Strynefjellet: – Det hadde vært godt å slippe dieselduren og få tilbake stillheten, sier Idar Aaboen, mens han åpner døra til en av containerene som rommer de summende dieselaggregatene som gir strøm til stolheisen og kafébygget. Aaboen eier og driver skisenteret 1080 meter over havet langs den nasjonale turistveien over Strynefjellet sammen med kona og daglig leder Nina Lensebakken.
Årlig bruker de 22.000 liter diesel til driften alene. Da er ikke diesel til preppemaskinene medregnet. Ei heller strøm til Telenors repeater som forsynes av aggregatene for å gi mobildekning på breen, eller nødlading av mang en elbil som har snirklet seg opp serpentinsvingene fra dalen i den tro at enhver fjellovergang vil ha en ladestasjon på toppen.
– Vi lever av naturen og for å gi folk gode opplevelser her oppe. I tillegg til at dieselen er en stor utgiftspost for oss, gir det en bismak med utslippene både fra å få den fraktet helt opp hit og å bruke den. Vi ønsker ikke å være miljøsvin, men å jobbe for fellesskapet mot en grønnere hverdag, sier Lensebakken.
Fra 300 til 800 kW effekt
Forsker Hanne Kauko ved Sintef Energi er finsk, og kom til Norge første gang for å være med på en snowboard-camp ved Stryn sommerskisenter. Den opplevelsen gjorde at hun forelsket seg i Norge, og søkte seg til NTNU da hun skulle ta doktorgraden sin.
– Jeg jobber egentlig med termisk energi, ikke vannkraft. Men siden jeg er fysiker og jobber med energiforskning tenkte jeg at «vi må kunne gjøre noe med de dieselaggregatene». I utgangspunktet grunnet min idé i idealisme, men fort viste det seg at det var velvilje hos alle parter for å finne en bedre løsning, sier Kauko.
Hun trommet sammen et team med stryning og professor Oddbjørn Bruland fra Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU, og professor Tor Haakon Bakken fra samme institutt – med ekspertise på småkraftverk. Med støtte fra Sogn og Fjordane fylkeskommune startet de et prosjekt for å finne ut hvilket alternativt energiforsyningssystem som ville være mest lønnsomt og bærekraftig for sommerskisenteret.
Skisenteret åpner når Gamle Strynefjellsvegen brøytes i slutten av mai, og stenger når det ikke lenger er snø nok til at nedfartene er trygge. I år stengte de 23. juni. Utover sommeren brukes stolheisen til å frakte turister opp til Tystigbreen for brevandring. Med dagens drift er effektbehovet 301 kW (2127 kWh/dag), men Stryn sommerskisenter drømmer om en gondolheis hele veien opp på breen, som kan gi muligheter både for et langrennstilbud med preparerte løyper og lengre sesong både for brevandringen og nedfartene.
Erstattes stolheisen av en gondolheis, og sesongen utvides med opptil to måneder, har Sintef Energi estimert effektbehovet til 800 kW (5240 kWh/dag).
Minst mulig naturinngrep
I utredningsstudien har de vurdert tre strømforsyningsalternativer, og tatt høyde for ønsket vekst for virksomheten. Første alternativ er å trekke en kraftlinje fra Videsæter, som er nærmeste punkt knyttet til kraftnettet. Fordi hele den seks kilometer lange strekningen går langs en bratt og rasutsatt nasjonal turistvei, anses det bare realistisk å legge kabelen i grøft. Likevel vil det bli naturinngrep over et større område, og flere elvekryssinger.
Totalkostnaden for dette kraftlinje-alternativet har Stryn Energi estimert til 20 millioner kroner. I tillegg må sommerskisenteret da kjøpe strøm istedenfor å produsere den selv.
Det andre alternativet er solkraft. Det er et sørvendt heng bak servicebygget som er godt egnet til å montere paneler i, og perioden med mest sol og høyest produksjon vil være den samme perioden hvor området har mest aktivitet og høyest kraftbehov.
Men for å dekke behovet har Sintef Energi beregnet at de må installere 7.272 solcellepaneler som dekker et område på 12.000 m2. Et så stort anlegg med tilhørende batterier og systemer vil være krevende både å installere og vedlikeholde, og prisen estimeres til 30 millioner kroner selv uten installasjons- og driftskostnader.
– Vannkraft kommer ut som det desidert beste alternativet. Det vil gi best forsyningssikkerhet, minst inngrep i naturen og er i tillegg klart billigst, sier Kauko.
Batterigigant sliter: – En perfekt storm
Best med magasin
Elven Videdøla renner ut fra Langvatnet og rolig forbi skisenteret gjennom et vann på nedsiden av Tystigbreen. Den krysser veien under ei bru og gjennom et mindre vann, før den fosser nedover Videdalen. Fordi sesongen i skisenteret sammenfaller med når det er mest snøsmelting, er det også mest tilsig til elven når det er størst behov for kraft. Fallet starter 200 meter vest for servicebygget, og går i et dypt juv på nordsiden av bilveien. Så dypt at elven ikke sees fra veien på dette punktet. Det er her nede Sintef Energi mener det er best å plassere et diskret småkraftverk.
