SAMFERDSEL

På det verste fosset 3000 liter med vann i minuttet inn i tunnelen

Entreprenøren har aldri opplevd noe liknende.

4. mai 2017 - 05:45

19 mai 2016: Klokken 00:05 tikker det en melding inn på mobilen til Valeria Lindvåg. I halvsøvne åpner hun det vedlagte bildet, men våkner brått når hun ser hva som har skjedd. 

«Vi har et stort problem..», er de eneste ordene i meldingen. Teksten ligger oppå et bilde av vann. Store mengder vann. Som fosser ut av fjellet.

– Det var bare å hive på seg klærne og komme seg bort til tunnelen så fort som mulig, forteller Lindvåg. 

Hun er geolog for Statens Vegvesen i milliardprosjektet Mælefjelltunnelen, et prosjekt som skulle sette norgesrekord i tunneldriving. I stedet har de satt norgesrekord i vanntrykk. 

Aldri opplevd liknende

Da arbeidet med tunnelen startet litt før jul 2014 var det ingen som kunne forutse hvor mange liter vann som skulle fosse inn i tunnelen de kommende årene.

Natt til 19 mai 2016 våknet geolog Valeria Lindvåg til melding om at det var full krise inne i tunnelen. <i>Foto: Screenshot Statens Vegvesen</i>
Natt til 19 mai 2016 våknet geolog Valeria Lindvåg til melding om at det var full krise inne i tunnelen. Foto: Screenshot Statens Vegvesen

– Normalt klarer vi å drive en tunnel rundt 60 til 90 meter per uke innover i fjellet, men på Århussiden av tunnelen her har vi hatt uker uten inndrift i det hele tatt, forteller anleggsleder Ingvar Karlsen fra NCC.

Til tross for over 25 års erfaring har anleggslederen aldri vært med på noe liknende tidligere. 

– Jeg har opplevd tunneler med både vanninnsig og høyt trykk, men aldri noe som nærmer seg de kombinasjonene av mengder vann og ekstreme trykk som vi har måtte hanskes med her, sier han. 

«Et hatprosjekt»

I perioder har det vært så mye vann i tunnelen at arbeiderne har blitt søkk våte, til tross for både regntøy og gummistøvler. 

– Jeg vil beskrive det som et hatprosjekt. Vi har sloss mot naturen. Det vil jeg ikke oppleve igjen, det får jaggu være grenser, sier Jan Peder Midtrød i NCC. 

Han sitter i lunsjbrakka utenfor tunnelmunningen med seks andre arbeidere, som alle er enige om at en jobb som dette ikke er noe de ønsker å ha igjen. 

Jan Peder Midtrød i NCC sier han og de teamet fra NCC gang på gang ahr følt at de står på stedet hvil, og er utrolig glad for endelig å være ferdig med tunnelen han omtaler som &quot;hatsprosjektet&quot;. <i>Foto: Mari Gisvold</i>
Jan Peder Midtrød i NCC sier han og de teamet fra NCC gang på gang ahr følt at de står på stedet hvil, og er utrolig glad for endelig å være ferdig med tunnelen han omtaler som "hatsprosjektet". Foto: Mari Gisvold

De fulle av leire og støv, men i motsetning til tidligere er de faktisk tørre denne maiformiddagen.

– Vi har følt oss fanget til tider. I nesten en måned i strekk stod vi på samme plassen og stampa uten å komme mer enn noen meter fremover. Det er ikke noe for sånne som oss, sier Midtrød. 

Det er under 24 timer til han skal fyre av den siste salva inne i fjellet, og få gjennomslaget de har ventet på i lang tid, når Teknisk Ukeblad kommer på besøk.

– Det er en skikkelig etterlengtet milepæl. Nå gleder jeg meg til å gå videre til nytt prosjekt, uten vann, humrer han. 

Egenutviklet spesialutstyr

Tilbake til mai 2016. Lindvåg husker fremdeles synet som møtte henne da hun 40 minutter etter å ha lest tekstmeldingen ankom anleggsplassen. 

Vannstrålene stod rett ut fra fjellet med et trykk på 87 bar.

På det verste var det snakk om mellom 2000 og 3000 liter med vann i minuttet. 

– Det var bare å sette i gang å bore avlastningshull for å føre vann bort fra stuffen. Det fosset jo ut, forteller hun. 

