16. oktober sendte Hurtigruten brev til interesseorganisasjonen Stad skipstunnel, hvor de skrev at rederiet ikke kommer til å benytte skipstunnelen, dersom den blir bygget.
Ifølge konserndirektør for maritime operasjoner, Tor Geir Engebretsen, har rederiet vurdert tunnel opp mot normal seilas rundt Stad ut fra hensyn til nautiske og operative forhold, miljø og klimagassutslipp, sikkerhet og tunnel som turistattraksjon.
I brevet skriver han at konklusjonen er klar:
«Ingen av vurderingspunktene konkluderer med at tunnelen er å foretrekke framfor dagens velkjente seiling rundt Stad for Hurtigruten, Hurtigrutens skip og Hurtigrutens gjester. Tvert imot viser gjennomgangen flere sentrale risikomomenter der tunnelen kommer langt svakere ut enn dagens seilingsled. Av dette følger at Hurtigruten ikke kommer til å benytte seg av Stad skipstunnel.»
Så sent som i september måtte imidlertid et av selskapet hurtigruteskip foreta en manøver litt utenom det vanlige på vei sørover forbi Stad i dårlig vær. AIS-dataene viser tydelig hvordan skipet endret kurs, og dreide 360 grader før det kom tilbake på rett kurs. Hurtigruten nekter for at manøveren har skjedd.
- «Move over, Suez»: Stad skipstunnel vekker oppmerksomhet i utlandet
Det var en mørk og stormfull natt…
Vi skrur klokka tilbake: Seint onsdag kveld 19.september. MS Richard With, bygget i 1993 i Tyskland med plass til 590 passasjerer, stevner sørover og passerer Stad rundt midnatt. Det er meldt et forferdelig vær, opp i orkan i løpet av natta.
Hurtigruta dropper både Molde og Torvik, antakelig for å rekke over Stadhavet før det blir umulig og komme seg til kai i Måløy. Hurtigruten innrømmer at været av og til kan bli i tøffeste laget og turer må utsettes. Men bare noen få av de årlige ca. 710 passeringer, kanskje fem-syv ganger i året, ifølge Engebretsen.
Richard With utsetter ikke sin seilas, men følger Kråkenes-leia denne natta. Det er den foretrukne ruta når været er tøft.
Ekstremvind
Værstasjonen på Kråkenes fyr måler mellom midnatt og kl. 01.00 to voldsomme vindkast – det kraftigste på 44,3 m/s og det andre på 37,2 m/s. Vinden blåser ca. 198-200 grader fra sørvest.
Middelvinden ligger på 27,3 meter i sekundet, ifølge klimavakten til Meteorologisk institutt. Signifikant bølgehøyde varierer mellom 4 og 9 meter fra midnatt og en time inn i det nye døgnet, ifølge data TU har innhentet.
Om bord i Richard With må det ha vært småguffent for passasjerene.
Klokka 23.59 holder Hurtigruta 6,5 knop, ifølge AIS-dataene. 10 minutter seinere er farten nede i 2,2 knop. Noen minutter etter det, klokka 00:13, er hastigheten oppe i 5,4 knop, før den klokka 00:20 er nede på 2,4 knop.
Dreier 360 grader
AIS-sporet viser at skipet i denne tidsperioden legger kursen vestover, før det tilsynelatende tar en 360-graders runde før den etter hvert kommer tilbake på vanlig kurs i Kråkenesleia. Nærmere studier av AIS-track indikerer at skipet ikke har dreid 360 grader rundt, men har driftet slik at sporet kan se ut som en 360-garders sving.
Tidligere skipssjef på kystvaktskipet KV Svalbard, Charles Blålid, har sett AIS-sporet, og sier at manøveren er temmelig typisk.
– Det er en helt normal manøver for å kjøpe seg tid. Jeg ville gjort akkurat det samme selv, sier Blålid, som bor på Måløy og kjenner farvannet som sin egen bukselomme.
På spørsmål om hvorfor kapteinen trenger å kjøpe seg tid og «bakke på været», som det heter, svarer han at det kan være ulike årsaker, og slett ikke alltid så kritiske og alvorlige. Men også potensielt farlige situasjoner kan gjøre at man manøvrerer slik.
