Hva er svaret når Equinor skal redusere utslipp, byggenæringen bli mer bærekraftig eller nye storkommuner lykkes i møte med nye oppgaver og innbyggere? Jo, digitalisering. Det gjelder også for maritim industri, bedre helsetjenester, bedre byutvikling og mer nyskaping. Digitalisering er gjennomgangsmelodien i «alles» nyttårstaler og framtidsbilder.
Da er det å håpe at vi vet hva det betyr. At digitalisering blir noe mer enn et begrep vi slenger rundt oss for å vise at vi følger med i tiden.
Nå har vi fått en egen distrikts- og digitaliseringsminister. Fra nyttår fikk vi et eget digitaliseringsdirektorat. I månedene etter jul inviteres det til digitaliseringslab, digitaliseringskonferanser og digitale møter over hele landet.
Men vi har ingen entydig definisjon på digitalisering. Spør du naboen hva han eller hun legger i digitalisering, er det ikke usannsynlig at hun vil svare: Det er noe med data. Og det er det.
Digitalisering er utvikling av teknologi og løsninger med betydning for den enkelte av oss, for næringslivet, samfunnet og miljøet. Digitalisering er å gjøre store mengder data og informasjon tilgjengelig og mulig å bruke på nye måter. Det betyr forenkling, deling og andre måter å forstå og jobbe på.
Digitalisering kan ha en umiddelbar effekt og en langsiktig effekt.
Det er store ulikheter i verden med tanke på hvem som har adgang til moderne informasjonsteknologi. FN understreker at det er viktig å utjevne det digitale gapet for å sikre en bærekraftig utvikling i verden. Gode data om befolkningsvekst, sammensetning, og helse, gir samfunnsplanleggere gode verktøy. De enkeltes mulighet til å tilegne seg kunnskap og utvikle seg personlig og økonomisk, bør kunne bli mer like uansett hvor på kloden man blir født. Det krever store ressurser. Det krever utdanning, infrastruktur og utstyr for å nevne det helt opplagte.
Swap og svitsj og vipps har du en ny mobil en gang i året. Vi har alle sett reklamen der mobiltelefonen blir stjålet på utendørskafe for deretter å havne i havet når selfiene skal tas ute på bryggekanten. I bakgrunnen aner vi lettelsen over å kunne bytte til enda en nyere modell, med enda flere tekniske finesser innebygd, som gjør det mulig med enda større datatrafikk.
Vi har blitt digitalt late eller i alle fall, digitalt sløve i den vestlige verden. Vi forventer større fart. Vi forventer stadig nye dingser som løser stadig nye oppgaver for oss. Utstyret er designet sånn at når vi strømmer musikk, så laster vi den ikke ned for å ha den der til neste gang vi vil spille låten. Nei, ofte så strømmer vi den heller en gang til.
Den store lovnaden er at det hele tiden skal gå fortere og fortere. Når vi blir vant til det, bruker vi også ressursene mer og mer ukritisk.
Oppe i dataskyen ligger enorme mengder data tilgjengelig. Filmer, musikk og plattformer for digital deling. Mulighetene er ubegrenset og like fullt så er det mye vi ikke har funnet ut av ennå.
It-bransjen, som utvikler datasystemene våre, gir like store klima-avtrykk som det flybransjen gjør. Flybransjen er i gang med å omstille seg til elektriske fly, men går utviklingen på IT-feltet motsatt vei? Veksten i bruken av skytjenester er så enorm at IT-sektoren kan komme opp i hele 20 prosent av verdens energiforbruk i 2030. Blant de aller mest krevende bruksområdene er strømming av videoinnhold. Nedlasting av online video utgjør 1 prosent av de globale utslippene, dvs. like mye som hele Spania.
Den generelle digitaliseringen av samfunnet øker klimabelastningen fra IT-aktiviteter. Samtidig kan nye digitale løsninger også bidra til å redusere klimabelastninger. Gjennomfører vi et møte på Skype i stedet for å sette oss på fly, så er det en grønn løsning som gjort mulig av teknologien. Økt netthandel virker motsatt. Kortreiste produkter vil ofte være en grønnere løsning.
Vi har ti år igjen før vi skal nå FNs bærekraftsmål. Vi har ti år igjen før verden skal nå målet om å redusere den globale oppvarmingen. I denne perioden vil det globale forbruket av energi øke med 50 prosent. I Norge er urbanisering og digitalisering to viktige årsaker til økt energiforbruk.
Vi må bli mer bevisste på helheten i vår felles digitale framtid og utvikling. Vi får ikke nødvendigvis dårligere verktøy om vi designer dem slik at de ikke skal skiftes ut med en swap eller svitsj rett som det er. Kanskje trenger vi ikke høyere og høyere oppløsning på bildene som strømmes til små mobiltelefoner? Bør vi google litt mindre hver dag?
Digitale framtidsplaner må også ta hensyn til belastningen på klima og miljø. Det gjelder i både i produksjon og i vedlikehold. IT-selskapene er børsvinnere. De bør ha økonomisk evne og vilje til å ta tak i denne type dilemma.
.png){kind=logo}
Norge er mer digitalisert enn mange andre land. Likevel er det fortsatt langt fram til å utnytte digital teknologi i effektivisering av arbeidsprosesser i arbeidslivet. Vi har som robotprofessor og professor i informasjonssystemer grunnleggende stor tro på at utvikling av ny teknologi og nye løsninger skal gjøre morgendagen bedre.
Vi vet med sikkerhet at studentene vil være med å bidra.
