Det var en alvorstung konsernsjef, Svein Richard Brandtzæg, som møtte pressen torsdag morgen for å redegjøre for utslipp og kritikk mot virksomheten ved Alunorte i Brasil.
Alunorte er verdens største produsent av aluminiumoksid, råstoffet som fraktes til aluminiumsverk over hele verden, deriblant Norge.
- Vi tar ansvar overfor lokalbefolkningen og er i dialog med myndigheter. Vi skal gjøre det vi kan for å finne fakta, men må vente med å konkludere til undersøkelsene legges frem 9. april, sier Brandtzæg til TU.
For høye verdier
Alunorte mottar bauksitt via et 240 kilometer langt transportrør fra sin egen bauksittgruve i Paragominas og lager aluminiumoksid med Beyer-prosessen. Der tilsettes kaustisk soda (lut). Det meste av luten gjenvinnes og gjenbrukes i prosessen. Avfallet er rødslam i fast form, som inneholder rester av lut.
Rødslam fraktes til et relativt nytt deponi, kalt DRS2.
Målinger fra en av småelvene i Barcarena foretatt av Evandro Chagas-Instituttet (IEC) fra Belém, har vist for store mengder nitrat, fosfor og aluminium samt en pH-verdi over tillatt grense på 9.
Hydro er pålagt å halverere produksjonen ved anlegget og stenge ett av to deponier for rødslam inntil videre.
Brandtzæg påpeker at nitrat og fosfor ikke inngår i prosessen ved Alunorte.
- Nitrat og fosfor kan ikke stamme fra vår virksomhet. Vi framstiller ikke aluminium ved Alunorte, men aluminiumoksid, som ikke er løselig i vann. Drikkevannsinntaket ligger også nord for vårt renseanlegg, sier Brandtzæg til TU.
.jpg)
Miljøsjef Giuliana Silvana Larice sier at utslippene som gikk utenom vannrenseanlegget ble målt og kontrollert.
- Med unntak av et par fra topper, viser målingene at pH-verdien i hovedsak var under 9, som er grensen i tillatelsen. Lut er svært korrosivt, klasse E, men ikke giftig. Dette blir nøytralisert og fortynnet i renseprosessen, sier Larice til TU.
Hun sier at Beyer-prosessen innebærer lite bruk av andre kjemiske stoffer enn kaustisk soda og at nitrat og fosfor neppe kan stamme fra Hydro-fabrikkens prosess eller deponiene.
- Vi har bedt en uavhengig tredjepart gå inn og sjekke både rapporter, innhold og vår håndtering av situasjonene, sier Larice til TU.
Brandtzæg sier at det fortsatt gjenstår mye arbeid og kartlegging før de har full oversikt over hendelsesforløpet.
- Sliter med å få tak i nok folk: Markedet for eksosrensing eksploderer (TU Ekstra)
Stryk i krisehåndtering
Hydro har kommet skjevt ut i sin håndtering av krisen i Brasil. Etter voldsomme nedbørsmengder med en topp 17. februar, ble selskapet beskyldt for ukontrollerte utslipp og forurensning av drikkevannet til beboere i nærheten.
Først benektet selskapet dette, men har etter hvert måttet vedgå at de har hatt utslipp fra et gammelt rør og kontrollerte utslipp av overflatevann. Det har fått myndighetene til å reagere. 26. februar får Alunorte ordre om å redusere produksjonen med 50 prosent og ikke bruke det eldste deponiet.
Ifølge Dagens Næringsliv er statsadvokat Ricardo Negrini i Belém nord i Brasil kritisk til hydros håndtering. Han er sjef for arbeid mot miljøkriminalitet og leder etterforskningen mot Hydro og Alunorte.
– Selskapet har forsøkt å minimere betydningen både av røret som har lekket og av de kontrollerte utslippene. Når det gjelder de kontrollerte utslippene, som de har argumentert med at var unntakstilfeller, har de også vært uklare på antall utslipp. Det gjør oss bekymret, sier han, og legger til:
– Ikke bare ser de ut til å motsi seg selv om hvor ofte de har brukt den – vi har nå fått opplyst at det var fire ganger – men vi har også fått informasjon fra lokalbefolkningen som mener selskapet har gjort dette hyppig også før 17. februar i år.
Rensanlegg
Larice sier at de må vurdere om kapasiteten på renseanlegget må økes permanent.