De har vurdert både et kort og et langt alternativ, men mener det beste både for leveringssikkerhet og pris vil være det lengste alternativet. Et småkraftverk med inntak 1061 moh, 57 meter fallhøyde og en 520 meter lang rørgate med 0,9 meter rør og installert kapasitet på 1,7 m3/s er å anbefale, ifølge rapporten. Den løsningen har en estimert totalkostnad på 10,6 millioner, og vil gi 800 kW i 79% av tiden uten regulering.
– Vi mener den aller beste løsningen blir om man kan bruke begge de små vannene til regulering. Med bare 0,1 Mm3 magasin vil man oppnå 800 kW i 98% av tiden. Det vil utgjøre stor forskjell. Og selv om behovet ikke er 800 kW i dag, er det bedre å dimensjonere et anlegg som kan ta den effekten så man er forberedt på fremtiden. Produksjonen kan tilpasses behovet ved å starte med en mindre turbin, som også reduserer investeringskostnadene, og så kan man sette inn en større etter hvert, sier Kauko.
Forsker: Disse batteriteknologiene vil overta markedet
Miljøgevinst
I Stryn kommune har de jobbet mye med klimaplanlegging som en del av Sogn og Fjordane fylkeskommunes prosjekt «Samhandling for grønt skifte».
– Vi har sett på hvilke områder vi kunne avsette til klimarelaterte tiltak i arealplanen. Det gjaldt alt fra gang- og sykkelveier til boligfelt med sjøvarme og andre miljøvennlige løsninger. I den sammenheng kom prosjektet til Sintef Energi opp, og vår rolle i det er at vi ønsker en vurdering av alternative energiformer for å få et grønt skifte for hele området der oppe, sier miljøvernleder i Stryn kommune, Odd Rønningen.
I forslaget til ny kommunedelplan for Oppstryn som skal behandles nå i høst er det derfor satt av areal til «Tystigen Småkraftverk». Det kan ha maksimalt 1 MW installert effekt, og det skal legges stor vekt på god terrengtilpasning og arkitektonisk utforming av kraftstasjonen, ifølge planutkastet.
– Tystigen har et veldig oversiktlig energibehov fordi det er et svært begrenset område som kan bygges ut. Det er villreininteresser på flere sider, og området grenser mot både Breheimen og Reinheimen nasjonalparker. Videdøla er også et varig vernet vassdrag, og det er et strengt regime for elvekraftverk, men i konsekvensutredningen har vi kommet frem til at miljøgevinsten av vannkraft er mye større enn ulempene. I motsetning til en del andre vannkraftutbygginger er jo dette faktisk et rent miljøtiltak. Jeg tror de fleste er enige i at det er bedre at elektrisiteten kommer fra fossen enn fra dieselaggregatet, sier Rønningen.
Han forteller at i tillegg til driften av sommerskisenteret har området stort behov for offentlige toaletter, ladestasjoner, og mobildekning grunnet alle turistene. Det er Hanne Kauko i Sintef Energi enig i.
– Hva anser du som de største utfordringene for dette prosjektet?
– Det ene er klimaforandringene. Hvor lenge vil det være nok snø og bre her til at vannføringen holder seg som i våre beregninger, og at det i det hele tatt er skiføre på Strynefjellet? Det andre er finansieringen. For at dette skal bli noe av holder det ikke at sommerskisenteret og kommunen er positive. Jeg tenker også fylkeskommunen, Turistvegseksjonen i Statens vegvesen, Enova og flere andre bør se at det vil lønne seg med et grønt løft for hele Strynefjellet, sier Kauko.
Turisthyttene vil fase ut aggregatene
Den norske turistforening (DNT) har 44 betjente hytter, og mange av disse får strøm fra dieselaggregater. Men planen er å redusere aggregatbruken så mye som mulig ved samtlige hytter.
I 2018 fikk de sin første hytte med vannkraftverk som hovedstrømkilde. Da kunne 17.000 liter diesel erstattes av strøm fra et mikrokraftverk uten damkonstruksjon og synlige rørgater ved Iungsdalshytta nord for Hallingskarvet (bildet). På Skogadalsbøen har de søkt konsesjon, og den saken skal behandles i høst.
– Det er ikke alle hytter som er i nærheten av elver slik at mikrokraftverk er løsningen, og da blir solceller alternativet. På Gjendesheim bygget vi en ny garasje med solcelleanlegg på tak og vegger i fjor, og på Finse bygger vi ny selvbetjening med solcelleanlegg. Det er både kostbart og teknisk utfordrende å erstatte aggregatene, men det er vår langsiktige plan, sier eiendomssjef Jan Erik Reiten i DNT Oslo og Omegn.
DNT Drammen og Omegn jobber med et omfattende energiprosjekt på Rauhelleren på Hardangervidda, hvor målet er å redusere aggregatdriften fra 24 timer i døgnet til så nær null som mulig. Her planlegger de blant annet 380 m2 solcellepaneler som lagrer strøm i batterier for bruk om natten, solfangere for oppvarming av vann, og en liten vindmølle.
– Det er et komplekst system som skal være intelligent og fjernstyrt, med avanserte styringssystemer som skal stå ute i naturen og ligger 15 km fra nærmeste bilvei. Vi har god tro på at det skal fungere, og vil bygge det ut i faser slik at vi kan teste løsninger her til fordel for de andre hyttene i DNT, sier drift- og markedssjef Johan Fegri i DNT Drammen og Omegn. Anlegget ved Rauhelleren skal stå ferdig i 2021.
Ber folk ta kontakt om de finner en sånn i Oslofjorden
