Norges største folkebibliotek, nye Deichman i Bjørvika, åpnet i sommer og ble umiddelbart en attraksjon. I det åpne rommet oppover i etasjene er det mest bøker, pc-er og leseplasser, men også verksted, symaskiner, musikkstudio, 3D-printer og restauranter. I foajeen som preges av det fargerike kunstverket Brainstorm med 400 neonrør, sitter Grethe Bergly som leder Multiconsult, med 3000 ingeniører og arkitekter. Et stort antall har de siste ti årene jobbet med å prosjektere nettopp Deichman
– Jeg har faktisk ikke vært her siden det ble ferdig. Så dette er spennende. Det ser så fint ut, sier Bergly.
Klokka er 08.30 og det enorme bygget er i ferd med å fylles opp av studenter. Pandemien har halvert kapasiteten på lesesaler ved universiteter og høyskoler så for studentene er nye Deichman som «a dream came true». Men vaktholdet er strengt – det er bare plass til 600 mennesker totalt i bygget og det er ikke lov til å spise medbrakt.
Grethe Bergly har klart noe mange ansatte i Multiconsult ikke trodde var mulig. Hun har skapt en ny giv. Selskapet har kapret store kontrakter og fikk et driftsresultat på 220 millioner kroner i første halvår. Det er ny rekord.
Snuoperasjonen er bemerkelsesverdig. Bergly legger ikke skjul på at hun for halvannet år siden overtok ledelsen av et selskap i krise etter mange år med svake resultater. En resultatutvikling som medførte at Multiconsults toppsjef fra 2012, Christian Nørgaard Madsen, i januar i fjor sluttet på dagen.
Stortingsgarasjen
Hun arvet også en forestående rettssak med Stortinget, et byggeprosjekt på Stortinget, delvis under jorda, skulle koste 700 millioner kroner, men endte med en prislapp på 2,3 milliarder. Stortingets presidentskap la skylda på Multiconsult og tok ut søksmål.
– Hva gikk egentlig galt med byggingen av stortingsgarasjen, Bergly?
– Ja, nå er jo ikke dette bare en garasje, vet du, men et omfattende byggeprosjekt. Og hva som gikk galt? Det meste kan man vel si. Vi undervurderte omfanget og kompleksiteten i et meget omfattende rehabiliteringsprosjekt, blant annet fordi bygget skulle bevare en fasade som skulle stå på stålsøyler i et område med svært krevende grunnforhold på en byggeplass midt i byen. Men det skal også sies at Stortingets administrasjon var en svært uerfaren byggherre. Uansett, vi skal som en stor organisasjon klare å håndtere dette.
Noe av det første Bergly gjorde da hun overtok som konsernsjef var å inngå et forlik med Stortinget. Det kostet bedriften 55 millioner kroner, en dyrekjøpt erfaring.
– Denne typen saker gjør noe med stemningen i en bedrift. Ikke bare de som jobber med selve prosjektet, men også de andre. Det er meget spesielt å ligge i konflikt med Stortinget og få så mye negativ omtale i mediene. Det hadde ikke hjulpet oss å fortsette denne saken i rettsapparatet. Men jeg er glad for at vi internt og i prosjektet klarte å beholde en god tone. Og Stortinget er veldig fornøyd med bygget de har fått.
Nå gleder Bergly seg over den fantastiske mottakelsen av Deichman. Hun er spent på reaksjonene når det nye og kontroversielle Munch-museet åpner senere i år.
På Deichman var utfordringen spesielt stor fordi Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo hadde tegnet et stort amfi som krager hele 18 meter ut fra bygningskroppen – der vi nå sitter. Her fant Multiconsult sammen med den tyske ingeniøren Matthias Stracke fra Bollinger Grohman Norge fram til løsningen som karakteriseres som en ingeniørbragd: Et 300 millimeter tykt betongtak måtte støpes i en foldestruktur for å bære amfiet som «svever» 20 meter over bakken og 18 meter utenfor bygningskroppen.
