Det har neppe vært vanskeligere å kjøpe forsvarsmateriell enn i dag. Store investeringer i nye våpensystemer og -plattformer koster milliarder før første leveranse er på plass. En leveranse som skjer årevis etter at beslutningen er tatt. Mye vil ha skjedd i mellomtiden. Spesielt innen teknologiutvikling.
F35-programmet er et godt eksempel. De 52 flyene som skal leveres til Norge vil koste oss 72 milliarder kroner bare i innkjøp. Riktignok da med tilbehør som simulatorer og våpensystemer.
17 - ja, sytten - år!
Når F35-flyene er fullt operative – i 2025 – er det 17 (ja, du leste riktig, sytten) år siden Norge inngikk kontrakten om flykjøpet. Det tok ti år fra kontrakten ble inngått til første fly landet på Ørlandet. Det er svært lenge. Spesielt sett i lys av dagens teknologiutvikling. Mye vil ha skjedd på disse årene. Da er det ikke rart om vi stiller spørsmål om vi ville ha tatt samme beslutning i dag? Nå, når vi vet hva utviklingen har medført underveis. Droner ville kanskje vært et mer nærliggende valg? Kombinert med færre fly? Og kanskje flere intelligente rakettsystemer? Og avansert overvåkning?
- På vingene etter en ukes intenst arbeid: Her er F-35 i lufta over Norge med norske flygere
Dilemmaet angår alle
Det kan selvsagt fremstå som dilettantisk å etterprøve gjennomførte investeringer i ettertid. Når all informasjon er kjent. Men det er nettopp dette dilemmaet som nå blir stadig vanskeligere for alle innkjøpere av teknologi. Enten det er til sivilt eller privat bruk. Og for den saks skyld om du skal kjøpe elbil til personlig bruk. Vi opplever alle det samme dilemmaet.
Men investeringene i militært utstyr og våpenplattformer er spesielt. Både fordi det er store og kostbare systemer, fordi det ofte er lang leveringstid mens det skjer mye teknologiutvikling underveis, fordi det dreier seg om fellesskapets midler – og ikke minst fordi vi etterstreber optimale løsninger i forsvar mot potensielle fiender.
En Nato-kilde (de liker å fremstå anonyme) eksemplifiserer det slik når vi spør om hva tid og teknologiutvikling betyr for fremtidige forsvarsinvesteringer:
USA vil neppe bygge en ny flåte av store atomubåter igjen. Jeg tror det vil komme ny teknologi som løser oppgaven bedre.
- Stopper leveransene av F-35: Krangler om regninga for å rette opp produksjonsfeil
80 prosent software
Akkurat hva angår F35, så er det mer å regne som en plattform enn et våpen. Den høye graden av programvare i systemet gjør at flyene og systemene følgelig også kan oppgraderes underveis. I større grad enn hva for eksempel våre F16-fly har kunnet.
Reisen har vært formidabel. En NATO-kilde TU har vært i kontakt med, som ikke vil navngis eksemplifiserer utviklingen overfor TU:
Den nå (eld)gamle F4 var «ti prosent» styrt av software, om vi inkluderer programvare brukt til vedlikehold på bakken. F35 er «nær 80 prosent software».
Det betyr flere muligheter for oppdateringer og større muligheter for utvidelser av bruk. Et F35 er også i mye større grad en kommandosentral i luften enn hva vårt nåværende jagerfly, F16, kan være. Selv om det har gått mye tid siden kontraktsinngåelsen, er det lite som tyder på at vi ville funnet alternative systemer som ville gjort samme nytten i tide til å avløse våre nær utbrukte F16-fly.
- Omstridte slepetraktorer for F-35: Centimetere kan koste staten 26 mill etter at amerikansk militærleverandør tapte F-35-konkurranse
Feilslått
F35-kjøpet er imidlertid en tilbakelagt beslutning. Slik er det ikke med nye ubåter, helikoptre eller stridsvogner. Spesielt den sistnevnte debatten går livlig. Tidligere forsvarssjef Sverre Disen har kastet seg inn i manesjen. Ikke bruk milliarder på å kjøpe stridsvogner i Nord Norge, sier han. De lar seg ikke flytte i tide når et angrep kommer - og er en helt feilslått bruk av forsvarsmidler. Disens argumentasjon er på ingen måte basert kun på teknologivalg, men er langt mer omfattende.
Det teknologiske aspektet er likevel fremtredende. Transportårene som stridsvognene må bruke når de skal forflytte seg i en mobiliseringssituasjon, vil (for eksempel) i dag kunne tas ut av russiske missiler - avfyrt fra marinefartøy mens de ligger til kai i Murmansk. En spekulativ tanke kanskje, men likefullt særdeles viktig innspill i debatten.
Her i TU forvalter vi på ingen måte sannheten for fremtiden. Og kan følgelig heller ikke tyde hva krystallkulen forteller. Men vi synes det er på sin plass at slike debatter føres. For det er nå utrolig krevende å velge teknologitunge løsninger med lang leveringstid. I ventetiden kan en fremtidig leveranse fort havne i dødsskyggen av ny teknologiutvikling.
Viktig debatt
Derfor er det viktig med debatt og mer kunnskap om både dagens og fremtidens løsninger og muligheter. Alle parter i diskusjonene må evne å lytte og lære – og å ta til seg ny kunnskap. Samt å lære av egne og andres feil.
Å bli værende i en skyttergrav er det desidert dårligste bidraget til løsning og fremdrift. Det er dessuten en temmelig avleggs stridsstrategi.
- Riksrevisjonen refser Forsvaret: Klarer ikke sjekke kostnadene for F-35
