Ap-Sp-regjeringen vil gi 100 millioner kroner ekstra i utbygging av ladeinfrastruktur til elbiler, kommer det fram i tilleggsnummeret til statsbudsjettet.
De øremerkede midlene til Enova skal investeres i kommuner som ikke allerede har hurtigladestasjoner, og der markedsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å utløse investeringer.
Det er i tråd med Hurdalsplattformens mål om at alle kommuner skal ha minst én hurtiglader innen 2023.
– Det er viktig at vi får en infrastruktur som gjør at elbilen kan benyttes i hele landet, sa samferdselsminister Nygård til NTB i går.
Lynladere to til tre ganger så dyre
Men hvor mye ladestasjon får man egentlig for 100 millioner kroner?
Det kommer for det første an på om det er hurtigladere eller lynladere regjeringen helst vil ha. Lynladere har effekter på 150 kW og oppover, ifølge Elbilforeningens definisjon, og hurtigladere er på minst 50kW.
– Dette er jo grove tall. Men en hurtiglader koster i seg selv om lag 200.000 kroner, og å koble den til nettet koster omtrent det samme, sier Odd Olaf Askeland, divisjonsdirektør i energiselskapet BKK.
Men hurtigladere er «litt passé», bemerker han.
– I dag vil man jo gjerne ha lynladere. De koster ofte to til tre ganger så mye, og minst to til tre ganger så mye å sette opp.
0,8 til 1,2 millioner for én lynlader, altså, grovt regnet.
Kostnadene beror som regel mest på infrastrukturen som er tilgjengelig, for eksempel hvor nær man befinner seg en nettstasjon og om den eventuelt må oppgraderes, og ikke på prisen på selve laderen, sier Askeland.
100 millioner kan gi 769 ladere nasjonalt
Sølve Sondbø, seksjonsleder for grønn vekst, klima og energi i Vestland fylkeskommune, har flere års erfaring med å bygge opp ladeinfrastruktur.
– Hvis vi bruker tallene fra vår siste tildeling i juni på 3,9 millioner, var det med et offentlig bidrag på rundt 130.000 per lader i snitt, forteller han.
Av de 30 laderne i tildelingen var flesteparten lynladere, og resten var hurtigladere.
– Hvis vi hadde lagt det tallet til grunn, kunne man fått 769 lyn- og hurtigladere for 100 millioner, sier han.
Til sammenlikning var det totalt 3720 hurtigladere og 1658 lynladere i Norge ved årsskiftet, ifølge Nobil.no. I Troms og Finnmark, fylkeskommunen med færrest hurtigladere, kunne maksimalt 86 elbiler hurtiglade samtidig.
Norsk solfabrikk i USA: Tror Trump beholder subsidiene
Ladestøtte til Bunnpris Bryggja
I sommerens tildeling kom prosjektene som søkte om lite støtte best ut, forteller Sondbø. Maksimal stønad var på 200.000 kroner.
Men det betyr ikke at prosjektene var særlig sentralt beliggende:
– Utdelingen vedtok støtte til flest utbygginger i Nordfjord, og det er jo ikke et hypersentralt sted, sier han.
Blant stedene som fikk tilsagn er Stryn, Lavik, et par lokasjoner på Osterøy og Bunnpris Bryggja i Stord.
I snitt dekket støtten mellom ti og 20 prosent av investeringskostnadene, og private aktører dekket resten.
– Etter at vi rullet ut ladestøtten i 2014, har Vestland ligget på topp i elbilkjøp per innbygger. Når folk vet det er mulig å bruke elbilen, har nok det akselerert overgangen, sier Sondbø.
Sondbø anslår prisen på en ladestasjon med to lynladere for å være mellom to og 2,5 millioner, men med stor variasjon avhengig av nettilgang og gravebehov.
Vil gi 38 ladesteder nasjonalt
Enova har litt andre kostnadsestimater fra en nylig tildeling til hurtig- og lynladere i Finnmark. Der brukte de 64,9 millioner på 25 ladesteder, eller 2,59 millioner per ladested.
Hvert av ladestedene skal ha én lader på minimum 150 kW, én på 50 kW og to ladere på 22 kW. Kablene skal dimensjoneres for oppgradering til 300 kW på sikt.
Med den prisen vil regjeringen kunne få 38 ladesteder for sine 100 millioner.
Gunnel Fottland, markedssjef for transport i Enova, kan ikke si noe om hvor høy andel den offentlige støtten til laderne Finnmark utgjorde. Det samme gjelder for den kommende hurtiglader-støtten.
Regjeringen skal lansere en ny ladestrategi etter hvert, men forarbeidet til utdelingen av de 100 millionene skal begynne før strategien er klar.
– Vi er i dialog med Statens vegvesen som jobber med ladestrategien, sier Fottland.
Kritisk til målet om én hurtiglader per kommune
Askeland i BKK stusser litt på regjeringens geografiske mål.
– Hvorfor skal man ha én lader i hver kommune? spør han seg.
– Det er jo veldig mange kommuner. Det er ikke nødvendigvis attraktivt for elbilistene at det finnes én lader i hver kommune, men heller at det finnes flere ladere på litt færre steder. Så vet du at det er oppetid på laderne. I distriktene har jo stort sett alle mulighet for lading hjemme, så overgangen kan faktisk bli lettere der enn i byområder.
Sondbø minner om at støtteordningen Merkur-programmet kan gi opptil 600.000 kroner til bensinstasjoner i distriktene. Samlet støtte i 2020 var på 42 millioner.
– Det er et uttrykk for at markedet alene ikke leverer god nok infrastruktur for bensinfylling i distriktsområder, selv etter mange tiår med eksosbiler, sier han.
Han mener det er grunn til å tro at det også vil være et behov for offentlig delfinansiering av hurtig- og lynladere i distriktsområder i mange år fremover.
– Spesielt er det viktig at vi får større, robuste stasjoner med mange ladere, sier han.
Busskaos-løsning ikke klar før til våren