Sterke på sykehus
Bygg og eiendom utgjør 40 prosent av omsetningen i Multiconsult. Sammen med Link Arkitektur som selskapet har eid siden 2015, er markedsposisjonen spesielt sterk på prosjektering av skoler og sykehus.
I Barcode-byggene i Bjørvika har Multiconsult vært med på å prosjektere ni av ti bygg.
Bergly mener selskapets spisskompetanse på byggeteknikk og geologiske forhold har vært avgjørende for å få så mange krevende oppdrag i denne bydelen.
Den kompetansen har vært der gjennom selskapets historie fra sitt opphav i Norsk Vandbygningskontor i 1908.
Kanskje ikke så rart da at selskapet vant kontrakten om å prosjektere Oslos nye vannforsyning fra Holsfjorden – en råvannstunnel gjennom fire kommuner og stort underjordisk vannbehandlingsanlegg. Det skal koste nærmere 15 milliarder og stå ferdig i 2028.
– På sykehus har vi vært sterke lenge. Selv kom jeg til selskapet da vi jobbet med Akershus universitetssykehus, Ahus, for snart 20 år siden. Siden den gang har vi prosjektert flere større og mindre sykehus. Ved at Link kjøpte opp Aarhus Arkitekterne som var spesialister på sykehus, styrket vi vår posisjon, forteller Bergly.
Multiconsult vant kontraktene på nye sykehus både i Tønsberg og Drammen. Disse utbyggingene har ulike kontraktsystemer og Bergly mener sykehuset i Tønsberg representerer fremtiden.
Jeg tror mange kvinner er litt flinkere enn menn til å si fra om ting, både på godt og vondt. Nå har vi 50–50 balanse i ledergruppa uten at det har vært et mål, det har bare blitt sånn
– Her er vi alle i samme båt og alle er fornøyd. Det vil si byggherre, arkitekter, entreprenør og de ulike rådgiverfagene som byggeteknikk, elektro og VVS. Vi deler risikoen og må samarbeide ved bruk av IPD-metoden, Integrated Delivery Project. Jeg tror ikke denne metoden har vært brukt på et så stort prosjekt innen bygg tidligere, men jeg har tidligere jobbet innen olje og gass hvor dette har vært mer vanlig.
– Hvordan deler dere risikoen?
– Det er ingen å sende regningen til for vi har et felles prosjektteam. Vi må være enige om alle løsninger. Det er et slags åpen bok-prinsipp. Jeg håper vi får flere byggherrer som vil gjøre dette i fremtiden. Og jeg må få rose direktøren ved sykehuset i Vestfold som har vært en veldig tydelig og inspirerende byggherre.
Forskere: Mener overgangen til grønt hydrogen vil få betydelige miljøkonsekvenser
Kontraktstrategi
Bergly legger ikke skjul på at kontrakten om nytt sykehus i Drammen er helt annerledes. Der kjøper byggherre inn fagene hver for seg. Det vil si at det blir gjort egne avtaler med arkitektkontor, byggteknikk, elektro og VVS.
– Dette er fremdeles en vanlig kontraktsform, men nå har de største aktørene som for eksempel Statsbygg begynt å lyse ut hele pakka, slik at entreprenør og rådgivende ingeniørselskap selv kan velge hvem de vil ta med seg som partnere inn i prosjektet. Jeg mener byggenæringen har et stort behov for en strategidebatt om hvordan vi bør utvikle oss, sier Bergly.
Hun ønsker at de store byggherrene skal ta et aktivt eierskap til den leverandørindustrien de ønsker seg.
– Jeg er overbevist om at vi trenger mer samarbeid basert på verdinettverk. Vi har for eksempel veldig gode erfaringer med vårt strategiske samarbeid med Aker og Kværner. Vi ser derfor positivt på at disse nå slår seg sammen til et selskap igjen. Innen samferdsel har vi gjort flere store prosjekter med Skanska.
