten viste seg så god at på dyreforsøk opplevde vi noen ganger at såret grodde før alle komponenter i filmen hadde gått fullstendig i oppløsning. Dette er i og for seg ikke alvorlig, men hvis den innkapslete filmen ligger svært nær nerver så kan det føre til smerter. Derfor må vi modifisere denne filmen noe slik at den oppløses raskere. Vi anser det per i dag som en håndterbar utfordring, men det tar noe tid å få jobben gjort.
150 ulike proteiner
Nofima har hatt et forskerteam i arbeid sammen med Biovotec. Forskerne har dyrket celler og så tilført pulveret fra eggmembranen. Deretter er virkningen sammenlignet med celler som ikke blir utsatt for pulveret. Disse forsøkene er gjort igjen og igjen, der forskjellige varianter av pulveret fra eggemembranen er brukt.
Hinnen er ganske kompleks og består av mer enn 150 forskjellige proteiner, der kollagen er mest fremtredende. Disse proteinene har forskjellige egenskaper, noen av dem er anti-inflammatoriske mens andre fremmer vekst av vev.
Mona Pedersen, som ledet forskningen på Nofima, sier at eggehinnen nærmest er en ektracellulær matriks, et slags nettverksvev som cellene trenger for å leve. Ekstracellulær matriks både fremmer celleveksten og fungerer som et støtteunderlag for cellene i denne prosessen.
– Det er en matriks som, når den tilføres såret, kommer i kontakt med cellene og fremskynder helingsprosessen. Eggeskallhinnen inneholder mange komponenter som er gunstige for å styre celleaktivitet i riktig retning sier Pedersen.
- Kan bli nytt «soleventyr» (abo.): – Det tok 15 år å utvikle Elkem Solar. Hvis vi lykkes kan dette bli mye større
Krevende forskning
Hun forteller at forskningen har vært krevende, ikke minst fordi dette er et arbeid som ikke har vært gjort tidligere.
– Vi startet med å utvikle en cellemodell for sårhelingsprosessen. Effekten av pulveret ble deretter testet ut i denne modellen, og vi fant mekanismer på hvordan dette pulveret virker. Det har nærmest vært grunnforskning, sier Pedersen.
Hun sier at det som har overrasket henne mest er hvor små forskjellene viste seg å være mellom hypotesen Biovotec hadde og resultatene av forsøk med produktet laget i industriell skala.
– Ofte mister man noe når en prosess skaleres opp, det har ikke skjedd her, sier hun.
I prosessen Biovotec har utviklet blir et antall proteiner fjernet, hovedsakelig slike som kan være allergifremmende. Denne prosessen er selve kjernen i produktet og Schmidt vil ikke gå i detaljer.
– Vi øker den sårhelende effekten ganske kraftig, ut over det vil jeg ikke si mer, sier han.
Schmidt sier at deres plaster reduserer inflammasjonen. Det bidrar til å kontrollere enzymet MMP-2, som det ofte dannes for mye av i kroniske sår.
Folkehelseproblem
Seksjonsleder og overlege ved hudavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, Joar Austad, bekrefter at kroniske sår er et folkehelseproblem, og økende. Han kjenner selv ikke til utviklingen Biovotec gjør, men sier til Teknisk Ukeblad at det er mange bedrifter som jobber med forskjellige løsninger.
Austad legger til at problemet for nye produkter ofte er å få gjennomført tilstrekkelig gode kliniske forsøk.
– Ideelt skulle man hatt to like sår på den samme pasienten og så behandlet det ene med produktet som blir testet. Det er i praksis vanskelig å få til. Derfor er ofte de kliniske undersøkelsene mangelfulle, sier såreksperten.
Austad mener det er viktig at en av virkningene av eggeskallmembranen bidrar til å dempe inflammasjonen i sårene.
– Det er et godt prinsipp, sier han.
Biovotec er kjent med at kliniske forsøk ikke alltid er lette å få til, men mener de har et kvalitetssikret prosjekt. Forskning gjort på Nofima har dokumentert virkningen, dyreforsøk på mus og gris har bekreftet virkningen og nå vil det gjort kliniske forsøk på pasienter i løpet av sensommeren.
– Vi samarbeider med de fremste faglige miljøene i Storbritannia og i Frankrike, og vi er i ferd med å bygge opp kontakter i Tyskland. Enkelte av selskapene som vil fremme nye produkter, kjører sine kliniske forsøk i samarbeid med mindre anerkjente miljøer. Men det er korrekt at det er vanskelig å få til ideelle forsøk, sier Schmidt.
Rimelige på pris
Han legger til at Biovotec får en fordel gjennom at produktet deres blir så rimelige. Jo dyrere produktet er, jo vanskeligere vil det bli å få sykehusene til å ta dem i bruk. Og jo strengere blir kravene til dokumentasjon på at de virker bedre enn de allerede etablerte produktene og samtidig viser en helseøkonomisk gevinst.
Schmidt håper å få de første produktene klare for salg mot slutten av 2018. Det blir for det profesjonelle markedet, primært til sykehus. Deretter ønsker han å få ut et «superplaster» som kan selges reseptfritt på apotek. Det skal føre til at helt ordinære sår gror raskere. I startfasen vil selskapet leie produksjonskapasitet.
– Vi er et lite selskap. Men når produktet er lansert og viser seg å holde høy kvalitet, ønsker vi å starte egen produksjon. Da er det naturlig for oss å legge den til Norge.
Samtaler med Nofima om ytterligere FoU-samarbeid er allerede i gang. Biovotec vil nå først få ferdig det første produktet, men ser allerede for seg trinn to.
– Brannsår. Det er også et stort marked der det er behov og der eggeskallmembranen kan gi god effekt, sier Schmidt.
- Vi fikk teste en flysimulator: Kan en uerfaren passasjer overta og lande et Boeing 737?