Kjøpe seg tid
– En plutselig turn 90 grader vestover kan være for å komme seg lengst vekk fra land for ikke å drifte på grunn. Kapteinen kjøper seg tid for å løse et problem, for eksempel å surre last som har løsnet, eller løse et teknisk problem som kan utvikle seg til blackout, sier Blålid.
Ved en blackout, som hurtigruteskipet MS Midnatsol opplevde i 2003, mister skipet styring og blir drivende for vær og vind. I 2003 ble en grunnstøting og evakuering av passasjerer unngått i siste sekund.
Kaptein Blålid er ikke i tvil om hva han ville gjort dersom det fantes en skipstunnel forbi Stad.
– I den type vær det var natt til 20. september, ville jeg uten tvil ha valgt å seile gjennom tunnelen, sier han.
«Noen 360 grader har aldri funnet sted»
Hurtigruten er imidlertid ikke innstilt på å si at en tunnel kunne vært greit natt til 20. september. I en epost til TU skriver kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege at det slett ikke var noe spesielt den natta.
«Jeg har vært i kontakt med kapteinen på aktuell seilas. Og det var overhodet ingen dramatikk på denne turen. Skipet gikk i forkant av ruteplan og hadde veldig god tid på turen, og valgte å gå med liten fart for å gjøre opplevelsen bedre for passasjerer og crew.»
Hurtigruten tviler på at AIS-dataene kan være korrekte.
«Noen 360 grader har aldri funnet sted. Når det gjelder AIS signalene det refereres til her er jeg usikker på hvor de er hentet fra.»
For å understreke at Richard With ikke måtte gjøre noen uvanlige piruetter, legger Hurtigruten ved et bilde fra skipets Navtrack. Det viser ingen 360-graders sirkel, men et brått avvik fra normal seiling før det igjen er på rett kurs sørover i Kråkenesleia.
Men tidsstemplingen fra Hurtigrutens Navtrack er langt fra så tett som på AIS-dataene. Navtrack har en registrering 00:02 og neste 20 minutter senere, klokka 00:22.
- Siste runde av kvalitetssikringen er i gang: Byggingen kan starte i 2021 (TU Ekstra)
– Ikke noe unormalt ved AIS
AIS-dataene (Automatic Identification System) ligger åpent og tilgjengelig via Kystverkets nettjenester. Nøyaktig posisjon logges og sendes hvert minutt. AIS er basert på transpondere om bord på skip og land, supplert med satellitt. Under ekstreme solstormer, kan AIS-registreringene «hakke».
TU kontakter trafikksentralsjef Ståle Sveinungsen ved Vardø VTS, for å sjekke om det kan være feil på AIS-dataene på den tida Richard With seiler ved Stad.
– Nei, det var ikke noe unormalt med AIS på det aktuelle tidspunktet, sier han og går inn på loggen som viser Richard Withs seilas natten mellom 19. og 20. september.
– Vi kan se at Richard With foretok noen kursendringer gjort noe ekstramanøvrering. Det var veldig dårlig vær, med tung sjø fra vest. Og da er det ikke uvanlig at skip bakker på været for å sikre laste eller stabilisere fartøyet, sier Sveinungsen. Han legger til: – Vi ser stadig at skip gjør slike manøvrer i dårlig vær.
- Slaktes i rapport: - Hvert skip som går gjennom Stad skipstunnel vil koste samfunnet 26.000 kroner i 40 år
Kaptein-bistand
Om ikke Hurtigruten mener de behøver en skipstunnel ved Stad, er det andre som er langt mer positive.
I planleggingen av tunnelen har Kystverket arbeidet tett med kapteiner og sjøfolk fra mange rederier, og tatt med både dem og loser på simulatorkjøring. Også kapteiner fra Hurtigruten har bidratt.
– De har vært veldig positive til å få en valgmulighet, og har sett fram til en skipstunnel, sier prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket.
I november 2014 var TU sammen med kaptein Ole Johan Andreassen på brua til MS Nordlys, på vei nordover forbi Stad. Denne dagen er det strålende solskinn og nesten ikke en krusning på sjøen.
Kaptein Andreassen holder likevel et årvåkent blikk på omgivelsene og skjermer. Kursen er ikke en rett linje, men går i sikk-sakk. Vi er svært nær land. Dette er godværsruta. Men det er ikke en lett rute.
