.jpg){kind=small}
Erna Solberg har denne uken tatt med seg en FN-delegasjon til Svalbard for å vise klimaendringene i praksis, og for å gjøre innskudd i det verdenskjente frølageret der oppe. Samtidig ber hun klimaskeptikerne i «Folkeopprøret mot klimahysteri» om å ta seg sammen. Tør de virkelig å bero seg på den mikroskopiske sjansen for at den globale vitenskapelige konsensusen tar feil om klimaendringer?
Veien fra idé til utprøving og implementering må bli kortere. Kort sagt må vi alle dra i samme retning, og ha god kjennskap til hva andre sektorer kommer opp med av nyvinninger
Den risikoen kan selvfølgelig ikke næringslivet ta, og emningen av en storstilt omstilling er nå i gang. Pensjonistene i den mye omtalte Facebook-gruppen vil kanskje ikke merke dette i like stor grad som vi yrkesaktive, men dersom du er i jobb, vil klimakrisen raskt bli til å ta å føle på.
Store bedrifter står nemlig i kø for å proklamere sine hårete klimamål, og løsningene de vil bruke for å oppnå dem. Grunnen er åpenbar: klimakrisen er helt reell, og de bedriftene som vil komme best ut av omstillingen til et bærekraftig nullutslippssamfunn, er de som starter tidligst med å bygge ny kompetanse og tilby løsningene som et slikt samfunn vil etterspørre.
Dette vil få ringvirkninger langt ned i leverandørkjedene, og de tusenvis av små og mellomstore bedriftene som gjør «den faktiske jobben» med å bygge, dyrke, innovere, transportere, rassikre, revidere og importere – alle de tingene som får samfunnet til å gå rundt.
IT-bransjen har like stort klimaavtrykk som flybransjen. Hva gjør vi med det?
Næringslivet lener seg på vitenskapen
Akademia har vært sikker i sin sak i flere tiår, dagens samfunnsutvikling er ikke bærekraftig, og vil rase sammen dersom vi ikke endrer fundamentet det er bygget på. Men de har ikke klart å få nok gjennomslag verken hos myndighetene eller hos næringslivet.
Jeg sitter selv i styret hos Universitetet i Bergen, og samarbeider med institusjoner som Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet gjennom Skift – Næringslivets klimaledere, og jeg ser nå med selvsyn at dette er i ferd med å endre seg. Institusjonene er tydelige aktører i samfunnsdebatten og forskere og studenter blir stadig flinkere til å samarbeide med alle aktører i samfunnet for å løse de systematiske utfordringene FNs bærekraftsmål gir oss. Dette bærer selvsagt rike frukter for et norsk næringsliv i omstilling.
Trenger gode løsninger – raskt
For dersom vi skal trenge gjennom støyen av reaktive krefter som mener de kan se ut av vinduet sitt og avblåse klimakrisen, må vi komme opp med gode løsninger kjapt. Veien fra idé til utprøving og implementering må bli kortere. Kort sagt må vi alle dra i samme retning, og ha god kjennskap til hva andre sektorer kommer opp med av nyvinninger. Bare på denne måten kan vi gjøre Norge til en vinner i et verdensmarked med lavere og lavere etterspørsel etter olje til forbrenning.
Rask fremgang er viktig for å få klima- og vitenskapsfornektere til se at overgangen til et bærekraftig samfunn faktisk fungerer, og ikke trenger å gå på bekostning av deres velvære. Snarere tvert imot. Vi går en bedre fremtid i møte. En fremtid der flere kan se effekten og meningen i jobben de gjør, og spille på lag med naturen som skapte oss.
Den fremtiden er det vitenskapen som har skapt grunnlaget for, ikke reaksjonære selvutnevnte eksperter.
«Vi må forholde oss til Klimapanelets rapporter»
