Mer enn noen gang trenger vi handling for en lysere og grønnere morgendag. Jeg hadde tenkt å skrive en positiv og optimistisk kommentar om klimaåret 2024 med alle gode tiltak og steg vi har tatt som samfunn. Men etter å ha gjort en oppsummering av hva som faktisk har skjedd i år er det vanskelig å være optimistisk med tanke på dagens kurs. Jeg vil likevel prøve meg på noen lysglimt.
Ekstremvær er den nye normalen
Før lysglimtene må vi ta inn over oss dagens realitet. Oktober i år var den femtende måneden over de siste seksten månedene hvor den globale gjennomsnittstemperaturen var over 1.5 grader høyere enn førindustriell tid, ifølge EUs klimaservicetjeneste. Dette er et stort varsku om at vi er i ferd med å bomme grovt på klimaforpliktelsene vi har satt oss.
Året 2024 har vært preget av ekstremnedbør, flommer, skred, hetebølger og skogbranner. På starten av året fikk vi besøk av «Ingunn» som herjet med store deler av Trøndelag og Nordland. Ekstremværet gikk løs på infrastruktur og bygninger til kostander på rundt 500 millioner kroner, ifølge Norsk Naturskadepool. Sommeren slakket ikke videre av, og gav oss hetebølger og skogbranner. Spesielt Canada og Russland var preget av heftige skogbranner som førte til at mange tusen måtte flykte fra hjemmene sine.
Så kom høsten, og ekstremværet Jacob satte Vestlandet på prøve. Med om lag førti stengte veier, ødeleggelser på infrastruktur og oversvømte kjellere, kom vestlendingene seg med livet i behold. Like bra gikk det dessverre ikke med Valencia-regionen i Spania, som på samme tid opplevde den dødeligste flomhendelsen i Europa siden 1967. Over to hundre personer mistet livet i vannmassene og flere hundre tusen mistet tilgang på strøm og drikkevann.
Ekstremvær er den nye normalen, og vi må ruste oss for å møte uværet bedre enn det vi klarer i dag. En av grunnene til at ekstremværet Jacob gikk «så bra» i Norge er god varsling og beredskap. En sammenligning gjort av hendelsene i Spania og på Vestlandet viser store forskjeller når det gjelder varsling og beredskap. Der Norge var tidlig ute med å varsle region, lokalbefolkning og infrastruktureiere, var Spania på etterskudd med denne informasjonen. Det gjorde oss klare til å stenge farlige og utsatte veier og annen infrastruktur, og evakuere de som var i spesielt berørte områder. Det var selvsagt andre forskjeller, og intensiteten i nedbøren må også nevnes. Det regnet mye på Vestlandet disse dagene, men i Valencia-regionen regnet det et helt årsnedbør bare på åtte timer.
Ny virkelighet: – Dette er sånn livet er nå
Gjennomførte vi klimatiltak som monnet i 2024?
I 2024 har regjeringen signert klimapartnerskap med byggenæringen og maritim næring. Slik som Elise Caspersen skriver om det maritime klimapartnerskapet, der det mangler konkret virkemiddelbruk for å hjelpe næringen, gjelder det samme også for byggenæringen. I min hverdag jobber jeg med klimaomstilling i et bredt spekter av bransjesektorer, og det er interessant å se samstemtheten fra næringen: de ønsker tydeligere reguleringer på klima.
Regjeringen har også lagt frem Norges første handlingsplan for natur. Og det er en god start. Men handlingsplanen for natur mangler nettopp handling. Vi kan ikke redusere dagens klimainnsats til nye kunnskapsgrunnlag, spesielt når man ikke bruker eksisterende kunnskap som beslutningsgrunnlag og til gjennomføring av tiltak.
Et kunnskapsgrunnlag man dog skulle brukt tid og penger på, er hvordan det grønne skiftet i transportsektoren påvirker Norges beredskap.
Klimamål for å sikre god velferd
Man kan spørre seg hvorfor man har et klimamål om vi ikke akter å følge det opp. At vi ikke klarer å begrense den globale oppvarmingen går først og fremst ut over deg og meg. Det er vi som opplever ekstremværet på kroppen. Det er oss det går utover. Det er våre hus som blir oversvømt og vår felles infrastruktur som blir ødelagt. Dette reduserer vår mulighet til å komme oss fra A til B, og kan i verste fall føre til redusert tilgang på mat, vaksiner og nødvendige ressurser
I 2025 burde klimasikkerhet derfor være i alles interesse og vår topp prioritering. Det er for alles sikkerhet at vi må jobbe aktivt for å nå klimamålet i Parisavtalen. For å sikre trygghet for befolkningen burde det derfor være på toppen av den politiske agenda, uavhengig av parti og politiske skillelinjer. Klimasikkerhet bør prioriteres av ethvert selskap, uavhengig av bransje og næring. Vi er nødt til å steppe opp arbeidet og innsatsen i 2025 for å skape en mer forutsigbar fremtid, og for å sikre velferden vår.
I 2024 har vi laget nye planer med lite konkret innhold. I 2025 må vi konkretisere, vi må handle etter kunnskapen vi allerede har, og vi må ta i bruk konkrete virkemidler for å gjennomføre de tiltakene vi vet at monner.
Klimarapport: 2024 blir trolig første året varmere enn 1,5-gradersmålet
