Elektrifiseringen av transportsektoren skyter fart. I Norge er det nå bare hver femte solgte bil som fortsatt brenner fossilt drivstoff. Den norske bilparken består nå av mer enn en halv million elbiler. Utskiftningen har tatt tid, men har virkelig skutt fart etter som bilprodusentene har lansert stadig større og bedre modellutvalg.
Så langt har vi kommet, at tiden er ute for fossilbilen. Det er kun snakk om få år før alle nye (i hvert fall) personbiler vil være elektriske. «Point of no return» er passert. Da er det også naturlig at de storslagne avgiftsfritakene opphører. Sammen med elbilfordeler som bompengefritak og gratis parkering.
De skal ha vært temmelig naive som faktisk trodde at elbiler i Porsche- og Jaguar-klassen fortsatt ville få fullt fritak for mva. Eller at alle elbiler fortsatt ville være fritatt bompenger. Når elbilen har blitt hovedproduktet, vil den selvfølgelig bli belagt med mva på linje med andre varer og tjenester. At elbilbruk også utløser bompenger og bidrar med midler til veiutbygging er også rimelig og forutsigbart. For dugnaden er over. Ingen trenger lenger sitte trangt og utrygt i en Buddy, Think eller rar Mitsubishi MiEV.
Den norske elbilpolitikken har på mange måter vært en suksess. Men husk da at den også har kostet fellesskapet mange titalls milliarder kroner i frafall av avgifter til staten. Tapet av proveny er trolig mye høyere enn noen hadde sett for seg. En saftig «budsjettsprekk», med andre ord.
Hadde vi hatt kunnskap om etterpåklokskapens regnestykker, ville elbilpolitikken neppe blitt godkjent i sin tid.
Fornebubanen
Samferdselsprosjekter er gjerne store og ressurskrevende. De tar ofte lang tid og havner ikke sjelden opp med store kostnadsoverskridelser. Fornebubanen er et annet aktuelt eksempel. Byggingen av den nye T-banen er prosjektert som forlengelse av eksisterende system, og byggingen er godt i gang. Toget ser (bokstavelig talt) ut til å ha gått for store deler av kostnadene. Milliarder er allerede sunket i jorden. Overskridelsene varsles å komme opp i en håndfull milliarder kroner. Likevel ser Sporveien ut til å kjøpe inn nytt materiell som planlagt. Momentet for gjennomføring virker større enn viljen til å ta et hvileskjær.
Skandaleprosjektet i Moss kan bli forsinket igjen
Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen mener at hele prosjektet må revurderes og ønsker heller en løsning basert på The Boring Company, der selvkjørende elektriske småbusser kan kjøre på gummihjul i asfaltbelagte tunneler med relativt liten diameter. Argumentet er at løsningen, som det er boret en demoversjon av i Las Vegas, er mer fremtidsrettet. Den blir både billigere og vil være mer fleksibel.
Nye trikker i Oslo
Dilemmaet ligner litt på Sporveiens investering i nye trikker i Oslo. Også her investeres det milliarder i traseer og strømførende ledninger for å videreføre ‹tog» i byen. De nye, spesialbestilte blåtrikkene er fine, men koster flesk. Løsningen er rådyr sammenlignet med alternativet basert på busser på «gummihjul», som kan opereres uten dyre traseer for skinner og strømføring. Men trikk er tross alt trikk, og det er det vi vil ha. Selv om det koster mange ganger mer enn alternativene og er mindre fleksibelt.
Både Fornebubanen og trikken er løsninger det tar årevis å prosjektere. Nye løsninger innen intelligente transportsystemer ville trolig kunnet løst begge prosjektene rimeligere og (minst) like godt dersom prosjektene hadde blitt lansert i dag.
Ny T-banelinje i London
Det er ikke bare her hjemme vi strever med tradisjonelle løsninger i samferdselssektoren. 24. mai åpnet en ny lang togtunnel under London. Elizabeth Line går tvers gjennom London fra øst til vest. Den har tatt mye lengr tid å bygge enn først beregnet. Og den blir betydelig mye dyrere enn først budsjettert. Det største dilemmaet er likevel endret bruk av kollektivtransport. Etter korona er det langt færre reisende med Londons undergrunn enn hva som lå til grunn for Elizabeth-prosjektet. Pandemien ser ut til å ha endret reisemønsteret varig, skriver the Economist (krever abonnement).
Med det de vet i dag, ville britene neppe bygget Elizabeth-linjen slik den nå åpnes.
Elbilsatsingen, Fornebubanen, Oslo-trikken og Elizabeth-linjen er bare noen få av mange eksempler på samferdselsprosjekter som blir forsinket og/eller vesentlig dyrere enn planlagt. Eksemplene er etterhvert så mange, både her hjemme og internasjonalt, at noe må gjøres med virkelighetsforståelsen til planleggerne. Tror man ikke på at nye, mer lettbente og intelligente transportsystemer er fremtiden, får man i det minste være mer realistiske når det kommer til kostnadene med utbygging av tradisjonelle løsninger.
Jada, etterpåklokskap kan være irriterende. I samferdselssammenheng foreligger det imidlertid nå så mange dokumenterte blundere at læring må gjøres – uansett.
12 konsortier er interessert i havvind på Utsira Nord
