Et helt nytt solfangerprinsipp er skapt utfra en teknologi som manglet et produkt. Men det krever tålmodighet å være gründer innen energisystemer.
Det heter seg gjerne slik at hvis noe høres for godt ut til å være sant, så er det gjerne fordi det ikke er det. Den setningen henger og svever litt over møtet med Heliac. For den solvarmeløsningen som bedriften har jobbet med de siste to årene, kan godt bli et unntak fra denne regelen.
– Når vi møter erfarne solvarmefolk, sier de nesten alle sammen tre ting: «Så smart dette er!», «Hvorfor er det ingen som har tenkt på det før?» og «La oss nå se om dette holder», forteller stifter og administrerende direktør i Heliac, Henrik Pranov.
Derfor har han og hans syv ansatte et sterkt fokus på om de kanskje skulle ha oversett noe i utviklingen.
Men la oss først ta en gjennomgang av teknologien, som normalt går under navnet termisk CSP (Concentrated Solar Power): Utgangspunktet for solvarmeanlegget er både enkelt og svært komplekst.
- (Bakgrunn) Dansk selskap bak ny type solfangere: Bruker plastfilm over en glassplate til å konsentrere solstrålene
Yoghurt-avvisende overflater
Henrik Pranov hadde gjennom forskning på Risø jobbet med nanostrukturerte plastoverflater, og opprettet i den forbindelsen flere bedrifter. Men ideen til Heliac begynte med et prosjekt ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU), som var støttet av den danske Innovationsfonden, med formålet å sprøytestøpe funksjonelle overflater til bruk i matvareindustrien.
I løpet av prosjektet innså deltakerne at det ville være bedre å trykke dem i en roll-to-roll-prosess. Den ble utviklet i samarbeid med Danapak Flexibles i Slagelse, som på det tidspunktet var eid av Arla. Men Henrik Pranov så også at teknologien kunne brukes til andre ting enn de yoghurt-avvisende overflatene som Arla ville ha:
– Man kunne godt si at vi hadde en teknologi som manglet et produkt. Vi visste at vi kunne trykke veldig store overflater billig, så det var opplagt å lete etter noe som krevde store arealer, og her var solvarme spennende, forteller han.
Flatt forstørrelsesglass
Ideen er i bunn og grunn en plastoverflate med den strukturen som brukes i en Fresnel-linse – altså i praksis et kjempestort forstørrelsesglass som er fullstendig flatt.
Først ble det jobbet med en prototyp der linsene satt i en parabol. Men i 2016 kom gjennombruddet. Linsene ble gjort gjennomsiktige, og konsentrerte lyset på en liten varmeveksler som sitter i brennpunktet to meter bak ved senteret av linsen.
Konstruksjonen inneholder noen helt klare fordeler: Den er relativt lett, den kan vinkles i forhold til Solen, og så kan den stilles vannrett hvis vinden blir for kraftig.
- (For abonnenter) Disse kurvene forteller hvorfor fornybar energi blir Europas største kraftkilde innen 2020
Eons fjernvarmeanlegg
Sammenlignet med tradisjonelle solfangere, har Heliac også den fordelen at strømningstemperaturen i varmemediet kan være langt høyere. Hvis væsken er vann, kan den komme opp i cirka 95 grader celsius mot cirka 60-70 grader celsius i et tradisjonelt anlegg. Hvis væsken er en olje, kan den komme helt opp til 350 grader celsius. Det innebærer at energien i prinsippet kan brukes til produksjon av strøm og lettere lagres i et sesonglager.
I dag har ledelsen, venner, familie, investeringsselskapet Capnova og en rekke oppstartsinvestorer investert i alt 10 millioner danske kroner i Heliac (cirka 13 millioner norske).
De første prototypene er i ferd med å bli testet på en gård ved Sorø, og i løpet av 2018 skal det første større anlegget forhåpentlig bygges ved danske E.ONs fjernvarmeverk Lendemarke på Møn. Her skal det supplere det halmfyrte varmeverket, og muligens også medvirke til at varmeverket kan stenge helt ned i sommerperioden.
- Her utnytter de naturlig sollys til energi: Helt uten solceller og solfangere
Tålmodighet er avgjørende
Men reisen fra en god idé til et produkt og en prototyp er lang, og ofte kan ventetiden på de enkelte delene overraske:
– Hvis vi skal ha produsert et nytt verktøy til å trykke med, kan det lett ta tre måneder, og så må det også være ledig plass i produksjonen hos Danapak. En byggetillatelse til prosjektet tar også tid – i dette tilfellet omkring ni måneder. Så man må virkelig være veldig tålmodig. Men vi føler også at vi er en del av noe større når det gjelder solvarme, sier Henrik Pranov.
‘Noe større’ inkluderer også det nettverket av bedrifter og institusjoner som Heliac har bygd opp rundt solvarmeløsningen sin. I tillegg til Danapak Flexibels og Siemens inkluderer nettverket Aalborg CSP, som er eksperter i konsentrerte solvarmeanlegg og som står for byggeprosessen, samt energiselskapet E.ON, som vet hvordan et anlegg skaleres opp. I tillegg kommer kunnskapsinstitusjoner som Frauenhofer og amerikanske NREL, som kommer til å stå for en del av valideringen.
For når alle de rosende ordene til ideen og den praktiske gjennomføringen skal virkeliggjøres til en forretning og etablering av et fullskala fysisk anlegg, er det bare én ting som teller: prisen per produsert kWh.
I dette skal det regnes inn alle de postene som man kan tenke seg: selve solfangeren, byggekostnader, styreelektronikk, service og vedlikehold. Derfor er det viktig å ha med en respektert organisasjon som NREL.
– NREL har sammenlignet nesten alt det som i dag finnes innen CSP, så hvis vi kan få dem til å validere tallene våre, har vi noe vi kan sammenligne med og bruke til å overbevise folk ute i verden om at løsningen vår er god, sier Henrik Parnov.
- Verdens største solvarme-kraftverk: Griller fugler i luften
Solvarme til halv pris
Og hvor god er den? Siden de per i dag ikke har bygget et fullskala anlegg, avhenger det av forsøk med prototyper og beregninger. Men Henrik Pranov og folkene bak Heliac tror at solfangeren deres vil kunne halvere prisen på fjernvarme fra et solfangeranlegg sammenlignet med de anleggene som finnes i dag.
Men han erkjenner også at det fremdeles er mange ukjente tekniske faktorer som skal avklares; for eksempel hvordan de store plastlinsene best kan byttes ut – for det må de helt sikkert, hvis anlegget skal holde i 20-25 år. Også spørsmålet om værbestandighet og hele integreringen med resten av energisystemet skal undersøkes grundig.
- Lyset til Tore (44) gikk hele tiden: Nå er strømbrudd noe av det morsomste han vet
