Sivilforsvarets lydgivere, populært kalt flyalarmen, testes i fredstid to ganger i året – klokken 12 den andre onsdagen i januar og juni. Altså i dag.
Da FM-nettet ble stengt ned, påvirket det også flyalarmen. Den har i alle år brukt FM-båndet til å sende meldingen om å utløse signalet fra de nærmere 1250 varslingsanleggene rundt om i landet.
Nå er anleggene bygget om, den tekniske løsningen er oppdatert og signalet utløses via nødnettet.
Testen januar 2018 var den første landsdekkende testen med oppgradert system. Det ga flere operative anlegg enn normalen.
- Flyalarmen er fra den kalde krigen: Nå kan varslingssystemet få en mer moderne løsning
Over på nødnettet
Etter at Stortinget vedtok å stenge FM-nettet, ble det besluttet å modernisere varslingsanleggene. Våren 2016 ble det bestemt at man skulle bruke Nødnett for å utløse alarmen.
Den store forskjellen er med andre ord at det er nødnettet som er tatt i bruk for å sende signal fra utløserne til varslingsanlegget. Den nye løsningen er raskere, og gir i tillegg mulighet for toveiskommunikasjon, slik at det er mulig å se om varselet er kommet frem. Ifølge DSB kan det også virke som om dekningen er bedre på nødnettet, i hvert fall på de stedene varslingsstasjonene er plassert.
Selve ombyggingen har bestått i å skifte ut alle styreskap og alle utløsere i de nesten 1250 varslingsanleggene, i tillegg til opplæring. Det er Sivilforsvaret som har stått for de nødvendige ombyggingene. Hele ombyggingen har kostet 15 millioner kroner.
Testen for ett år siden var altså den første etter at hele varslingssystemet var lagt om, og andelen operative anlegg var blant det høyeste som har vært.
Den uforutsette svikten lå på 1,9 prosent. Det er et godt resultat, blant de beste, opplyste Jørn Atle Moholdt, avdelingsleder for sivilforsvarsavdelingen i DSB til Teknisk Ukeblad.
I tillegg til den uforutsette svikten er det vanligvis noen anlegg som er tatt ut av drift av ulike årsaker, for eksempel på grunn av vedlikehold eller ombygging. Stort sett ligger andelen som er tatt ut av drift eller svikter, på til sammen mellom 10 og 12 prosent. I den første testen med nødnettet var andelen 8,4 prosent.
- Flyalarmen var avhengig av FM-nettet: Nå har alle 1250 varslingsanlegg blitt oppgradert
Lytt til radio
Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Hvis du hører dette signalet betyr det i praksis at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv og sosiale medier.
Rundt om i landet er det cirka 1250 varslingsanlegg med sirener som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fred og krig.
I fredstid kan slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker ved industrianlegg med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. I krig kan varslingsanleggene brukes ved fare for flyangrep.
Sivilforsvaret tester tyfonene for å sjekke om de virker, og reparere det som ikke fungerer.
Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder, langs veier og jernbanelinjer hvor det fraktes farlig gods, og ved virksomheter som kan slippe ut giftige eller farlige kjemiske stoffer. Signalene vil kunne høres av over halvparten av befolkningen.
- Varslingssystemet ble bygget ut under den kalde krigen: Derfor har vi fortsatt flyalarm
Fra krigen
Varslingssystemet som ble bygget ut under den kalde krigen, er altså fremdeles den viktigste løsningen for at myndighetene skal kunne varsle befolkningen.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap forsvarer dagens system med at de kan nå alle uavhengig av alder og teknologi.
Men det er ikke sikkert flyalarmen blir eneste varslingsmetode i fremtiden.
Myndighetene vurderer å supplere med en langt mer moderne, teknisk løsning – mobilvarsling. Det innebærer at en melding vil kunne kringkastes til alle mobiltelefoner som befinner seg i et utvalgt område.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sendt inn et forslag til Justisdepartementet med en anbefaling om å utvikle et nytt nasjonalt varslingssystem ved bruk av cell broadcast, som kan nå hele befolkningen.
Arbeidet med å utrede et slikt system er i gang, DSB jobber fortsatt med å ta frem kostnadskalkyler for et nasjonalt mobilbasert varslingssystem på oppdrag fra Justis og beredskapsdepartementet, opplyser Moholdt til Teknisk Ukeblad.
Mobilvarsling vil kunne være et nyttig supplement, først og fremst fordi det kan brukes til langt flere typer hendelser. Terskelen for bruk ville kunne gå ned, det vil være mulig å være mer spesifikk i meldingsinnholdet, og i tillegg er det mulig å avgrense varslingsområdet i utstrekning.
En annen klar fordel er at mottakerne får vite hva som skjer umiddelbart, uten at de selv må oppsøke informasjon etter å ha fått et varsel.
- Uten FM-nett: Slik virker DAB+
