Mens de norske OL-utøverne raker inn medaljer lenger nord i Sør-Korea, settes en noe mer uoffisiell rekord på Geoje-øya utenfor sørkysten av landet.
30. juni 2016 kunne Statoil melde om offisiell byggestart på stigerørsplattformen til Johan Sverdrup-feltet ved Samsung Heavy Industries i Sør-Korea. I slutten av februar, under 20 måneder etter, er plattformdekket klart til avreise fra Korea, i retning Norge. Noe Statoil selv beskriver som «en mulig uoffisiell verdensrekord (...) for raskeste bygging av et plattformdekk av denne størrelsen».
Stigerørsplattformen er den største på feltet og veier hele 23.000 tonn.
Vel fremme i Nordsjøen vil det bli det første plattformdekket som blir installert på Johan Sverdrup-feltet.
Se video av stigerørsplattformen i Sør-Korea nederst i saken.
- Det ble ikke gjort noen større funn i 2017: Nå etterlyser oljedirektøren mer leteaktivitet på norsk sokkel
1200 i jobb
2018 blir et travelt år for Johan Sverdrup-prosjektet. I alt skal to plattformdekk, de tre gjenstående stålunderstellene, rørledninger, kraftkabler og ei bru installeres på feltet i Nordsjøen i løpet av året, det meste innen de neste syv månedene.
Forrige uke ble den første av tre moduler som utgjør plattformdekket til stigerørsplattformen lastet om bord på Dockwise White Marlin, fartøyet som senere denne måneden skal legge ut på den seks uker lange seilasen til Norge.
De neste par ukene vil 1200 personer jobbe lange dager for å sikre at modulene er så klare som mulig før de skal offshore.
– Det er fremdeles et par intense uker før vi er klare til å seile, men vi er nå nære nok til at jeg kan si med høy sikkerhet at teamet her vil levere, noe som er litt av en oppnåelse. Plattformdekket er bygget på rekord-tid, med høy kvalitet og med god sikkerhet, sier Kjetel Digre, prosjektdirektør for Johan Sverdrup i Statoil, i en artikkel fra Statoil.
Fra start i juni 2016 til avreise tidlig i mars 2018 har det altså gått knappe 20 måneder.
– Men det er viktig å huske at såkalte verdensrekorder og det å klare planlagte avreisedatoer ikke er det egentlige målet her. Først når plattformdekket er sikkert og effektivt installert offshore senere i vår er dette noe å feire. Men så langt ser det bra ut, sier Ståle Nordal, prosjektleder for stigerørs- og prosessplattformene til Johan Sverdrup.
Prosessplattformen, som bygges ved samme verft i Sør-Korea, skal etter planen være klar til avreise i slutten av 2018.
- CO2-lagring: – En ny standard høres ikke veldig sexy ut. Men denne gir meg gåsehud, den kan redde kloden
Understellet står klart i Nordsjøen
Stigerørsplattformen er én av fire plattformer som bygges i første utbyggingsfase av feltet. Resten av Johan Sverdrup består av en prosessplattfom, en boligplattform og en boreplattform.
.png){kind=logo}
Stigerørsplattformen er den største av dem. Plattformdekket er 124 meter langt, 28 meter bredt og 42 meter høyt. Det veier til sammen 23.000 tonn.
Fra plattformen vil oljen og gassen fra reservoaret bli eksportert til land, til Kårstø (gass) og til Mongstad (olje). Det er også fra denne plattformen at Johan Sverdrup-feltet vil få strøm fra land og omformermodul, og pumper for vanninjeksjon.
Stigerørsplattformen har dessuten 2500 kvadratmeter med ledig dekkplass, som vil bli brukt til tiltak for økt utvinning og innfasing av framtidige faser av Johan Sverdrup-utbyggingen, og eventuelt andre framtidige funn på Utsirahøyden.
Stålunderstellet til stigerørsplattformen er alt på plass i Nordsjøen, hvor det ble installert i sommer. Det er det største som noen gang er bygget for bruk på norsk sokkel – og veier om lag 26.000 tonn.
Stålunderstellet strekker seg 140 meter fra havbunnen, der det dekker et område på 94 ganger 64 meter. Det er festet med 24 pæler som til sammen veier over 9000 tonn.
- Landet avtale med subseagigant: Etter ti år skal de endelig få bevise at teknologien fungerer
Mot statistikken
At større oljeprosjekter ved koreanske verft setter fartsrekorder er ikke hverdagskost. Stort sett har fasiten vært det motsatte.
Ifølge en rapport fra Rystad Energy fra oktober i fjor, får oljeplattformer som bygges ved asiatiske verft en sluttregning som er 75 prosents høyere enn de plattformene som bygges i Norge.
42 prosent av verditapet er knyttet til forsinkelser og lengre gjennomføringstid.
Norske verft brukte 41,7 måneder fra utbyggingsplan til oppstart, mens asiatiske verft brukte 58,4 måneder. Altså var det i snitt 40 prosent lengre gjennomføringstid for asiatiske prosjekter.
Johan Sverdrup ser med andre ord ut til å være et godt eksempel på at også de koreanske verftene kan levere på kost og tid. Totalt to av de fire plattformdekkene bygges ved det koreanske verftet. Stigerørsplattformen er den første som ferdigstilles.
Men Statoil og partnerne på feltet kunne tidligere i februar melde at Johan Sverdrup-utbyggingen har redusert kostnadene ytterligere. Totalt har de nå kuttet prisen med 35 milliarder kroner, altså 30 prosent, fra beregningene i utbyggingsplanen. Balanseprisen for første del av prosjektet er nå helt nede i under 15 dollar fatet.
- Store besparelser på Johan Sverdrup: Offshore slår skifer: – En bemerkelsesverdig prestasjon
Oljeimport
Mens vi er i traktene kan det også nevnes at Sør-Korea er en viktig handelspartner for Norge, faktisk den nest største i Asia, etter Kina, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Det er i stor grad på grunn av olje- og gassindustrien, og utbyggingsprosjektene her.
I 2017 gikk Sør-Korea fra 11. til 5. plass av landene vi importerer mest fra. Landet er også blant verdens største stål- og metallprodusenter, og den massive økningen i vareimporten til Norge skyldes hovedsakelig økt innførsel av konstruksjoner til oljeplattformer og metallrør til olje- og gassledninger.
Sør-Korea var i fjor i tillegg nummer 18 på lista over norske eksportland, målt i kroneverdi.
- Fikk stor Castberg-kontrakt: Ny dypvannskai skal gjøre Kværner rustet til å konkurrere mot de store utenlandske verftene