Verken NCC eller vegvesenet har noen gang opplevd kombinasjonen av mengder vann og vanntrykk som det de har måtte hanskes med i Mælefjordtunnelen. <i>Foto: NCC</i>
Verken NCC eller vegvesenet har noen gang opplevd kombinasjonen av mengder vann og vanntrykk som det de har måtte hanskes med i Mælefjordtunnelen. Foto: NCC

Det ekstreme vanntrykket gjorde dessuten at de konvensjonelle annleggsmaskinene ikke fungerte som de skulle. 

I samarbeid med leverandøren av maskinene ble NCC nødt til å utvikle spesialutstyr for å øke kapasiteten på injeksjonsriggen som pumper inn sement for å stabilisere vannet i fjellveggen.

– Dagens injeksjonsrigger pumper opp mot 100 bar, men det er for svakt mot vanntrykket vi har hatt her. Vi har derfor måttet dimensjonere opp pumpeutstyret med egenutviklede pakninger så vi kan pumpe inn sement med over 120 bar som kreves under de ekstreme vanntrykkene her, sier Karlsen. 

Ekstraarbeid underveis

Rundt 150 ekstra trailerlass med sement har blitt pumpet inn i tunnelveggen for å stoppe de ekstreme vannmengdene inne i Mælefjell. 

I tillegg er det etablert et ekstra renseanlegg med dobbel kapasitet på problemsiden av tunnelen for å håndtere drifts- og flomvann fra tunnelen.

– Vi måtte også foreta ekstra kartlegging og sondérboring i fjellet for å unngå å få vannet skulle komme overraskende innpå mannskapet i stuffen, forteller byggleder fra Statens vegvesen Trond Øygarden. 

Øygarden er svært imponert over hvordan gutta fra NCC har håndtert den utfordrende situasjonen. 

– De har stilt opp dag ut og dag inn, blitt så våte at de kunne vri opp regnklærne og hatt minimalt med fremdrift i perioder. De har gjort en svært imponerende jobb, sier han. 

Steinhardt berg

Lindvåg under ett av mange forsøk på å tette tunnelen. <i>Foto: Statens Vegvesen</i>
Lindvåg under ett av mange forsøk på å tette tunnelen. Foto: Statens Vegvesen

Årsaken til vanninnsiget er berget inne i fjellet. 

Lidvåg forklarer at berget i stor grad består av kvartsitt. 

– Kvartsitt er steinhardt berg, så når det skjer brudd i det, oppstår det sprekker som fylles med vann. Det er disse vi har møtt på, sier hun. 

I utgangspunktet er det nesten 1000 meter overdekning over tunnelen, og flere tjern på toppen av fjellet. 

– Det hadde ikke vært mulig å forutse hvor utfordrende vanninntrengningen kom til å bli i dette prosjektet, sier Torfinn Haugo, prosjektleder fra NCC. 

Han forteller at vannivået på tjernene over tunnelen ikke er endret. 

– Så alt vannet vi har måtte pumpet ut av tunnelen har vært grunnvann, forklarer han. 

Styring av vann

Dagen før gjennomslaget har tunneldriverne klart å tette tunnelen så godt det lar seg gjøre, og er svært glade for endelig å være gjennom &quot;hatsprosjektet&quot;. <i>Foto: Mari Gisvold</i>
Dagen før gjennomslaget har tunneldriverne klart å tette tunnelen så godt det lar seg gjøre, og er svært glade for endelig å være gjennom "hatsprosjektet". Foto: Mari Gisvold

Helt tett vil tunnelen aldri bli. Og mens Teknisk Ukeblad kjører tre kilometer inn til der den siste salven skal sprenges dagen etter drypper det store dråper ned på frontruta av bilen. 

– Dette er ingenting sammenliknet med hva vi er vant til, sier Haugo. 

Om kort tid skal et nytt team fra NCC inn og sette i gang med frost- og vannsikring av den 9,4 kilometer lange tunnelen. 

– Selv da vil det komme noen drypp, men så lenge man får kontroll på dryppene og styrer de ned i dreneringssystemet vil det ikke merkes av de som kjører gjennom tunnelen, forklarer han. 

Ingen kostnadsoverskridelser 

Til tross for at drivingen av tunnelen skulle vært ferdig i desember 2016 er ikke bildet helsvart.

Byggeleder Øygarden forteller at det foreløpig ikke ser ut som om forsinkelsen har ført til budsjettoverskridelser. 

– Vi er innenfor kostnadsrammen, så det er ikke snakk om at dette går utover noen andre prosjekter, sier han. 

Om alt går etter planen vil tunnelen åpnes mot slutten av 2019. 

Da vil den forkorte reisetiden mellom øst og vest med 18 minutter. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.