Den endelige dødsdagen er ikke offentliggjort.
NASA vil regissere teleskopets død slik at det ikke skal ramle i hodene på folk. Det er satt av 75 millioner dollar (ca. 490 millioner kroner) på NASAs budsjett for 2006 til en ubemannet ferd ut i rommet for å styre teleskopet gjennom atmosfæren for å brenne opp.
Utbrente deler skal etter planen ramle i havet. Det er sannsynlig at teleskopets primærspeil med festering av titan vil overleve ferden gjennom atmosfæren.
Hubble vil i 2012 få en erstatter. Etter planen skal et nytt og enda bedre romteleskop, James Webb, skytes ut i 2011 og være i virksomhet året etter. Det betyr at astronomer og vitenskapsfolk må klare seg uten et romteleskop i seks år.
Ifølge en artikkel på nettsidene til Astofysisk institutt, kom bekreftelsen om å skrote Hubble i budsjettet til NASA.
Trenger nødhavn
Den amerikanske romfartsorganisasjonen tør ikke sende flere bemannede romferger ut til Hubble for nødvendige reparasjoner og vedlikehold.
Etter ulykken med Columbia 1. februar 2003, har romfergene gjennomgått grundige oppgraderinger. Seinere i år skal romfergene igjen ut i rommet, men da kun til den internasjonale romstasjonen ISS – eller på oppdrag som gjør at romfergen og dets mannskap kan evakueres til ISS i tilfelle krise. Hubbles bane er for langt fra ISS til at stasjonen kan benyttes som nødhavn.
Museumssukk
Hubble ser dermed ut til å ende sine dager 16 år etter oppskytingen. Beslutningne om å la Hubble brenne opp i atmosfæren vil ikke bli godt mottatt.
Flere museer er interessert i å få teleskopet kontrollert ned for å innlemme det i sine utstillinger. Både forskere og politikere har tatt det nesten for gitt at det mest kjente vitenskapelige instrument i historien vil finne sin endelige plass i Smithsonian Institutions National Air & Space Museum i Washington DC. Slik vil det altså ikke gå.
I løpet av de 15 år Hubble har gått i bane ute i rommet, har teleskopet sendt unikt bildemateriale hjem til jorda.
Hubble brukes kontinuerlig til studier av fjerne og nære astronomiske fenomener. Fra sin høye bane rundt Jorden plages ikke observasjonene av vær, vind, skyer eller dagslys, skriver Astrofysisk institutt.
