SKIP

Ikke flertall for strengere klimakrav på kystruten. Nå er det kun én liten mulighet igjen

Rederiene som skal trafikkere Kystruten Bergen-Kirkenes kan bli premiert for å kutte utslipp kontinuerlig under avtaleperioden.

Nye kystruteskip for Bergen-Kirkenes kan ha 60 prosent lavere CO2-utslipp sammenliknet med de nye ekspedisjonsskipene til Hurtigruten. Med batteridrift ladet fra landstrøm, kan skipet gå rundt fire timer på batteri, blant annet i Geirangerfjorden og til og fra kai.
Nye kystruteskip for Bergen-Kirkenes kan ha 60 prosent lavere CO2-utslipp sammenliknet med de nye ekspedisjonsskipene til Hurtigruten. Med batteridrift ladet fra landstrøm, kan skipet gå rundt fire timer på batteri, blant annet i Geirangerfjorden og til og fra kai. Bilde: LMG/Gasnor/Norwest3D
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
15. des. 2017 - 14:50

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og regjeringen ser foreløpig ut til å gå seirende ut av kampen om strengere miljøkrav eller ikke for skipene som skal erstatte Hurtigruten fra 2021.

Fredag led Arbeiderpartiet og SV på et nederlag i Transport- og kommunikasjonskomiteen der de hadde foreslått å endre anbudet for nye kystruteskip.

Hver for seg kom de med forslag som ville gå langt ut over de kravene som nå er spesifisert. Fredag formiddag ble forslagene behandlet, men ingen fikk flertall.

Setter sin lit til KrF

Sakene skal formelt behandles i Stortinget onsdag 20. desember. De to forslagene blir da etter all sannsynlighet stemt ned og regjeringen kan fortsette anbudsprosessen uforstyrret. Så sant det ikke kommer et nytt forslag fra noen som ikke sitter i komiteen.

Det kan gi Kristelig folkeparti (Krf) et nøkkelrolle siden de ikke er representert i Transportkomiteen.

I prinsippet kan derfor Krf presentere et kompromissforslag det kan voteres over. Miljøstiftelsen Zero og representanter fra maritim industri jobber nå intenst i kulissene.

Marius Gjerset, teknologiansvarlig i Zero Norge. <i>Bilde:  Tore Stensvold</i>
Marius Gjerset, teknologiansvarlig i Zero Norge. Bilde:  Tore Stensvold

Forslaget kan i så fall være en variant av en klimabonusavtale. Sør-Trøndelag fylke brukte bonusavtale som incentiv for å få fram de beste tilbudene og premiering av videre arbeid.

Bonusmodellen ble brukt på anbudene for Flakk-Rørvik og Brekstad-Valset skulle tildeles i 2016.

Ifølge Marius Gjerset, teknologiansvarlig i Zero, var bonusordningen så vellykket at Sør Trøndelag fylke fikk tilbud på strekningen som overgår kravene. Det skal være såpass lovende at Statens vegvesen vurderer å inkludere miljøbonus i framtidige fergeanbud.

Bedre enn absolutt-krav?

Modellen betyr at rederiet får utbetalt en sum per redusert tonn CO2-ekvivalenter. Det utbetales etterskuddsvis etter dokumenterte resultater.

- En bonusordning kan vise seg å være bedre enn et krav om 30 prosent miljøvekting i anbudet. Med incentiver får rederiene hele tiden noe å strekke seg etter og premieres etter hvert som de tar i bruk ny teknologi, sier Gjerset til TU.

Andre kilder påpeker også at et absolutt-krav vil stenge mulighetene for å søke støtte fra Enova eller andre ordninger.

Samferdselsdepartementet utlyste i september anbud for kystruta som i dag trafikkeres av Hurtigruten ASA. Hurtigruten har i dag kontrakten som utløper i 2020, med opsjon på ett år til. Det betyr at rederiene som skal trafikkere ruta må ha skip klare fra 2021.

Kravene fra departementet er at skipene skal ha 25 prosent mindre CO2-utslipp enn dagens fartøy og må benytte landstrøm der det er tilgjengelig. De kan heller ikke benytte tungolje.