Nye Veiers metoder har endret bransjen ved at de har fått gjennomslag for å ta lengre strekninger med veiutbygginger i tillegg til at de stiller krav til selskapene om at de skal være innovative og bruke team som kjenner hverandre. Dette har også endret Statens vegvesen.
Bergly viser til den nye firefelts riksveien 3/25 mellom Løten og Elverum – et OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid) der Multiconsult og Aas Jakobsen samarbeidet tett med Skanska som utførende entreprenør. Den 25 km lange strekningen ble bygget på to år og åpnet 30. juli – tre måneder før tida.
– Her ble klimagassutslippene redusert med 25 prosent fordi man definerte mål på bærekraft fra begynnelse til slutt. Dette er det første prosjektet innen samferdsel som er blitt sertifisert etter standarden Ceequal Whole Team Award, nivå Excellent. Du kan sammenlikne det med BREEAM innen bygg, sier Bergly.
Ikke bare timepris
– Tidligere sendte man bare ut en forespørsel om laveste timepris. Den tida ser heldigvis ut til å være forbi. Å bruke team som kjenner hverandre fra tidligere prosjekter har jeg veldig tro på. Selv om det vi gjør er basert på teknisk kunnskap, er det jo mennesker som skal samarbeide, sier hun.
Digitalisering, fornybar energi og bærekraft er stikkord for endring i teknologi og arbeidsoppgaver også innen rådgiverbransjen. Bergly har gitt plass til disse områdene i ledergruppa. Hun ser at forretningsmodellen må utvikles. Å få betalt for timer, er ikke lenger like lønnsomt.
– Et eksempel er parametrisering når du skal flytte en spunt på en byggeplass. Før måtte du regne alt på nytt, nå gjøres dette med noen tastetrykk. Jeg tror vi bør skille mellom tidlig fase i et prosjekt hvor vi for eksempel kan ha timepris, mens man i detaljprosjekteringsfasen kan ha fastpris. Jeg sier som tidligere direktør i Link, Siri Legernes: «Man kan ikke gi fast pris på tanker som ikke er tenkt».
Siden Multiconsult har gjort flere vellykkede sykehusprosjekter var det kanskje også naturlig at selskapet nylig fikk kontrakten om å prosjektere landets desidert største sykehus, nye Rikshospitalet på Gaustad med 140.000 m². Her skal også LINK delta som et av fire arkitektkontorer.
– Her skal vi gjenbruke flere av teamene som har vært med på tidligere store prosjekter, bl.a. fra sykehuset i Tønsberg og utbyggingen av NMBU med den nye Veterinærhøgskolen i Ås, sier Bergly.
I et annet prosjekt, den nye Mjøsbrua, kommer en annen trend til syne: Her samarbeider Multiconsult med Norconsult. Den viktigste årsaken er størrelsen på prosjektet, men dette er også et eksempel på at det blir stadig færre store prosjekter hvor et rådgiverselskap får være alene om planleggingen. Det blir oftere allianser i prosjektene og spørsmålet er om det også går mot konsolidering i bransjen.
Av de fem store rådgiverselskapene i Norge er det bare Norconsult som er større enn Multiconsult. Cowi og Sweco er svenske, mens Rambøll er dansk.
– Vi mangler jo det store norske selskapet om vi skal sammenligne oss med Sverige og Danmark. Kanskje burde noen slått seg sammen, svarer Bergly med et smil.
Gikk på børs
Mer enn det får vi ikke ut av henne som leder et børsnotert selskap. Multiconsult ble notert på Oslo Børs i 2015. Som det første og foreløpig eneste av rådgiver-bedriftene.
– Nå må du rapportere om lønnsomheten hvert kvartal. Hvordan virker det inn på en arbeidsplass med trauste ingeniører?