Da Hydro kjøpte seg opp til majoritetseier i Alunorte i 2009, ble vannbehandlingsanlegget utvidet og fikk økt kapasitet.
- Vi må på nytt se på hele vannhåndteringssystemet, både å øke vannrensekapasiteten og hvordan vi skal håndtere overflatevann, sier Larice.
Regnvann samles opp fra både det nye og et eldre deponi og renses. Vannrenseanlegget på fabrikken skal håndtere alt vannet fra hele fabrikkområdet, både vann fra raffineriet og overflatevann.
.jpg)
I renseanlegget fjernes partikler og vannet nøytraliseres ved hjelp av svovelsyre. Partiklene (rødslam og bauksittstøv) deponeres i rødslamdeponiet. I tillegg benytter Alunorte såkalte flokkulanter for å binde støv og partikler i vannrenseanlegget. Flokkulantene vil hovedsakelig ende opp i rødslamdeponiene.
Rundt deponiet er det duk og oppsamlingsplass for avrenning. Deponiet er omkranset av en voll som skal ha minimum 1 meter fribord. Under det ekstreme regnværet skal det enkelte steder ha vært noe lavere fribord.
Likevel skal det ikke ha rent over og ut i terrenget.
- Vi er veldig glade for at deponiene ikke har hatt lekkasjer, sier Brandtzæg.
I løpet av februar falt det over 900 millimeter regn i området. I det nordøstlige hjørnet av bedriften ble det oversvømmelse. Den 17. februar kom det 200 millimeter nedbør i løpet av 12 timer. Renseanlegget klarte ikke å ta unna alt. En strømstans som følge av ekstremværet, førte også til problemer med noen pumper.
Da besluttet den lokale ledelsen å slippe pH-behandlet overflatevann til Canal Velho, som går gjennom fabrikkområdet og ut i Pará-elva. Det behandlede vannet ble blandet med vann fra renseanlegget og overflatevann fra aluminiumsverket Albras.
Ifølge Brandtzæg har Hydro for ett år siden søkt myndighetene om tillatelse til å slippe ut overflatevann i ekstremsituasjoner til Canal Velho.
- Vi har fortsatt ikke fått svar på søknaden, verken avslag eller innvilgelse, sier Brandtzæg.
- Les også: Nuria er blitt eier i en bedrift med enormt potensial, men vil likevel være forsker på heltid
Avlastning
Alunorte informerte miljømyndighetene i Pará (Semas) to ganger i forbindelse med den aktuelle situasjonen. Lokalsamfunnet ble ikke informert, ettersom regnvannet ble sendt ut i Pará-elven, kilometer fra de nærmeste landsbyene.
Kanalen har også tidligere vært brukt til å slippe ut regnvann ved ekstremt kraftig regn, sist i mai 2017. Semas ble også informert etter denne hendelsen.
Brandtzæg berømmer den lokale ledelsen for å ha håndtert ekstremsituasjonen på riktig måte.
.jpg)
- Så langt har ledelsen gjort de riktige prioriteringer. Det var en ekstremsituasjon og det ble gjort en formidabel innsats for å løse det best mulig, sier Brandtzæg.
Han sier at den lokale sjefen, Silvio Porto, er en meget dyktig driftsmann. Likevel er han nå erstattet av finansdirektør Eivind Kallevik.
Brandtzæg mener at i den krevende situasjonen selskapet er oppe i, krever andre egenskaper og annen kompetanse i stillingen. Silvio Porto leder nå gjennomgangen av integriteten av vannbehandlingsanlegget.
Uavhengig konsulentgjennomgang
.jpg)
Hydro opplyser at selskapet har engasjert det brasilianske miljøkonsulentselskapet SGW Services til å utføre en uavhengig gjennomgang av vannbehandlings- og avløpssystemene. De vil legge fram sin rapport 9. april. Arbeidet til SGW Services kommer i tillegg til Hydros egen ekspertgruppe. Ekspertgruppen ledes av en av Hydros toppledere, Tom Røtjer, sammen med HMS-leder Jan Arild Berget som er ansvarlig for gjennomføringen. Gruppen rapporterer direkte til konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Miljøsjef Giuliana Silvana sier at Hydro har en plan for å avslutte det eldste deponiet, DSR1.
-Det vil planeres og innkapsles for å sikre at det ikke skal bli noe avrenning. Deretter blir det dekket med jord og gjenplantet med gress og trær, sier Larice.