Store deler av maritim industri har ment at teknologien for langt strengere utslippskrav allerede er tilgjengelig. Men uten incentiver i anbudet, vil rederiene neppe overoppfylle minstekravene.  Dermed blir det til syvende og sist kun pris som avgjør.

Stikk til Venstre

SV er svært skuffet etter komitébehandlingen fredag. 

SV fremmet to forslag:

  1. Det skal stilles 30 pst. miljøkrav i anbudet i tråd med stortingets tidligere vedtak.
  2. Det skal innføres en bonusordning i anbudet som ville gitt økonomiske incentiv for å kutte utslipp. Dette har blitt brukt med suksess på fergeanbud i Sør-Trøndelag.

Ingen av dem fikk flertall.

Kaptein Ole Johan Andreassen på Nordlys. <i>Bilde:  Tore Stensvold</i>
Kaptein Ole Johan Andreassen på Nordlys. Bilde:  Tore Stensvold

- Samferdselsminister Solvik-Olsen bryter budsjettavtalen med Venstre for 2016 som slo fast at miljø skal vektes i alle anbud. Det er skuffende at Stortinget, og Venstre, ser ut til å akseptere at det skjer, sa SV-representant Arne Nevra etter møtet.

Han mener at regjeringen med manglende miljøkrav til Kystruten går glipp av en historisk mulighet til å gjøre Norge til en ledende miljønasjon i maritim sektor.

Arbeiderpartiet foreslo også en bonusordning som ikke klarte å samle opposisjonspartiene.

ESA og subsidier

Et av argumentene til Ketil Solvik-Olsen mot å endre anbudskriteriene, har vært at prosessen da vil forsinkes. I verste fall kunne de 34 havnene på strekningen Berge-Kirkenes miste sine daglige anløp av Hurtigruten.

Hurtigruten ved kai i Bergen. Et bunkersfartøy ligger ved siden av. Hurtigruten bruker marin diesel og ikke tungolje. <i>Bilde:  Wiki Commons</i>
Hurtigruten ved kai i Bergen. Et bunkersfartøy ligger ved siden av. Hurtigruten bruker marin diesel og ikke tungolje. Bilde:  Wiki Commons

Departementet har også vist til at ESA, konkurranseovervåkingsorganet til EFTA, bare så vidt har godtatt statlig innkjøp av transporttjenester som «ikke subsidier».

Departementet frykter også at tiden er for knapp til å utsette anbudsfristen. Allerede i løpet av våren må avtalen inngås dersom rederiene skal rekke å ha skip klare til anbudsoppstart.

Ifølge Zero kan en bonusordning introduseres uten at anbudsprosessen må settes på vent.

- Klimabonus er ikke en vesentlig endring og kan derfor introduseres før anbudsfristen utløper, sier Gjerset, og viser til paragraf 28 i Forskrift om offentlige anskaffelser

Eksperiment

Departementet har også argumentert med at Kystruteskipene ikke kan eksperimentere med ny og umoden teknologi.

De to ekspedisjonsskipene til Hurtigruten har satt av plass til 5 MWh batterier for 3-4 timers elektrisk seilas. <i>Bilde:  Rolls-Royce/Hurtigruten</i>
De to ekspedisjonsskipene til Hurtigruten har satt av plass til 5 MWh batterier for 3-4 timers elektrisk seilas. Bilde:  Rolls-Royce/Hurtigruten

Den maritime industrien er ikke enig. Det er blant annet fullt mulig å installere såpass store batteripakker at mange havner kan anløpes med elektrisk framdrift.

Hurtigruten ASAS bygger nå to ekspedisjonsskip ved Kleven der batterier på 1,36 MWh vil gi minst 30 minutters batteridrift. Det er satt av plass på Fridtjof Nansen Roald Amundsen til å oppgradere til 5 MWh batterikapasitet. Det kan gi 3-4 timer fullelektrisk seilas.

Etter at de to skipene ble prosjektert, er energitetthet på batterier økt og prisene gått ned. Den maritime klyngen ved NCE Maritime Clean Tech påpeker derfor at det uten problemer kan stilles større krav til de nye kystruteskipene.

Sjøfartsdirektoratet ser på muligheten for å forby forurensende skip å seile inn i utsatte fjorder, deriblant Geirangerfjorden og Trollfjorden. Begge inngår i Hurtigrutas turistprogram i dag.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.