For det er ikke bare kraftig vind og urent farvann som er skummelt ved Stad. På grunn av undervannstopografien blir bølgene spesielle. Lange dønninger, strøm og refleks fra fjellveggen medfører spesielt vanskelig og krappe bølger. De kan skape kritiske situasjoner for navigeringen, og til og med slå ned et skip.
Kapteinen forteller at bunntopografien og refleks fra land gjør at det blir uforutsigelig bølgemønster med bølgetopper som kan bryte ned mindre fartøy.
– Det er ikke mange som er klar over hvor grunt det er, og hvor mange grunner som finnes her. Det er vanskelig nok i godt vær, og svært risikabelt i dårlig vær. For mindre skip er det umulig.
Andreassen så en skipstunnel som et svært godt alternativ til uværsleia.
- Kystverket: Undersøker fjellkvaliteten ved tunnelåpningene
Ventekostnad
Det finnes ikke fullstendig oversikt over hvor mange skip og seilaser som er avbrutt eller utsatt på grunn av været ved Stad. For næringslivet er det gjort ulike beregninger som indikerer at bare fiskeri- og oppdrettsnæringen går glipp av store inntekter.
Brønnbåtrederiet Rostein har i gjennomsnitt tre passeringer av Stad hvert døgn, med brønnbåter fylt av levende laks. Blir skipene forsinket, kan kvaliteten på fisken forringes og hele resten av verdikjeden rammes.
– Om lag 20 prosent av turene våre blir forsinket på grunn av værforholdene ved Stad, fortalte viseadministrerende direktør Glen Bradley i Rostein AS under en konferanse om Stad-tunnelen i 2014.
- Som en fire ganger så stor veitunnel: Slik vil ekspertene bygge Stad skipstunnel
Ikke bare passasjerskip
Prosjektleder for Stad skipstunnel i Kystverket, Terje Andreassen, er ikke så opptatt av at Hurtigruten signaliserer at de ikke vil bruke tunnelen, selv om de ville bli prioritert og slippe å stå i kø.
– Det er mange andre brukere som vil få en tryggere seilas, sier han.
Tunnelen er dimensjonert for ca. 100 skip i døgnet på opp til 15.000-20.000 bruttotonn, ca. 120-130 meters lengde, maks 29,5 meters høyde, 21,5 meters bredde og inntil åtte meter dypgang. Den kan brukes av ca. 80 prosent av alle skip som seiler i nærskipsfart.
Likevel er Kystverkets forsiktige anslag til å begynne med på bare syv skip per dag. Det blir en kort kø i så fall.
Randi Paulsen Humborstad i interesseorganisasjonen Stad skisptunnel sto som mottaker av Hurtigrutens brev. Hun stiller seg undrende til Hurtigrutens argumentasjon, men er ikke bekymret om Hurtigruten, med sine syv skip, dropper tunnelen.
– Tunnelen bygges ikke for Hurtigruten, men for nærings- og nyttetransport. I all hovedsak er det nærskipsfart, fiskeri, havbruk, mindre containerskip og hurtigbåter som vil ha daglig nytte av tunnelen.
- Politiker: Tviler på om skip vil treffe tunnelåpningen
– Det skal mye til å stå i mot
Hun påpeker at Havila Kystruten, som skal seile fire skip på Kystruten Bergen-Kirkenes fra 2021, legger opp til å seile gjennom Stad.
– De legger vekt på regularitet, sikkerhet og at tunnelen vil være en turistattraksjon i seg selv, sier Humborstad til TU.
Hurtigruten tvilte i sitt varsel om at de ikke vil komme til å bruke tunnelen på turisteffekten, og oppga også brannsikkerhet, seilingsdistanse og mulig kø som årsaker.
Til TU sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege at det var en prinsippiell avgjørelse fra Hurtigrutens maritime ledelse.
Tidligere skipssjef på KV Svalbard, Charles Blålid, synes det er litt snodig at et rederi går ut med et så bastant syn på hvorvidt man skal bruke en skipstunnel.
– En kaptein er suveren. Dersom det finnes et trygt alternativ til å seile rundt Stad, er det åpenbart at man velger en trygg rute, sier Blålid.
Han tror likevel at det ikke er lett å ignorere rederikontorets klare melding.
– Rederiet kan ikke pålegge en kaptein å følge en spesiell rute, men det skal mye til å stå imot, sier Blålid.
- Se bildene: Slik kan verdens første skipstunnel bli
