– Har du en gammel, nedslitt og rusten Lada kan du godt bruke tusenvis av kroner på å reparere den hvert år, men du vil aldri få den til å bli en Mercedes. Slik er det også med jernbaneinfrastrukturen, sier daglig leder Jørg Westermann i Norsk Bane.
Les også:
Helt nytt nett
Derfor mener de at det ikke holder å oppgradere dagens nett for å få tog som kommer frem når de skal etter rutetabellen. Det må investeres i en helt ny bane med ny linjeføring og dobbeltspor for å få et driftssikkert jernbanenett.
Høyhastighetstog koster. Hvilke strekninger som får høyhastighetstog, vil derfor avhenge av flere faktorer.
– For å forsvare en utbygging må togene gå på strekninger hvor vi i dag har nok trafikk med bil og fly til å kunne ha hyppige togavganger, og hvor togtilbudet gjør at annen trafikk reduseres. I tillegg må reisetiden være kort: Minst dobbelt så raskt som bil for å kunne konkurrere mot bil, og cirka 2,15 timer for å kunne konkurrere med fly på strekninger som Oslo – Bergen og Oslo – Stavanger. Og så er selvfølgelig gunstig pris en forutsetning for at folk skal velge toget, sier Westermann.
Oslotunnel og Tromsø-tog
Norsk Bane mener en utbygging bør begynne mellom byområdene, hvor høyhastighetstog vil ha størst effekt for gods- og persontrafikk og derfor bli lønnsomt raskere. Det vil samtidig gi nye strekninger i byens nærområde:
– Vi mener der er viktig å bygge en sammenhengende strekning ferdig først. Fra Oslo til Bergen, Stavanger, Trondheim eller Göteborg virker mest fornuftig, sier Westermann, som håper at vi med tiden kan skilte med høyhastighetslinjer helt nord til Tromsø. En helt ny Oslotunnel, som skal supplere den eksisterende for å øke kapasiteten gjennom hovedstaden, ligger også inne i Norsk Banes planer.
Målet er at nettoinntektene fra den første høyhastighetsstrekningen skal brukes til å finansiere videre utbygginger. Det er ikke mulig dersom utbyggingen skjer klattvis på ulike strekninger.
Statlig bidrag i starten
Westermann mener staten må stå for det meste av forskutteringen på det første prosjektet, i tillegg til et solid bidrag av privat kapital.
Jørg Westermann håper snart å se det ferdige mandatet for høyhastighetsutredningen.
– Jeg håper regjeringen klarer å følge opp det ambisiøse løpet Stortinget har lagt, med ferdig beslutningsgrunnlag for høyhastighetstog i 2013. Innen den tid må alle traseer og muligheter være nøye utredet for at beslutningsgrunnlaget skal være godt nok, og nå har de jo i tillegg brukt et halvt år bare på å tenke ut mandatet, sier han.
Westermann håper vi vil ha den første, komplette høyhastighetsstrekningen i Norge i 2020, og at vi kan skilte med et godt utbygd nett i 2030.
