Realfagslærerne i Norske Sivilingeniørers Forening mener at det er feil medisinering å gi allergiske barn enda mer av det allergifremmende.
- Løsningen på realfagskrisen i Norge er ikke å pine alle elevene gjennom nok et år med obligatorisk matte, dersom de ikke liker eller har anlegg for faget. Det er sløsing med ressurser, samtidig som det vil føre til flere skoletrøtte og umotiverte elever, hevder leder av faggruppen Realistene i NIF, Jan Thorstensen.
Derfor er NIF motstandere av at det innføres mer obligatorisk matte i videregående skole, slik Kvalitetsutvalget ønsker.
NIF-realistene vil heller at de som er virkelig motivert og lyst skal få mer og bedre undervisning.
Elever i første klasse ved videregående skole som skal ha studiekompetanse, velger i dag mellom to nivåer i matematikk. Det enkleste nivået er for de som ikke ønsker mer matte enn ett år.
Av disse elevene fikk ni av ti karakteren tre eller dårligere i 2002. Av de som valgte det vanskeligere nivået, var tilsvarende andel 54 prosent, viser tall fra den sentrale sensuren som Læringssenteret publiserer.
For å bedre matematikknivået foreslår Kvalitetsutvalget i sin innstilling å innføre nok et obligatorisk år med matte, i tillegg til det første året som allerede er obligatorisk. Det er ikke veien å gå.
I stedet mener NIF-Realistene at de elevene som ønsker å ta realfag og matematikk, skal få undervisningen bedre tilrettelagt.
- Ved å samle de interesserte elevene i egne realfagsklasser, vil lærerne lettere kunne tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. I tillegg vil elevene i større grad motivere hverandre, slik at de ikke mister interessen for realfag. Vi må unngå at tonen i klassen blir at matematikk er kjedelig, sier Thorstensen.
