– Det er en ganske vanskelig og teknisk oppgave, men jeg gleder meg veldig, sier Katrine Mo til Teknisk Ukeblad.
Den 24-åringe NTNU-studenten fra Asker skal i høst i gang med en masteroppgave litt utenom det vanlige:
I mange tiår har folk bekymret seg for den flere meter dype sprekken tvers over platået på Preikestolen. Frykten er at fjellet skal falle ned og danne en flodbølge i Lysefjorden. Nå skal Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) undersøke sprekken, og det er geologistudent Mo som er plukket ut til å sammenstille data og lage modellene av det verdensberømte fjellet.
– Jeg skal konsentrere meg om det faglige, og er ikke nervøs for at det er nettopp dette fjellet jeg skal undersøke. Jeg skal ikke tenke så mye på hva andre synes, og støtte meg til de dyktige folkene på NGU, sier hun.
Det var Stavanger Aftenblad som først meldte om at sprekken skal undersøkes.
Kartleggingen skal skje ved hjelp av flere avanserte tekniske innretninger og systemer.
- 95-åringen om «Bølgen»-katastrofen i 1963: – Det var et grusomt syn
Helikopter, speilrefleks og drone
Totalt skal det lages tre høydemodeller av fjellet.
To av disse skal gjøres ved hjelp av digital fotogrammetri. Her benyttes fotografiske bilder for å danne en geometrisk rekonstruksjon av et objekt i 3D. Rekonstruksjonen skjer ved at man tar bilder av objektet fra minst to forskjellige retninger. Kun sollyset brukes som lyskilde.
– Ved hjelp av parallakse – altså den tilsynelatende forflytningen av et objekt som følge av en endring av observatørens posisjon – skal vi kunne vurdere beliggenhet i rommet, for eksempel en sprekk, sier Martina Böhme, forsker ved NGU, til Teknisk Ukeblad.
Den ene fotogrammetri-modellen skal lages ved hjelp av bilder tatt av speilreflekskamera.
– Vi bruker speilreflekskamera med veldig høy oppløsning, rundt 40 megapiksler. Bildene skal tas fra helikopter, sier Böhme.
Den andre høydemodellen som lages ved hjelp av fotogrammetri bruker en drone for å ta bildene som trengs.
– Dronen, en vanlig DJI Phantom 4, kan komme nærmere fjellet enn helikopteret. På den andre siden har den ikke på langt nær så god oppløsning som speilreflekskameraet, sier Böhme.
- Har stått imot saltvannet i 2000 år: Nå kan det romerske betongmysteriet være løst
Laserskanning
Den tredje høydemodellen skal lages ved hjelp av bakkebasert laserskanning, også kalt LiDAR. Skanneren sender ut laserpulser i nøyaktige, kjente retninger. Flytiden pulsen bruker på å reflektere tilbake fra fjellet anvendes for å måle avstanden. Mange laserpulser danner til slutt en punktsky – en 3D-modell av topografien med høy punkttetthet – vanligvis mellom fem og 15 centimeter.
– Laseren må stå fast på fast grunn, noe som begrenser de mulige vinklene en del. Vi skal blant annet gjøre målinger fra motsatt side av fjorden og fra siden, sier Böhme.
Det er Mo som skal lage de forskjellige høydemodellene og evaluere hvilken av dem som er best for å finne fjellets strukturer.
– Ved hjelp av disse metodene samler vi kun inn data fra overflatene. Ved å måle variasjonen i retning og fallvinkel på overflatene, kan man også anta variasjonen under overflaten, sier Bohme.
- Mælefjelltunnelen: På det verste fosset 3000 liter med vann i minuttet inn i tunnelen
Trykktester bergartsblokker
Kartleggingen blir mer nøyaktig ved at Mo tar med seg bergartsblokker fra fjellet for å undersøke dem i laboratoriet.
Dette foregår ved hjelp av såkalt en- og treaksiell trykktesting. Her belastes et sylindrisk prøvestykke til brudd i en prøvemaskin. Ved hjelp av olje som ligger rundt sylinderen, kan man teste med forskjellig omslutningstrykk. Dette gjøres ved å øke eller senke trykket på oljen.
– Vi kjører testen med fem forskjellige sylindre helt til de går i brudd. Av disse resultatene kan vi få informasjon om bergartens egenskaper vi kan bruke videre i modelleringene, sier Mo.
Geologistudenten skal deretter kombinere strukturmålingene med høydemodellene i en stabilitetsvurdering.
– Da får man laget en geometrisk analyse av hele Preikestolen, sier Böhme.
Ser hvordan sprekkene jobber sammen
Det endelige resultatet blir en fremstilling av strukturer, sprekker og styrker i bergmassen.
– Ved å sette dataene inn i et stereografisk nett kan vi se hvordan sprekkene jobber og fungerer sammen, og hvilke farer som finnes for utglidning. Vi ser også om det er noe som avgrenser blokken, sier Mo.
– I tillegg kan vi se om strukturen endrer seg fra området rundt selve Preikestolen, sier Mo.
NTNU-studenten, som selv ikke har besøkt Preikestolen ennå, ser frem til å tilbringe en arbeidsuke i høst ved fjellet som i fjor ble besøkt av 285.000 gjester. Hun skal være med på innsamlingen av data, og har ansvaret for bearbeiding, analyse og fremstilling av informasjonen.
– Hovedutfordringen blir dataprosesseringen, hvor jeg skal bruke mange ulike programmer. Jeg kartla et annet fjell i bacheloroppgaven min, men denne gangen blir det mer prosessering av data, sier Mo.
– Ingen umiddelbar fare
Masterstudenten tok sin bachelorgrad i Geologi og geofare ved Høgskolen i Sogn og Fjordane før hun gikk videre på masteren ved NTNU. For tiden har hun sommerjobb hos Norges Geotekniske Institutt i Oslo, noe som har gitt mersmak.
– Jeg vil veldig gjerne jobbe med skred. Det er kjempespennende, sier hun.
Forskerne antar at Preikestolen ikke har beveget seg i det siste, og tror ikke det er noen umiddelbar fare i området.
– Ut ifra informasjonen vi har nå, er ikke Preikestolen i høyrisikoklassen, men dette kan endre seg etter at kartleggingen er gjennomført, har Böhme tidligere sagt til Stavanger Aftenblad.
Kartleggingen vil fortelle hvordan sprekkene er og hvilket potensial de har. Man trenger permanent måleutstyr.
– Vi skal nå først installere måleutstyr som kun blir lest av periodisk, mest sannsynlig årlig eller med noen års mellomrom. Hvis de skulle vise signifikant bevegelse og vi ser at mulige konsekvensene ved en kollaps av fjellet vil være store, bør det installeres permanent måleutstyr, sier Böhme til TU.
– Tør du gå utenfor sprekken når du kommer opp på Preikestolen, Mo?
– Ja, absolutt, svarer hun.
- Klimakrisen kan tvinge oss til å suge CO2 fra lufta: Dette er det første kommersielle anlegget som gjør det