Som leder må du tenke tre til fem år frem i tid og du må handle når du møter motbør
– Godt spørsmål, sier Bergly og gir oss en lengre redegjørelse om hvordan eierskapet opprinnelig var en stiftelse, men endret karakter da det store internasjonale rådgiverfirmaet WSP kom inn som eier på 80-tallet. Da WSP ikke fikk kjøpt hele Multiconsult i 2014, gikk de helt ut, stiftelsen med de ansatte ble igjen største eier og selskapet ble notert på Oslo Børs.
– Alle selskaper må ha en bærekraftig økonomisk utvikling. Som leder må du tenke tre til fem år frem i tid og du må handle når du møter motbør. Jeg vil lede et selskap der medarbeiderne har lyst til å være. Den faglige kapasiteten og kompetansen i selskapet er bunnsolid. Derfor har jeg lagt stor vekt på salg for å skaffe oss oppdrag og inntekter. Investorene vil ha resultater. Når vi kan levere på det, bygger vi også tillit internt.
Da Grethe Bergly overtok roret i mars i fjor, bestemte hun seg for å bli god på informasjon til medarbeiderne. Med kontorer i mange norske byer og flere verdensdeler nytter det ikke med allmøter på hovedkontoret på Skøyen. Så hun begynte å lage en video på tre-fire minutter. Hver fredag forteller hun hva hun selv har jobbet med, hva ledergruppa jobber med og hva som er besluttet. Og at hun er rørt over innsatsen på hjemmekontor så langt i en pandemi som skaper stor usikkerhet rundt fremtiden.
– I tillegg startet jeg med jevnlige møter med det vi internt kaller nivå 3-lederne, blant annet de som leder forretningsenheter og distriktskontorer. Jeg vil vite hva de er opptatt av og gi dem anledning til å spørre om hva jeg er opptatt av.
Drabantbybarn
Grethe Bergly må ha vært et av landets første drabantbybarn. Oppvokst i 7. etasje i en 13 etasjers høyblokk på Linderud i Oslo. I den leiligheten bor fortsatt hennes mor, 95 år gammel. La oss også nevne at hennes farfar ble 103 år gammel, så forstår du hvorfor Bergly forteller sine to NTNU-utdannede døtre at de «ikke blir kvitt henne på en stund.»
– Det var veldig fint å vokse opp i en blokk i Groruddalen. Her hadde vi nærheten til marka og vi gikk på barneskole, ungdomsskole og videregående på samme sted. Jeg spilte fotball og håndball gjennom hele oppveksten, men dette er også en bydel som har gjennomgått store endringer. Oslos utfordring med segregering ser du her, sier Bergly som ikke har flyttet lengre enn et par km vestover – til Disen.
Det var et røft miljø, for å si det forsiktig. Der skulle det ikke snakkes for mye – du måtte levere for å bli respektert
Med en mor som var lærer og en far som var ingeniør ble det studier til sivilingeniør i bygg- og konstruksjonsteknikk, men ikke på NTNU.
– Nei, jeg ble med kjæresten min til England så da ble det fire år ved Universitetet i Manchester. Det var den gangen norsk næringsliv bidro til flere hundre studieplasser i utlandet. Foreldrene mine hadde jo ikke hatt råd til å sende meg dit uten at vi fikk stipend som dekket skolepenger og like mye i lån og stipend som vi ville fått i Norge. Men de årene jeg har hatt med studier og jobb i England og Skottland ga meg et annet perspektiv på livet.
Hva som kreves av en jobb, fikk Grethe Bergly erfare etter studiene i Manchester. Hennes første jobb var å lede restaureringen av den verneverdige delen av berømte Ibrox Stadium, hjemmebanen til Glasgow Rangers.
– Det er litt morsomt å tenke på at der jeg har lært aller mest, er på et fotballstadion. Det var et røft miljø, for å si det forsiktig. Der skulle det ikke snakkes for mye – du måtte levere for å bli respektert.
Avdekket over 1800 regelbrudd – kastes ut av milliardprosjekt
