Jeg tar opp et nytt spørsmål som ofte kommer opp når jeg holder kurs om ladeanlegg, og det er om det er krav til låsmekanisme på en ladestasjon og hvorfor. Svaret på det første spørsmålet er ja, ladestasjonen skal ha låsemekanisme. Jeg skal i denne saken forklare hvor vi finner dette kravet og hvorfor vi har det. Men først skal vi ta litt historikk.
Forskjellen på en ladestasjon og en tradisjonell kontakt er at ladestasjonen er konstruert for å håndtere alle risikoer som kan oppstå ved lading. Tradisjonelle kontakter som vi omgir oss i hverdagen har begrenset med sikkerhetsfunksjoner. Årsaken til dette er både at utstyret som kobles til normalt ikke belaster kontaktene med høy strøm over lang tid, og at vi har en historie å ta hensyn til.
Snart 100 år med Schuko
Husholdningskontakten (Schuko) som vi bruker i husene våre for eksempel feirer hundre år dette tiåret. Skulle vi utviklet en ny kontakt for dette formålet i dag ville vi stilt helt andre krav til den. Imidlertid er det lite realistisk å bytte ut alle kontakter vi har i husene våre og pluggene på alt utstyret vi har.
Da en løsning for lading av elektriske kjøretøy skulle utvikles, var det riktig å begynne med blanke ark og sørge for at alle risikoer som kan oppstå i forbindelse med lading håndteres av løsningen. Det er derfor et tilkoblingspunkt for lading av elbiler er mer komplisert enn en tradisjonell kontakt. Jeg har arbeidet som ingeniør i over 35 år nå, og er det en ting jeg har lært så er det den enkle delen av et utviklingsarbeid er å få noe til å fungere. Det som er vanskelig er å få noe til å feile – på en trygg måte. Verken mennesker, dyr, gjenstander, bygg eller annet skal bli ødelagt eller skadet hvis noe feiler. Ulempene ved en feil skal også minimeres.
Forrigling og låsing er obligatorisk
Så tilbake til krav om låsing på ladestasjoner med Type 2-kontakt. For å finne kravet må vi gå til standarden som beskriver Type 2-kontakten. Standarden har det spennende navnet IEC-62196-2, eller NEK EN 62196–2 her i Norge. I denne standarden beskrives både de fysiske målene på Type 2-kontakten, maksimal strømstyrke, spenning og funksjon for pinnen, samt hvilke sikkerhetsfunksjoner kontakten skal ha. Når det gjelder det siste kan vi blant annet lese følgende:
«Interlocking and latching of the accessories is mandatory to prevent them from unintentional separation and breaking under load. The interlocking shall insure that the energy transmission is stopped before separation.»
Teksten beskriver med andre ord at både forrigling og låsing er obligatorisk for å unngå utilsiktet frakopling under lading. For å krype ned i detaljene så er forriglingen (interlocking) den korte CP-pinnen vi finner opp til høyre når vi studerer Type 2-hannpluggen nærmere. Denne pinnen er først og fremst kort for å sikre at vi trykker pluggen hent inn i kontakten på ladestasjonen, slik at pinnene som overfører strømmen har god kontakt og låsmekanismen kan låse fast pluggen.
Ekstra sikkerhet
I tillegg vil denne korte pinnen fungere som en ekstra sikkerhet hvis noen klarer å trekke ut pluggen av ladestasjonen fordi låsmekanismen svikter. Da vil signaliseringen mellom bil og ladestasjon bli brutt slik at ladestasjonen slår av strømmen før det oppstår en lysbue som skader kontakt og plugg.
Som vi ser så har vi to barrierer for å sikre kontakt og plugg mot å bli separert under lading. På denne måten ivaretas sikkerheten godt. Først og fremst har vi låsmekanismen, og skulle den svikte har vi forriglingen som legger ut strømmen i en nødsituasjon. Det at vi har den ekstra sikkerheten som gis av den korte CP-pinnen betyr ikke at vi kan fjerne låsmekanismen i ladestasjonen hvis ladestasjonen skal være i samsvar med NEK EN 62196–2. NEK 400 peker på denne standarden, dermed kan vi ikke installere ladestasjoner uten låsmekanisme. Jeg har tidligere forklart hvordan lovverk, NEK 400 og standardene henger sammen, og dette kan du lese om her.
Tøyer regelverket
Siden min forrige sak på TU.no om 3-fas-lading på det særnorske IT-strømnettet har jeg mottatt en del kritikk hvor det både hevdes at jeg henger meg opp i detaljer og at jeg ønsker å ødelegge for smarte løsninger. Det vil jeg trolig få denne gangen også. Derfor passer det bra å avslutte med å si at jeg har valgt å gi mine svar på enkelte spørsmål jeg mottar helt åpent her på TU.no. Jeg gjør ikke dette for å ødelegge for noen, snarere tvert imot. Vi har i dag en utvikling hvor vi tøyer regelverket mer og mer, og dette skader utviklingen i markedet.
Avvikene vi ser i dag kan kanskje betegnes som relativt små, men det er svært farlig å la denne utviklingen fortsette. Vi kan ikke komme i en situasjon hvor Norge anses som et marked hvor det er lov å ta snarveier i forhold til regelverket. Det vil både skade norske produsenter av ladeutstyr, installasjonsbransjen og ikke minst norske forbrukere. Vi må ha en åpen og god debatt slik vi får en sunn markedsutvikling.
Der regelverk og standarder legger begrensninger for gode løsninger må vi sammen endre dette til beste for alle. Normer og standarder er ikke noe «en gammel sur gubbe» bruker for å få oppmerksomhet. Regelverket er der for å ivareta en langsiktig og god utvikling til beste for norske bedrifter og norske forbrukere.
